Dårlig hukommelse...

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg har i lang tid vært plaget av dårlig hukommelse, en følelse av at jeg er i febertåke hele tiden.

Jeg husker ikke hva som skjedde i går, f.eks.

Jeg blander ting når jeg prøver å huske noe, og det er vanskelig å vite hva som er reelt og hva som kan være noe jeg har drømt, alt er på lik linje.

Har jo selvfølgelig tatt dette opp med lege, flere leger faktisk, men de tar det ikke på alvor. Veldig frustrerende da det føles ut som om jeg dør som person.

Vet ikke om det kan ha noe å si, men jeg har fått påvist blodmangel og veldig høyt b12. (Tar medisin for bl. mangel)

Jeg er ikke i jobb pga depresjoner og angst, men dette har jeg ikke mer.

Uansett hadde det vært umulig å jobbe sånn som det er nå.

Noen ide om hva dette kan være ?

[Gjest TS]

Vil legge til at jeg er ute av depresjoner og angst fordi jeg ikke føler noe inni denne tåka.

Det kan vel ikke være demens, da jeg bare er 20 ?

Kan det ha noen sammenheng med allergier?

Det kan være innbilning, men jeg føler at melk dytter meg bittelitt ut i verden igjen, skjønner ikke hvorfor dette skulle ha noen sammenheng, men...

Tar forøvrig også tran hver dag... Har et sunt kosthold.

[Gjest Gjest]

Vet du om det er andre matvarer som dytter deg "tilbake i verden"? Når du sier melk tenker jeg at annet med mye sukker kan ha liknende effekt. Hva som ligger bak det igjen av årsaker vet jeg dessverre ikke noe om, men det kunne antagelig vært interessant å måle blodsukker (ta en belastningstest?), hvis du oppdager at det er en sammenheng.

Jeg vet ikke hvordan det er med b12 og for høye nivåer, det ville jeg snakket med lege om. Men b-vitaminer går for å være rimelig ufarlige i hvert fall, det som er interessant er kanskje hva årsakene kan være. Eller å få avkreftet at det er noen sammenheng.

Dersom du er allergisk eller mistenker allergi - få det testet og prøv medisiner.

Ellers - se an hvordan du føler deg når jernnivået blir bedre. Jernmangel kan godt gi hukommelsesproblemer!

Jeg tror sjansen er ekstremt liten for demens i hvert fall

Ellers har jeg hatt det litt sånn en periode, da jeg hadde/har helt ødelagt stressterskel. Når man først tåler lite stress reagerer man sterkt på nesten "alt" av stimuli, både fysisk og psykisk, også ting man har et mer positivt forhold til ellers (kaffe, sukker, alkohol, glede/forventning/spenning). Stressterskelen din kan utmerket godt ha blitt brutt ned av angsten og depresjonen, eller langvarig stress kan være en av årsakene til disse lidelsene. Har du generalisert angstlidelse er det f eks vanlig at kroppen er stresset "jevnt over", selv om det kanskje kan være til å holde ut "til vanlig". Det å ha problemer med hukommelsen er vanlig i tilknytning til både stresslidelser og depresjon, muligens angst også? At du føler deg i tåka og ikke føler noe synes jeg i seg selv høres ut som et symptom på at du ikke nødvendigvis er ute av depresjonen i hvert fall.

Får du noe behandling for det psykiske?

Forresten, uten at man skal trekke så sterke konklusjoner, kan man til en viss grad knytte allergi og autoimmune reaksjoner opp mot stress, noen ganger forverres allergi om kroppen er stresset (f eks pga røyking), og selve allergien gir jo også kroppen stress ved at den tror den er syk.

[Lumina]

jeg vet ikke så mye om det som blir skrevet her, men det jeg begynte og tenke på når du nevnte at du har hatt angst og depresjoner er at man får dårlig hukommelse når man sliter med det.

jeg har nemlig slitt med det selv og har også ganske dårlig hukommelse!

og vet av flere som har slitt med det samme som også har dårlig hukommelse, så det trenger ikke være værre enn det??

selv om man angsten og depresjonen er over nå, så kanskje det "henger igjen" etter det?

jeg har ikke så mye angst nå lengre som før, heller ikke depresjon. men hukommelsen er elendig!!! så kanskje det ligger noe der.

[Gjest Gjest]

Aner ikke hva det er men har selv slitt med hukommelsesproblemer i lengre tid. Akkupunktøren min satt en nål på galleblære merdianen som hjalp som bare det og ga meg kinesisk urtemedisin som hjelper enda mer. Han jobber på Tao i sandvika. Ellers finnes det en rekke urter som er bra for hukommelsen slik som brahmi

[Gjest gjest fra i sted]

Jeg lurer på hva slags behandling du har fått for depresjon/angst? Jeg tror ofte når man har slike diagnoser (eller symptomer) er kroppen i forsvar hele tiden, og man får gjerne diverse spenninger og fysiske plager, som gjerne sitter igjen selv om humøret letter. Som sagt har jeg slitt med stress, og noe som hjelper meg mye er å lære avspenningsteknikker, særlig sånne som får meg mer i kontakt med "verden", mer bakkekontakt og oppmerksomhet, ikke bare sånn "slapp av og lat som du er på en øde strand" (selv om det også hjelper kan det bidra til at man blir enda mindre oppmerksom på ytre ting).

