Snart tre år-slår

[Gjest Gjest_Meg_*]

I dag måtte jeg på butikken for melk og brød og poden på snart tre år måtte være med da far er på reise. Han hadde ikke sovet i barnehagen, og var såklart trett. Godterihyllene fristet, men jeg sa nei, ikke i dag. Så blir det hyling og skriking og bang- så slår han meg med flat hånd midt i trynet... Hundre folk rundt. Jeg bevarer roen, og får avledet ham, men faen så sinna jeg blir..... Og dette skjer ofte når han blir trøtt\sliten.

Tror vel det er flere barn som slår i den alderen, er det vanlig? Hva gjør man med dette? Er jo redd for at han denger barna i barnehagen og skal bli en skikkelig bølle..... Men får ikke de tilbakemeldingene fra barnehagen, altså, så det er vel bare jeg som overdriver.....eller?

[Arwen]

Vår toåring prøver seg innimellom, men det er skikkelig ikke greit å slå. Vi er strenge med henne uansett hvor vi er, bryr meg ikke om folk ser. Stort sett blir hun lei seg og skjønner hva hun har gjort og sier at man må kose i steden. Tror det er hennes måte å si unnskyld på.

[Gjest Purple Haze]

Små barn blir ofte fysiske når språket deres ikke strekker til. Da kan de slå, sparke, lugge, klore, bite i ren frustrasjon over å ikke bli forstått.

Det er viktig å være vennlig bestemt, og si at slik er ikke lov. Vær tydelig på det hver gang det skjer, så vil det avta etter som barnet forstår hvor grensen går.

[Gjest ts]

OK. Skjønner det. Men han har et veldig godt språk, og det er ikke alltid det er når han er frustrert han slår, men som oftest. Da vi kledde på pyjamas i sted, så koste vi og sang og jeg bøyde meg ned for å hente noe, og der bang-en midt i planeten. Trøster meg med at det er når han er trøtt da. Jeg pleier å holde hendene hans, få han til å se på meg, og sier at jeg ikke aksepterer slik slåing. Tror han forstår at han ikke skal slå, men han gjør det likevel...

[Vodecka]

Det er nok veldig normalt... Er som det skrives ovenfor her at de får lissom ikke uttrykket seg med språk, så da blir det å uttrykke det på annen måte. Min beit... Noen måler ungen sin på dørkarmen, jeg har arr etter bitemerker på høyrebeinet.

[girlypai]

Små barn blir ofte fysiske når språket deres ikke strekker til. Da kan de slå, sparke, lugge, klore, bite i ren frustrasjon over å ikke bli forstått.

Det er viktig å være vennlig bestemt, og si at slik er ikke lov. Vær tydelig på det hver gang det skjer, så vil det avta etter som barnet forstår hvor grensen går.

helt riktig.

dessuten kan du spøre om han gjør dette i barnehagen, og hva de gjør med saken. for hvis han har slutta, har deres metode fungert. og fått bukt med problemet.

jeg jobber som ped leder i en barnehage, og det som ofte skjer er at de små slår, de lærer at det er feil, men fortsetter med dette hjemme. foreldrene kan komme et år etter at de slutta med det i barnehagen og spøre om hva de skal gjøre for at barnet skal slutte å slå.

som sagt språket strekker ikke til, og frustrasjon og sinne blir for stort.

de prøver å slå for å se om de kan få viljen på denne måten.

men man må forklare at dette ikke er greit, og at man blir veldig lei seg fordi det gjør vondt.

men en annen ting er også å sette ord på det barnet føler. slik at barnet lærer seg dette.

ja jeg ser at du er sint, men nå ble også mamma sint, men også veldig lei seg, fordi det gjorde vondt. og forklar hvorfor han ikke fikk denne tingen. det er utrolig hva de forstår av grenser, så lenge ting blir forklart! og ikke bare "nei! du får ikke lov!"

pluss at man anerkjenner barnets følelser. det er barnets reaksjon som er "tabu", ikke følelsene hans. det er helt greit at han kan bli lei seg og sint. det skal han få lov til å føle. ingen kan frarøve han de følelsene der.

Endret 27. april 2009 av girlypai

[Elizia]

Fikk meg en tjatring av min 2.5 åring på butikken her om dagen også. Han slår når han blir sint eller hylskriker som en stukket gris. Gjør mitt beste for å roe han ned, på en bestemt måte. Men blir litt fortvila siden det ikke blir bedre. Forsøker være konsekvente, men det er som om det går inn det ene øret og ut det andre....