Stor Aldersforskjell?

[Gjest Northstar_]

Hei

Jeg har prøvd å logge meg inn, men fikk det ikke til. Jeg har nemlig et lite delikat problem... Jeg var på ferie for en liten stund siden og møtte som seg hør og bør en utroooolig nydelig gutt. Problemet er at han bor på Andre siden av jorden og er allt for ung for meg! Vi møttes i Nederland og han bor i Australia. Han er bare 20 år mens jeg er 28 år og nesten gammel dame.

Jeg føler meg ikke så veldig gammel for alderen, men når jeg tenker på alderen hans så føler jeg meg ikke ung heller. Han er ganske voksen for alderen, og sier han bare har vært sammen med jenter på min alder? Det får meg jo til å tenke litt det også... :cry:

Jeg reiser til Amsterdam for å besøke han om 2 uker, men blir ikke kvitt tanken på at jeg gjør noe overilt... Han skriver de mest vidunderlige kjærlighetsbrev til meg, og er jeg bare forelsket i oppmerksomheten? Men hvis det bare er oppmerksomheten det her er snakk om, så hvorfor slår hjertet mitt hvergang jeg hører fra han? Hvorfor er jeg så svett i håndflatene? :oops:

Han har også bestilt bilett for å komme til Norge om 1 1/2 mnd og det før jeg har vært og besøkt han igjen... Fikk litt panikk av det også :o

Noen som kan si noe om forhold med så stor aldersforskjell gale veien?

Hver så snill og del deres erfaringer og synspunkter med meg. Uansett om de er possitive eller negative...

:-? Northy :-?

[Achmed]

Det høres jo ut som hjertet ditt vet hva det vil.... Synes du skal la han komme hit, og så finner du ut av hva du vil når det oppholdet går mot slutten.

Jeg tenkte litt på det at du sikkert ikke hadde hatt vondt av å reise ned og bo i Australia en stund, men så kom jeg på at dere jo kunne møtes på midten, og dermed dro jeg ned min gamle globus. Hvor midt mellom blir, avhengiger litt av hvor dere bor, men jeg tok utgangspunkt at du bor i Oslo, og at han bor i Sidney. (Det bor jo flest på vestkysten, og Sidney ligger dessuten midt mellom Brisbane og Melbourne.)

For å regne sånn midt mellom, kan du jo regne to veier, enten østover (den kortest mulige veien) eller vestover (den absolutt lengste veien) Du kan jo forsåvidt reise mange andre veier også, men jeg tok for enkelthets skyld disse to. Velger du øst, er finner du halvveis omtrent oppe i Thilands nord-vestlige hjørne. Tailand er et bra sted. Jeg ønsker meg absolutt tilbake dit. Drar du motsatt vei, noe som er den absolutt lengste turen du kan få, havner du litt litt nord-øst for Tuamotu-øyene. Fatu Hiva, som jeg med et dårlig øyemål regnet til å være den nermeste øya der ute i stillehavet, høres ut til å være en fin øy. Ifølge Tahiti Traveler bor det 631 mennesker på den 80 kvadratkilometer store øya. Så vet du det.

[chimp]

Skjønner ikke problemet..... :o Gale veien???? D er åtte!!! år du snakker. Hvis han hadde vært 28 og du 20, hadde du overhodet reflektert over d????

[Nelle]

Jeg er 33, og kjæresten min er 20. I tillegg bor vi ca. 60 mil fra hverandre (jeg vet, jeg vet -ikke like langt som Norge - Australia, men dog...). Jeg har så og si ikke hørt en eneste kommentar om at folk har reagert på aldersforskjellen mellom oss (bortsett fra en venninne som innrømmet at hun hadde fått "helt hakeslipp" da hun hørte alderen på den nye kjæresten min), og jeg tenker for meg selv: Så fint vi har det sammen, så fint vi får forholdet vårt til å funke -til tross for både aldersforskjell og avstand, da er det faen meg verdt å satse på! Vi har det utrolig fint sammen, har mye til felles og trives rett og slett i lag. Han kan vel ikke akkurat sies å være noen "gjennomsnittelig" 20-åring og jeg er vel ikke akkurat heller noen "gjennomsnittelig" 33-åring. Uansett har jeg iallfall bestemt meg for at så lenge vi har det fint sammen og har lyst til å være sammen, så gir jeg fullstendig faen i hva andre sier om saken -for andre har nemlig ingenting med hvem jeg er sammen og hvor gammel han er. Det blir bare for dumt om jeg skal nekte meg selv å ha det fint sammen med en gutt bare fordi andre menneser synes aldersforskjellen blir "rar" og "gal".

Derfor: Ikke la muligheten gå fra deg. Tenk om han er like fin for deg som min kjæreste er for meg? Møt ham!!

Klem,

Nelle

[Livets datter]

jeg er 28 år og nesten gammel dame.

Nei, fy! Jeg er 28, og ikke i NÆRHETEN av å være en gammel dame!

[aline]

Nærmer deg ikke gammel dame engang du da! :fy:

Synes du skal ta imot følelsene jeg, slutte å tenke fornuftig og prøve å overanalysere hva som kan oppfattes som lurt/dumt/galt i alle andres øyne, og bare føle!

Dere taper jo ikke noe på å se om dere kan ha det fint sammen, ja det koster litt å reise frem og tilbake mellom hverandre, men er det ikke verd det allikevel? For å gi noe som føles deilig en real sjanse?

Hvor ofte føler du det slik du gjør nå? Er det ikke hver dag, så kast deg ut i det!

Nyt hvert øyeblikk.

[Gjest gutt20]

Jeg er 20 år og en dame på 28 hadde smakt bra det! Tror gutter på min alder liker dem eldre... problemet er bare at det varer ikke... når vi kommer til de 30 så vil vi sikkert like dem yngre...

[Gjest Northstar_]

Nærmer deg ikke gammel dame engang du da!  :fy:

Aline Jeg mener ikke at jeg ER gammel, men at jeg føler meg gammel i forhold til han når jeg tenker på alderen hans... Det var tydelig på mine venner at de ikke syntes noe om alderen hans, selv om jeg vet at de støtter meg uansett... Nå skal det også nevnes at de aldri har møtt han.

Jeg klarer ikke å stoppe å tenke på han, samtidig at jeg ikke klarer å legge fra meg alle hindrene... Takk for alle svar forresten!

:yy: Northy :yy:

[OppNed]

Mener du...seriøst...at du vil ha en avstemning om hvorvidt du skal satse på typen din eller ikke?

Lamslått...

Maiken

[Gjest Northstar_]

Mener du...seriøst...at du vil ha en avstemning om hvorvidt du skal satse på typen din eller ikke?

Maiken da tror jeg du har missforstått...

For det første så er dette en gutt jeg har møtt en helg på ferie, men som jeg likte veldig godt. Og avstemningen var for å se hva andre hadde gjort i samme situasjon og hvordan stemningen var rundt aldersforskjellen mellom oss. Burde jeg satse alt og møte han igjen... eller glemme det?

Jeg håper du skjønner at man er skeptisk i en slik setting. Selv om følsene sier at du bare har lyst til å treffe han igjen, så sier fornuften noe annet.

:yy: Northy :yy:

[OppNed]

Å...da misforstod jeg vel litt, ja.

For å svare på det, så synes jeg ikke at en aldersforskjell mellom 20-28 betyr noe. Det som kanskje betyr noe (ville gjort for min del ihvertfall) var hvis livssituasjonen var vesentlig annerledes. Sett at du hadde flere unger f.eks, og han var mer opptatt av sus og dus og total frihet til å partisere og dundre ivei. Det er vel slike ting som ofte gjør at aldersforskjell blir en faktor, tror du ikke?

Nå har jeg aldri, aldri hatt dragning mot yngre gutter, av den enkle grunn at jeg ikke har møtt gutter som var mye yngre enn meg selv som har levd opp til min standard på mentale egenskaper. Høres kanskje rart ut, men det er faktisk slik. Må ha noen å bryne meg på. Og det betyr så mye for meg, at de fleste yngre gutter har falt gjennom pga manglende erfaring og manglende evne til å forstå mine prioriteringer.

Men slike ting kan jo være tilfeldigheter, ikke sant?

Synes ikke du gjør noe overilt ved å møte ham igjen. Overhodet ikke. Hvis du lar være, så vil du jo aldri få de svarene du leter etter, vil du vel? Da vil du vel bare sitte igjen med en tvil. Reis da vel, møt ham igjen, og ta på deg noen fornuftsbriller når du treffer ham. Lytt på ham, dann deg et bilde av ham som menneske og type. Det er jo åpenbart at han er fascinert av deg også, og at aldersforskjellen ikke betyr noe for ham.

