Gjest Gjest_silje_* Skrevet 28. april 2009 #1 Skrevet 28. april 2009 Så har jeg bestemt meg for å gå fra kjæresten, etter 4 år sammen. Vært fire år med opp og nedturer som hos par flest, men jeg opplever å bli dårlig behandlet i mitt forhold. Har blitt slått flere ganger, blitt kalt de verste ting, tråkkes på og trues. Alt bare i perioder, andre perioder er han fantastisk mot meg. Vi har en unge på 11 mnd sammen. Egoistisk å gå fra han kanskje med tanke på ungen? Jeg har dårlig samvittighet som tenker å gå fra han. Han elsker meg, sier han, men hvordan kan han da behandle meg så respektløst? Har dårlig samvittighet både ovenfor han og ikke minst vår lille datter. Datteren fortener en fin familie. En mor og far, men hva om forholdene er som de er i hjemmet? Tenkt masse i det siste. Drømmer om en hverdag uten grusome krangler, redsel og usikkerhet ovenfor kjæresten. Tillitten mellom oss er vekk (andre kvinner innin bildet før) og han kan behandle meg som simpel dritt. Selv om jeg er mamma til barnet hans betyr ikke det at jeg må være hos han? Kanskje der er en mann der ute, som en gang i framtiden, vil behandle meg med den respekten jeg fortener? Er det ille tenke sånn?
Draven Skrevet 28. april 2009 #2 Skrevet 28. april 2009 Du trenger å komme deg bort fort. Det er ikke noe å tenke på engang. Egoistisk sier du? Det som er mer egoistisk er dersom du blir og utsetter barnet ditt for slike redsler som du vet barnet kommer til å oppleve. Tennk på deg selv, og tenk på alt du sparer ungen din for. Dersom du har familie å gå til, pakk og dra når ikke han er hjemme, eller dra til nærmeste krisesenter. Og for all del, bør du anmelde ham. Man må stå for at det er konsekvenser av det man gjør, hvis ikke blir det bare en annen han slår og plager.
Gjest TS Silje Skrevet 28. april 2009 #3 Skrevet 28. april 2009 Du trenger å komme deg bort fort. Det er ikke noe å tenke på engang. Egoistisk sier du? Det som er mer egoistisk er dersom du blir og utsetter barnet ditt for slike redsler som du vet barnet kommer til å oppleve. Tennk på deg selv, og tenk på alt du sparer ungen din for. Dersom du har familie å gå til, pakk og dra når ikke han er hjemme, eller dra til nærmeste krisesenter. Og for all del, bør du anmelde ham. Man må stå for at det er konsekvenser av det man gjør, hvis ikke blir det bare en annen han slår og plager. Ja, jeg kan ikke la det fortsette slik. Tenker også som du sier, at det kanskje er egoistisk å være her i forholdet i og med dette kommer til å gå utover henne også etterhvert. Men han er så god når han er god.. Han bare sliter så innmari med temperamentet sitt Går til ATV nå (Alternativ til vold). Psykoligtimer. Står respekt av at han velger oppsøke hjelp, men jeg tror igrunnen ikke på noe før jeg får se det. Han har aldri slått meg slik at det synes på meg. Er mer snakk om psykisk krenkelse. Dytter meg, kaller meg stygge ting (og det kan føles som det kommer helt utav det blå innimellom selv om at han mener jeg provoserer det fram). Jeg skammes over å ha blitt gravid med han, selv om jeg elsker barnet.. Gir meg dårlig samvittighet den følelsen der også. Utad er han kjempesnill. De gode periodene så tenker jeg at jeg overdriver.. At han er da ikke SÅ ille.. Men så skjer det noe ille igjen og jeg havner på bånn atter en gang. Lille jenta vår har allerede opplevd to ganger at pappan er sint på mamman. Han skiter i om hun får det med seg. En gang skrek han mot meg her i stua og kastet sko etter meg mens hun lå på gulvet, en annen gang kom han og "angrep" meg i senga med kjeft mens hun lå ved siden av meg... Sånn kan jeg ikke ha det.. Har ikke familie her, m en gode venner.. Tenker å gå til familievernkontoret og NAV og snakke om rettene mine. Skal også i møte med psykoligen til samboeren til uka. Kommer til å ta opp hvordan jeg har det der.. Kanskje han kan råde meg til noe han som kjenner samboeren min sitt problem? uff.. synes dette er så vondt! Er et samvittighetsmenneske, om jeg kan si det slik. Tenker på alt og alle.. men er kanskje på tide å tenke litt på sitt eget beste nå?
Draven Skrevet 28. april 2009 #4 Skrevet 28. april 2009 Vel og bra at han tar imot hjelp, men sikre deg selv. Det er SÅ viktig. Har sett så mange eksempler på at ting som dette sklir ut. Ta vare på deg selv og datteren din, så finner du garantert en flott mann en dag som vil behandle deg med den kjærlighet og respekt både du og alle andre fortjener. Lykke til:)
Gjest TS Silje Skrevet 28. april 2009 #5 Skrevet 28. april 2009 Bare dytter denne opp litt igjen. Føler meg så forvirra og usikker , for ikke å glemme mislykket for tiden ikke artig! ....
Draven Skrevet 28. april 2009 #6 Skrevet 28. april 2009 Ikke du som er mislykket. Du har allerede valgt, nå er det bare å gjennomføre. Hadde du ikke hatt følelser hadde det vært rart:)
pøbelsara Skrevet 29. april 2009 #7 Skrevet 29. april 2009 Bare dytter denne opp litt igjen. Føler meg så forvirra og usikker , for ikke å glemme mislykket for tiden ikke artig! .... Når du skal til samtale hos ATV er det viktig at du ikke "beskytter" ham - dvs. at du må fortelle hvordan han faktisk er på det verste. Det er typisk for folk som bruker vold at de rasjonaliserer, bagatelliserer og rettferdiggjør voldsbruken sin, så det er viktig at du er ærlig når du kommer dit. Selv om du synes at det er å snakke stygt om en kjæreste som kan være snill og herlig til tider. Hvis han skal kunne få god hjelp hos ATV, er det viktig at de vet om din oppfatning av hvordan ting er også. Ellers vil jeg bare gi deg en klem. Jeg har vært der hvor du er, og det er fryktlig vondt og vanskelig. Og det er ikke din feil. Det er hans valg å bruke vold, og hans ansvar å endre på dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå