Ditt liv med kjæledyr

[Chakoya]

Hvordan er ditt liv blitt etter at du fikk deg et kjæledyr?

Før du fikk kjæledyr.

I tiden du hadde kjæledyr.

Etter kjæledyret er gått bort.

Enten det er hund, hest, katt, slange osv...

[Gjest Dog]

Åhhh etter jeg fikk meg hund har livet mitt blitt så fantastisk bra!!

Før var jeg mutters alene og nå har jeg verdens beste venn.

Det hjelper meg og komme meg mer ut. Vi går jo opp til 2-3 timers turer om dagen...

Det er nydelig rett og slett med hund!

Gruer meg til den dagen jeg mister min beste venn, men det håper jeg er lenge til!

[Vodecka]

Jeg har nok alltid hatt en eller annen form for dyr og håper jeg kan fortsette med det! Kan ikke se for meg ett liv uten dyrene mine.

[Gjest Gjest_Frida Frosk_*]

Jeg har nok alltid hatt en eller annen form for dyr og håper jeg kan fortsette med det! Kan ikke se for meg ett liv uten dyrene mine.

Men kanskje du kan se for deg to liv? Eller hva med tre? Kanskje fem?

[Gjest Gjest]

Men kanskje du kan se for deg to liv? Eller hva med tre? Kanskje fem?

nødvendig.............

Men uansett. Før jeg fikk hund hadde jeg for det første veldig lyst på hund! Jeg hadde et savn etter å ha hund, og følte i velig mange situasjoner at det manglet en hund. Men jeg hadde selvfølgelig mer frihet til å gjøre som jeg ville. Reise bort, sove leeenge om morgenen, bare ta en skikkelig lat dag i pysjen o.l. Men etter jeg fikk henne har jeg har aldri savna de tingene. Synes det er helt fantastisk å ha det selskapet hun gir, og alle små gledene i hverdagen hun gir. Gruer meg forferdelig til den dagen jeg mister henne..

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe liv uten kjæledyr vel. :D

Jeg kan egentlig ikke svare på denne, siden jeg har hatt dyr hele livet.

[Vodecka]

Men kanskje du kan se for deg to liv? Eller hva med tre? Kanskje fem?

Du er grunnen til at mange her inne syns det blir ett dårlig forum.

[la Flaca]

Du er grunnen til at mange her inne syns det blir ett dårlig forum.

Er det noe rart med meg siden jeg ikke tolker det innlegget der negativt i det hele tatt?

[Sort Pastill]

Jeg har alltid hatt dyr, så for meg er det ikke så lett å sette meg inn i tanken på å ikke ha dyr. Å leve med hunder (som jeg har nå, har tidligere bl.a hatt katt, hest, kaniner osv, og hest kommer igjen- så fort jeg får råd) gir meg så utrolig mye, rett og slett! Hundetrening (lydighet og spor pr i dag, bruks når ny hund kommer) er min hobby og fritidsaktivitet, turene hjelper meg til å holde meg i form, og så er de jo verdens beste selskap. Man blir bundet med hund, men det har aldri vært noe irritasjonsmoment hos meg, det er så til de grader verdt det! Det verste med å ha dyr er selvsagt ansvaret for å skulle bestemme når livet til den firbente skal avsluttes. Det er like vondt hver gang.

[Gjest Gjest]

Er det noe rart med meg siden jeg ikke tolker det innlegget der negativt i det hele tatt?

Ja...

Hun sier at det ikke er hyggelig med folk som hele tiden skal rette på ørsmå gram.feil. Det blir jo bare utrivelig og folk kvier seg kanskje for å skrive her inne. Kan vi ikke bare la denne tråden handle om det den skal, og de som elsker å rette opp i gramatikk hold dere til språkforumet!

[Gjest Mea Culpa]

Jeg har hatt kjaeledyr saa lenge jeg kan huske inntil 2006. I begynnelsen var det forsaavidt litt ok aa ikke ha noe dyr(hadde hund foer), men etterhvert begynte jeg aa savne det. Greide endelig aa faa overtalt sambis til anskaffe katt i fjor, og livet har forandret seg en del siden den tid. Jeg har alltid vaert skikkelig morragretten, absolutt hater aa staa opp, men naar jeg vaakner opp til en varm liten pelsdott som ligger paa sengen og maler klarer jeg ikke aa vaere sur. Det har i det hele tatt blitt mye hyggeligere i heimen takket vaere lille Gemma.

[Lyra]

Hadde katt da jeg var liten, ble helt knust da hu døde og tryglet mamma om å få ny, men det kom ikke på tale. Da jeg flytta på hybel fikk jeg med hamster. Han var mannevond som fy, men var allikevel glad i han, og han ga liv til stua der det ellers bare var meg. Nå har jeg og sambo kjøpt oss hus og endelig kunne vi ha katt (har ikke hatt lov i tidligere leiligheter), hu henta vi samme dagen som vi flytta inn selv. Kunne itte tenke meg et liv uten henne, hu kommer løpendes når jeg kommer hjem for å hilse på, og helst ligge en stund på fanget. Får en katt til om noen uker, er spent på åssen det går....

[Vodecka]

Ja...

Hun sier at det ikke er hyggelig med folk som hele tiden skal rette på ørsmå gram.feil. Det blir jo bare utrivelig og folk kvier seg kanskje for å skrive her inne. Kan vi ikke bare la denne tråden handle om det den skal, og de som elsker å rette opp i gramatikk hold dere til språkforumet!

Helt enig!

[Gjest Miam]

Når hunden min (familiehunden) døde for 3 år siden var jeg absolutt knust.. Og jeg tenker en del på han enda. Trist at han måtte avlives, men sånn er nå livets gang. Jeg har også vokst opp med dyr. Jeg har nemlig vært så heldig at jeg har vokst opp på gård! Der hadde vi en 8-9 kuer, kalver, og en 10-11 okser. I en periode hadde vi også to geiter. Så fikk vi hunden, og katter har vi alltid hatt. Det har vært kjempegøy å hatt dyr rundt seg, spesielt gårdsdriften hadde jeg mye gøy med, pluss det var lærerikt. Kunne ikke tenkt meg en annen oppvekst, og jeg håper mine fremtidige barn kan vokse opp på lignende måte

Etter hunden døde var det altså veldig tomt i heimen.. Helt bissart! Likte det ikke i det hele tatt. Litt over ett år etter hunden døde var jeg og søsteren min veldig klare for noe nytt dyreliv i huset, så når det kom et stort kattekull på en nabogård var vi raske med å gå å kikke på de! Så vi fikk to søsken, og de har vi ennå, de er ca 2 år Kjempekoselig med dyr igjen! Også skaffet jeg meg en liten dverghamster, men den er så mannevond at det ikke er gøy en gang! Men det er jo litt moro når den løper i hjulet og er litt crazy! Men gnager skal jeg ikke ha igjen

Nå bor jo ikke jeg hjemme i skoleåret, men jeg har store planer om å kjøpe cavalier king charles spaniel, så snart min kjære gir klarsignal for det. For, jeg er ikke interessert i å leve et liv uten dyr. Så greit er det!

Så der var min "livshistorie", hehe, håper det var et ok svar!

[desert_rose]

Jeg har hatt kjaeledyr saa lenge jeg kan huske inntil 2006. I begynnelsen var det forsaavidt litt ok aa ikke ha noe dyr(hadde hund foer), men etterhvert begynte jeg aa savne det. Greide endelig aa faa overtalt sambis til anskaffe katt i fjor, og livet har forandret seg en del siden den tid. Jeg har alltid vaert skikkelig morragretten, absolutt hater aa staa opp, men naar jeg vaakner opp til en varm liten pelsdott som ligger paa sengen og maler klarer jeg ikke aa vaere sur. Det har i det hele tatt blitt mye hyggeligere i heimen takket vaere lille Gemma.

[Chakoya]

Kjempe flotte svar fra dere hvor dere beskriver deres liv med kjæledyr

Dyr gjør utrolig mye med oss mennesker og gir oss veldig bra selskap!

Del gjerne mer

Jeg har selv også hatt opp gjennom årene mange kjæledyr.

Er oppvokst på en bondegård med sauer, hest, geiter, katter, hunder og kuer.

Har hatt naturen som nabo og ofte fått æren av å se de ville dyrene nærme også, og få en nærmere kikk på dem så nærme at de har havnet i mine armer. Men noe jeg er blitt ufattelig glad i det må være hunden!

Da første hunden vi hadde døde var jeg kjempe lei meg, men det tok ikke lang tid før jeg plutselig fant et valpekull. Jeg løp straks og spurte om vi ikke kunne være så snill å ha en ny hund siden den andre var blitt gammel og måtte avlives og de jeg bodde hos kunne rett og slett ikke si nei. Det var et savn hos dem og. Den hunden hadde vi i 10 år... Det var trist at den og måtte avlives etter mye hygge. Men slik blir tiden med hunder, de blir så mye fortere gamle enn oss.

Opp gjennom de 10 årene fikk den hunden 2 valpekull hvor vi beholdt 1 av hundene selv. Desverre måtte den og avlives etterhvert.

De jeg bodde hos har den dag i dag fått seg enda en ny hund. Jeg tror et liv uten hund er utenkelig for dem.

Har hund nå og det er så utrolig mye kos med hunden! Og de sjarmerendes øynene får meg til å måtte smile bredt hver eneste morgen. En logrende hale som lager lyd i gulvet ''dunk dunk dunk''. Da vet jeg han er glad!

Har alltid noen å strekke meg ut av senga for å klappe om morgenen og si : God morgen gutten min!!!

Hehe, nei nå ble jeg øm i hjertet mitt.

Når jeg tar på meg mine klær, sko og jakke skjønner han jeg skal ut uten han og han legger seg pent ned med spørrende øyne ''når kommer du hjem igjen?''.

De triste øynene kikker mot meg. Om jeg løfter opp turbåndet vet han at han skal få være med og steller seg allerede klar ved døren med ivrige øyne og energisk energi.

Når vi kommer ut skal det snuses overalt. Så masse spennende lukter og informasjon for han der ute! Jeg lar han få snuse seg rundt og suge til seg informasjonen luktene forteller han. Lar han få være hund

Det er en herlig tur når vi først går. Det spiller ingen rolle om det er sol eller regn.

Mange mennesker stopper oss på vår vei gjennom naturstiene og sier ''så pen hund du har, bra gemytt''. Så tar vi oss en hundeprat. Turene gjennom skogen har nå gjort oss til kjente personer som farer gjennom skogen. Hunden min har fått seg hundevenner han kjenner igjen som også farer i skogen som er kjente for oss.

Innimellom lar vi dem få leke på sin måte som hunder kan

Kan ikke annet enn å si det er så hyggelig!

[Gjest Fluksi]

Jeg har hatt kjaeledyr saa lenge jeg kan huske inntil 2006. I begynnelsen var det forsaavidt litt ok aa ikke ha noe dyr(hadde hund foer), men etterhvert begynte jeg aa savne det. Greide endelig aa faa overtalt sambis til anskaffe katt i fjor, og livet har forandret seg en del siden den tid. Jeg har alltid vaert skikkelig morragretten, absolutt hater aa staa opp, men naar jeg vaakner opp til en varm liten pelsdott som ligger paa sengen og maler klarer jeg ikke aa vaere sur. Det har i det hele tatt blitt mye hyggeligere i heimen takket vaere lille Gemma.

Hva slags rase er det i katta di?

Den er helt identisk med Lunapusen min og mora hennes er blanding mellom Abyssiner og Burmeser

[buttergirl]

Før jeg fikk meg katt gikk jeg alltid å lengtet etter det. Jeg synes det var litt kjedelig å være alene hjemme og det var ingen som kom og skulle ha kos og kjærlighe etter jobb og når jeg stod opp.

Nå har jeg jo en katt, og jeg er bare så utrolig glad i henne! Klarer ikke å beskrive hvor mye dette lille dyret betyr for meg ! :rødme:

Hun er der i huset uansett, kommer løpende når jeg roper på henne og løper rundt i hagen om jeg er ute. Hender til og med hun sover i sengen min, nede ved føttene ^^, Om jeg kjeder meg kan jeg gre pelsen hennes eller lage et lite ekstra god måltid for hun. Å ha katt har gitt meg mye!

Nå er heldigvis ikke min katt død, men jeg har hatt flere kaniner som døde da jeg var i 13 års alderen. Da gråt jeg hver kveld i nesten 2 måneder... er ille å miste et dyr du knytter deg så sterkt til!

[Gjest Gjest_Mira_*]

Livet mitt har blitt helt forandra,etter at vi fikk hund:)

Vi har en Cairn Terrier ved navn Mira,som er snart 10 mnd.

Samboeren min jobber i nordsjøen,og før var jeg mye alene i en by der jeg ikke kjenner noen.

Så fikk vi den elskede valpen våres,og livet har virkelig fått en ny mening.

Jeg gleder meg til å stå opp og møte en valp som blir sååå glad for å se meg(det til tross for at hun sover ved siden av meg hele natta,hehe)

Jeg gleder meg til å gå tur med hun,til å komme hjem i fra skole,rett og slett til å se hun hver eneste dag..

Jeg blir nesten sjokkert når vi fortalte folk at vi skulle få valp,dem "advarte" oss nesten,fordi man bli så bunden,det er mye ansvar og bla bla bla..

Ja,det er mye ansvar og ja,man blir bunden,men det er virkelig livets største lykke-og ingen ting over går det. Jeg er så knyttet til hun,at jeg klarer ikke å reise i fra hun nesten

Hun er min beste venn,og jeg savner IKKE livet sånn som det var før uten valp!

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Jeg har verdens deiligste og snilleste Cavalier - men vi har bestemt oss for at når han dør så skal vi ikke ha ny hund.

For det første så blir man veldig bundet - og for det andre - og det viktigste - den nye hunden vil aldri bli som ham - han kan ikke erstattes.