Kanskje han tenker mer som meg, ikke sant? At erfaringene hans sier at litt mer voksne jenter har mer å gi ham som menneske enn de som han har møtt som er yngre?

Hvorfor du svetter i håndflatene? Hvorfor hjertet ditt slår?

Fordi du er forelsket, vel Kos deg nå med forelskelsen og forventningssuget. Ikke tenk så langt frem i tid. Lev livet, jente. Du er da bare 28 år. Din unghoppe!!!

Du ble vel ikke noe klokere av dette, men sender allikevel.

Lykke til da.

Klem Maiken

[Gjest Anonymous]

Kjærlighet har ingen alder

Hva om du faktisk slipper fra deg den perfekte mannen for deg bare fordi han er noen år yngre enn deg?

Ta tiden til hjelp og se hva det utvikler seg til, for det første kjenner du ikke typen godt nok, og bør gi det litt tid. For det andre kan han faktisk være mye mer moden for alderen sin enn det du tror. jeg var en gang sammen med en mann som var 16 år eldre enn meg, men i mange tilfeller skulle en tro at jeg var den eldste. Han er i dag 50 år, men oppfører seg fortsatt som en liten unge enkelte ganger. Alderen kan ikke stoppe en om det er den ekte kjærligheten og egentlig bør du finne ut mer om han før du gir slipp på han. Det kan jo være du finner ut etter en liten stund at han ikke var noe for deg, men da har du prøvd i alle fall. Men om du ikke gir det en sjangse kan du risikere å gå lenge og angre felt på at du ikke ga det en sjangse.

Ønsker deg lykke til og husk kjærlighet ha ringen alder

[Nelle]

Nå har jeg aldri, aldri hatt dragning mot yngre gutter, av den enkle grunn at jeg ikke har møtt gutter som var mye yngre enn meg selv som har levd opp til min standard på mentale egenskaper. Høres kanskje rart ut, men det er faktisk slik. Må ha noen å bryne meg på. Og det betyr så mye for meg, at de fleste yngre gutter har falt gjennom pga manglende erfaring og manglende evne til å forstå mine prioriteringer.

Jeg er forholdsvis kresen på mentale egenskaper hos en gutt/mann, og må vel også kunne si at det er uhyre sjelden jeg treffer noen som lever opp til den standard jeg setter på nettopp dette. Tro det eller ei, men nå har jeg faktisk møtt en. Han er 20 år, og 13 år yngre enn meg. Jeg tror jeg nevner det i innlegget mitt ovenfor, men det skader ikke å gjenta: Jeg gir fullestendig faen i hva andre måtte si om meg og det forholdet jeg har valgt å gå inn i. Det er MEG og MINE følelser det gjelder, og ingenting andre har noe med. Alder er et tall, personlighet derimot -det er noe HELT annet. Man kan være dønn barnslig og fullstendig uinteressant som 20-åring (jeg kjenner flere), men man kan også være dønn barnslig og fullstendig uinteressant som både 30, 40 og 50-åring (jeg kjenner enda flere). Og motsatt selvfølgelig.

Klem,

Nelle

[OppNed]

Jo, tror nok du har mye rett i det, Nelle. Som sagt, så beror vel mye på tilfeldigheter, og ikke minst det å gi andre en sjanse.

Fytterakker'n...skal være enig i at det finnes godt voksne folk som besitter egenskaper som ikke står i stil til alderen. Ansvarsløse, trangsynte og stagnerte mennesker.

Maiken

[Gjest Fuglehue]

Nei er du gal. Selv er jeg 17 og sammen med en på 23 men de 6 årene syns jeg ikke skiller oss, tenker ikke over det engang. Så om dere er ganske like til sinns sier vel det seg selv at dere hører sammen?

[Gjest Anonymous]

Alder betyr ingenting..Finnes da de som bor hjemme hos mamma og som aldri har opplevd noe når de er over 30 også.

[Gjest Northstar_]

Nå har jeg aldri, aldri hatt dragning mot yngre gutter, av den enkle grunn at jeg ikke har møtt gutter som var mye yngre enn meg selv som har levd opp til min standard på mentale egenskaper.