Høres kanskje klisjefylt ut, men pusteteknikk (pust med magen, det er utrolig viktig) gode grounding meditations og noen gamle teknikker fra f eks qi gong eller yoga har mye for seg i den forbindelse. Man trenger på ingen måte knytte det til åndelige/overnaturlige ting heller, ei heller trenger man å lære masse før man får utbytte av det.

[Gjest fracture]

Glad jeg fant denne tråden her..

fordi jeg føler det samme oss deg, ts. har slete mye med angst & depesjon over lang tid (forholdsvis i sjul) som har gjort at jeg har vært ganske stressa selvom jeg ikke har kunnet sette fingeren på hva det har vært. har og veldig dårlig hukommelse, føler meg i en tåke som du sier :/

går i gruppeterapi med andre ungdommer m ulike problemer. men føler ikke jeg får så mye ut av det -tror egentlig ingen der gjør det, da nesten ingen har lyst til å si noe.. O.O og stemningen er rimelig rar.

føler det er så tabu å si det, jeg føler jeg har mista even til å tenke. tror det kan være pga stresset kanskje. :/ skal sette meg in n i visse avstressningstekknikker. det så hjelpsomt ut.

har også mistanke om allergi (cøliaki) so jeg skal sjekke meg for.

rart at du skrev det med melk, her føler jeg det mottsatte. har sluttet å drikke melk etter at jeg fant litt info om det da jeg søkte på diett og mat. føler meg mindre deprimert faktisk..

ønsker deg lykke til ihvertfall. får håpe det ordner seg for oss

[Gjest O]

Jeg har og hatt\ har elendig hukommelse og føler meg av og til i "tåka".

Irriterende og frustrerende er det.

Har vært på bunnen både fysisk og psykisk. Hvor nedturen dit kom snikende før det smalt fullstendig. Mye stress, frustrasjon og spenninger i mange år før det gikk helt på tverke da jeg også fikk problem med en fysisk skade.

Har tatt tid og mye krefter å "komme tilbake til livet" igjen.

Mine psykiske plager (depresjon, angst osv.) kommer som følge av lang og mye fysisk smerte.

Det eneste som setter meg tilbake nå, er når smertene blir for uholdbare så kroppen på en måte "kobler ut" og slipper angsten fri (på en måte,, føles slik)

Holder igjen alt jeg kan,,, men det er tøft til tider.

Sliter og veldig med hukommelsen. Kan være alt fra navn, ord, forklaringer. både små og store ting. Plutselig er det som hodet er helt tomt,, skikkelig ekkelt. Blir som å sitte i et vakum og kjempe seg ut..

Mest ekkelt når en sitter å prater med noen og plutselig ikke husker de enkleste ord..

Dement kommer vel ikke når en er under 40 vil jeg tro..

Hva som hjelper meg er å holde "hode i aktivitet". Leser bøker og på nett. Forsøker finne noe som en kan bruke hodet til.

Har ennå mye papirarbeid med å komme frem i helsenorge for å finne ut av ting, regelverk\ brudd på regelværk osv.

Har sloss med systemet hele tiden fra dag en. Men jeg tror,,, av hva jeg kan se nå er at det slitet faktisk har vært med på å holde meg oppe og (utrolig nok) selv om det også brøt meg mye ned.

Men det var et håndfast mål om "å få utrettet noe, komme videre,, sloss". Målet var jo å bli bra igjen på alle måter,, det er jo et fornuftig mål.

Har også mangel på Bvitamin, for min del er det mest B6. Ellers har jeg ikke fått undersøkt andre mangler.

Blodprosenter er høyre en den noengang har vært tidligere.

Har merket at fibromyaligen har vært værre da jeg var langt nede. Men bedrer seg når jeg er bedre. Det gjelder stort sett det meste.

Riktig som en her tidligere skriver om avslapnings øvelser, bakkekontakt osv. Holder mye på med slikt, og det hjelper. Pusteteknikk er alfaogomega for min del (hyperventilerer med en gang jeg får smerter)

Prøv å finn noe som engasjerer deg som du kan bruke hodet litt på for å "trimme" hukommelsen. Det har hjulpet mye for meg.

Tror jeg nå kan si at mine angst \depresjons plager er på et mer normalt nivå nå. Så lenge jeg ikke har fysiske smerter så går det greit. Men det blir nok sikkert både opp og nedturer av og til. Men nå hvet jeg hva det er, så det er greiere da.

Nå skal jeg forberede legetimen min. Skriver ned det jeg skal ta opp og undersøkelser jeg ønsker, med begrunnelser og forhistorie. (Har ny lege, den forrige ga blaffen i det meste)

Så er jeg sikker på at jeg ikke glemmer noe mens jeg er der.