Hei

Som Maiken og Nelle påpeker så er jeg veldig enig i at mentalt nivå har utrolig mye å si for at et forhold skal fungere. Og dette er vel hovedgrunnen til at jeg er så skeptisk som jeg er. Det skal sies at når han først fortalte meg hvor gammel han var, så holdt jeg på å dette av stolen (fanget hans). Og ble egentlig litt lei meg… tenkte vel noe som at pokker til UFLAKS. Men så kom jeg på at jeg var på ferie, og det ikke ville spille noen rolle allikevel, han bor jo ikke i Norge! Men dess mer tid jeg tilbrakte med han dess mer likte jeg han. Han ser og oppfører seg som han er mye eldre, og når sant skulle sies så hadde jeg vel tippet at han var i slutten av 20 årene, ikke så mange årene unna 30… men så lurt kan man bli. :blunke:

Jeg har aldri datet eller hatt noe gående med en som har vært flere år yngre enn meg før, og må si at dette er en ny erfaring for meg også. Tidligere så har jeg vel heller vært sammen med gutter/menn som er noen år eldre enn meg. Det hender jo at jeg møter på folk som er 20 eller ser på andre 20 åringer rundt meg og tenker for meg selv, at det er helt utenkelig at de er like gamle som min lille flamme. Jeg tror ikke at man kan sette seg helt i en slik situasjon før du er der. Takk igjen for matnyttige svar!

Det var vel litt deilig for meg personlig å høre at de fleste er lite dømmende når det kommer til alder. Selv om man alltid sier at du ikke skal bry deg om hva andre sier, så spiller det en stor rolle hva venner og familie sier. Jeg må vel innrømme at jeg har blitt så voksen at jeg absolutt ser at venner og families meninger har en påvirkning på mine beslutninger i mange tilfeller.

Nå reiser jeg forresten om ikke så veldig lenge og gleder meg vanvittig til å se han igjen!

:yy: Northy :yy:

[Nelle]

Hei igjen Northy! Håper du får en kjempefin tur, og noen fine dager med den nye flammen din. Uansett hvordan det nå måtte ende opp, altså om dere blir kjærester eller ikke, så kan du jo tenke som så at du har iallfall hatt noen veldig fine opplevelser i lag med ham!

Når det gjelder fordommer og "dømming" så er det nok sånn at mange synes det er rart med "store" aldersforskjeller den "gale" veien. Jeg for min del visste ikke helt hvordan jeg skulle fortelle det til foreldrene mine, men jeg bare sa det -sånn der "Han er 20 år, altså -men jeg liker ham veldig godt og vi har det fint sammen". Er egentlig litt overrasket (og skuffet? Hehe...) over at de ikke reagerte mer enn de gjorde. For å være helt ærlig så tror jeg de største fordommene kommer fra en selv. Det er så altfor lett å tenke "Hva tenker andre?", "ser andre at det er en åpenbar aldersforskjell her?" -og så føler man seg kanskje litt dum osv. Kanskje man er redd for at andre skal oppfatte en som en person midt i en eller annen slags alderskrise -at man er desp etter å "forbli ung". Det er en tråd her inne som heter "Eldre kvinner yngre menn" eller noe i den duren -enkelte av innleggene der inne gjør det jo ikke akkurat lett...

Jeg for min del er vel kanskje inne i en litt overfølsom periode akkurat nå -hm... nettopp slutta å røyke, lagt på meg litt etter det osv. Jeg ser på meg selv i speilet, legger merke til de små rynkene mine rundt øynene og er redd for at han skal se dem, og tenke at jeg er gammel osv. Kanskje det er sånn at man lettere føler seg gammel (som i "gamlere enn man egentlig er") når man har så ung kjæreste? Kanskje av og til iallfall? Æsj -det var da voldsomt så "betro meg og brette ut tankene"-humør jeg var i idag, da... Som sagt er jeg nok inne i en litt småkjip periode...

*sukk*

Nelle

[Joey]

Min elskede samboer og jeg er skilt av ynkelige 12 år, kein problem. Bare ikke tenk på sånne ting som:

"Da jeg var russ var han en av de ungene jeg ga russekort til!"

Sorry, sorry, I am not helping....

[Nelle]

"Da jeg var russ var han en av de ungene jeg ga russekort til!"

Morsomt, Fysio! Hehe... Da jeg var russ VAR han faktisk en liten unge som jeg helt sikkert ville ha gitt russekort om han hadde spurt meg om det. Hehe...

Nelle