[Gjest Gjest]

Prøv å finn noe som engasjerer deg som du kan bruke hodet litt på for å "trimme" hukommelsen. Det har hjulpet mye for meg.

Vil bare kommentere fint svar

Når det gjelder noe for å trimme hukommelsen og hjernen kan det være ting som kryssord eller sudoku om du ikke klarer å konsentrere seg om noe annet. Ikke legg lista for høyt så du mister motivasjonen. Ellers kan man prøve å huske enkle ting utenat (en kort handleliste f eks), eller hvor en gjenstand står og hvordan den ser ut? I tillegg til mer interessante ting selvsagt

Det med pust var virkelig en aha-opplevelse for meg. Jeg har i alle år gått og pustet med den øverste delen av overkroppen. Dette i kombinasjon med at jeg har gått og holdt masse mer eller mindre idiotiske, negative tanker for meg selv. Noen ganger når jeg har jogga sammen med samboern min, eller slitt med å få sove, har han rådet meg til å puste med magen, men jeg har bare ikke fått det til, og heller ikke prøvd grundig nok. Men da jeg satte meg ned og faktisk leste og så illustrasjoner av hvordan man kan gjøre det, var det veldig enkelt. Det bør nok holdes ved like ved at man fokuserer på det innimellom daglig, men jeg merker i hvert fall at jeg puster mye dypere av meg selv nå. Man blir liksom litt mer inne i seg selv når man får det til.

Håper du får den hjelpen du trenger, trådstarter. Selv om det er mye du kan gjøre selv for å bedre situasjonen din er det antagelig også lurt å snakke med noen (gjerne lege) om hva du bekymrer deg for, for å få en god forklaring og bli beroliget. Jeg har selv gått og kvernet på at noen symptomer jeg hadde "måtte" være alvorlige, men gikk ikke til lege før mange ting hadde hopet seg opp og det ikke var noen vei utenom - kjempelurt... legen kunne ganske raskt og etter noen blodprøver fortelle meg at jeg var frisk som en fisk. Derfor er det lurt å ta opp de tingene en virkelig går og bekymrer seg for

[Gjest Gjest]

Trene hukommelsen:

cogmed.com

Urter: brahmi, siberian ginseng, amerikansk ginseng, ayurvediske eller kinesiske blandingsurter for hjernen, bio biloba

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Jeg leser over flere ganger, ghh hater hodet mitt.

Prøver å finne noen urter, cogmed.com siden skjønte jeg ikke... Hehe.

[Gjest Gjest]

Vet du om det er andre matvarer som dytter deg "tilbake i verden"? Når du sier melk tenker jeg at annet med mye sukker kan ha liknende effekt. Hva som ligger bak det igjen av årsaker vet jeg dessverre ikke noe om, men det kunne antagelig vært interessant å måle blodsukker (ta en belastningstest?), hvis du oppdager at det er en sammenheng.

Mener du melkesukker da?

Jeg har prøvd med vanlig sukker faktisk, men det er ikke samme virkning...

Ellers har jeg hatt det litt sånn en periode, da jeg hadde/har helt ødelagt stressterskel. Når man først tåler lite stress reagerer man sterkt på nesten "alt" av stimuli, både fysisk og psykisk, også ting man har et mer positivt forhold til ellers (kaffe, sukker, alkohol, glede/forventning/spenning). Stressterskelen din kan utmerket godt ha blitt brutt ned av angsten og depresjonen, eller langvarig stress kan være en av årsakene til disse lidelsene. Har du generalisert angstlidelse er det f eks vanlig at kroppen er stresset "jevnt over", selv om det kanskje kan være til å holde ut "til vanlig". Det å ha problemer med hukommelsen er vanlig i tilknytning til både stresslidelser og depresjon, muligens angst også? At du føler deg i tåka og ikke føler noe synes jeg i seg selv høres ut som et symptom på at du ikke nødvendigvis er ute av depresjonen i hvert fall.

Får du noe behandling for det psykiske?

Ish, håper ikke dette er tilfelle... Jeg vil være over all den psykiske dritten nå... =/

Får ingen behandlig, jeg vil ikke fordi jeg ikke synes jeg trenger det.

[Gjest Gjest_Christoffer_*]

Tusen takk, denne tråden er genial. Sliter med det samme, har vært gjennom ett år med paranoia og angst (ikke depresjoner) bare å ha vært veldig sliten og lei. Hukommelsen henger litt etter og fører til at jeg er usikker på hva som har skjedd tidligere. men EGENTLIG så husker man det. Tenker man lenge og hardt nok så husker man det nesten uansett. Husk! de som sliter med dette, bare bli flink til å slappe av når man ikke husker noe ikke heng deg opp i det, og ikke la deg bli irritert (avspenning teknikker kan være hva som helst). Ikke la det utøve mer stress over kroppen. Vær positiv og la det være, gå etter instinktet det tar som oftest rett. Fortsett med ett godt kosthold, trening også hjelper utrolig på hukommelsen.

DETTE ORDNER SEG FOLKENS !