Jeg er så inderlig lei...

[Gjest Anonymous]

Jeg er en kvinne på 30 år,mann som er 34 år og ei flott jente på snart 8 år.Mannen min og jeg har bestemt oss for at lille Aurora ikke skal få noen søsken..Vi ønsker ikke flere barn...Dermed blir jeg så sint og lei når jeg hører fra venner,kolleger og familie at det vil vi angre på..!At vi kommer til å savne fler....Vel vi vil ikke ha fler...Men hva kan vi si,vi kan jo ikke skjelle dem ut heller...Vi har prøvd å si at det er faktisk ikke deres sak,men de bryr seg avlikevel...Jeg blir ganske såret,for vi får så mye gjennom Aurora og føler ikke andre behov..Noen tips til hvordan vi kan løse denne saken uten for mye pes om at vi er egoistiske osv?Dette plager oss veldig...

Hilsen Elisabeth og delvis Michael

[Gjest Anonymous]

hei

så synd å høre at dere har det slik! jeg blir også veldig sint når jeg hører det, for jeg er nemlig enebarn, og har hatt verdens beste oppvekst! jeg har aldri savnet søsken noengang! Heller syntes synd på alle veninnene som hadde masete lillebrødre eller kjeftete storesøstre..!!

Jeg har ingen barn så langt, men regner med at ett kommer til å holde i massevis. Og myten om at det er så fælt å være enebarn er bare å avkrefte med en gang!!

De eneste som sier dette er personer med mange søsken som ikke aner noenting om hvordan det er å være enebarn og få all oppmerksomheten til foreldrene alene....!!

Klart det er fint å ha søsken dersom man er gode venner, men man ser jo gang på gang hvordan familieforhold forandrer seg gjennom årene og bare ta f.eks en arvesak..... ikke alltid søsken er like gode venner etterpå.. (pappa og hans søster kom tidlig på kant

med hverandre..)

Det må ihvertfall være opp til en selv om man vil ha ett eller flere barn, og det er absolutt ikke trist å være enebarn.

Du får bare hilse fra meg neste gang noen kommenterer det. Og spør hva de vet om det å være enebarn

Stor klem fra vibekew

[@lfakrøll]

Hei Elisabeth!!

Vil bare først og fremst si at jeg respektere deres avgjørelse så absolutt. Problemet er vel at mange mennesker tar avgjørelser for deg, og synes og mener noe om alt. Selvfølgelig i beste mening - men det kan slå feil ut.

Synes det er flott at dere velger å ikke få flere barn, selv om det kanskje høres brutalt ut for de som kanskje ikke kan få barn! Dere velger å satse alt på å gi deres lille datter en trygg oppvekst hvor hun vil få alt fokus fra dere. Grunnen til at jeg synes dette er vel at jeg ofte ser eksempler på folk som rett og slett har barn for å følge et fastlagt mønster, hus, bil, stasjonsvogn, barn og hund. Slike folk irriterer meg litt - og mulig jeg erter på meg mennesker nå, men jeg står for det jeg sier, og er absolutt ikke ute etter å "ta noen". Men for meg virker det som om enkelte har barn pga. at det er en form for status.

Så Elisabeth, dette ble kanskje litt mye greier rundt grøten - og jeg har vel ikke kommet med noe særlig råd til deg og din mann. Men, all respekt for deres avgjørelse, og det synes jeg andre mennesker også skal være storsinnet til å forstå!!12

[Gjest Anonymous]

Kjære Elisabeth,

skjønner godt at du blir lei av denslags kommentarer!

Mitt råd er å avfeie videre diskusjon på området. Det går an å si at "slik er det bare", eller at du ikke gidder å diskutere saken nærmere.

Det kommer garantert til å oppfattes strengt etc - men det er de som maser sitt problem! Selv sparer du deg for en masse irritasjon.

Husk, du er i din fulle rett til å velge selv, og trenger ikke stå til rette for noen!

Symre

[Gjest Sissi]

Javel, så er det mange som "mener noe" om noe dere mener er privat. Og - det er privat hvor mange eller om etc. man vil ha barn, det er greit. Samtidig er det nå engang sånn at vi lever i et samfunn hvor man snakker sammen. Det er også et samfunn hvor det etterhvert er ganske mange krav om "åpenhet" om det meste, og vi flaskes opp på at det er sunt å "snakke om ting".

Hvis dere er fornøyde, hvorfor ikke bare si det da?? Er det nødvendig å lage et stort nummer ut av at folk spør? Tror du virkelig at alle som spør/kommenterer gjør det fordi de vil "bestemme" over deres liv? Det kan jo tenkes at folk spør av omsorg også, bl.a fordi man "skal snakke om alt" og en del vil sikkert vise at de er åpne for å snakke om evt. problemer med å få flere.

Det jeg prøver å få fram er at det blir nokså rart dersom det ikke skal være lov å spørre/kommentere noenting som har med barn å gjøre (få/ikke få, antall etc). Og sånn har jeg følelsen av at det etterhvert har blitt. Man kan ikke spørre noen som har været sammen/gift en stund om de ikke har tenkt å få barn, i tilfelle de ikke kan og "sånne spørsmål er sårende". Om noen har et eller ti barn så skal heller ikke det kommenteres på noe vis.

Jeg blir litt oppgitt over det hele, skjønner at man kan bli lei av at andre skal "blande seg", men syns også at grensene for hårsårhet er nokså snevre!

[Gjest Anonymous]

Kjære deg...

Jeg sier ikke at jeg blir sint på de som spør en gang,men når man spør gang på gang,de samme personene,da har man faktisk lov til å bli oppgitt...!Og jo,jeg har prøvd å si:"Sånn er det bare" eller " vi er faktisk nok førnøyd med jenta vi har fra før".Hvis en fremmed spør hogger jeg ikke hodet av personen,for han/hun vet jo ikke at jeg er lei av sånne typen spørsmål.Da bare svarer jeg høflig..Men når det gjentar seg og gjentar seg og blir et samtaletema på jobben og innad i familien,da har jeg rett til å reagere!

Hilsen Elisabeth

[Gjest Sissi]

Elisabeth, da misforsto jeg litt, fordi jeg oppfattet det dithen at du mente det absolutt ikke skulle spørres om. Skjønner selvsagt at du blir lei om det blir et samtaleemne i famile/jobb - det høres etter min mening nokså tullete ut. Jeg mente mer på det generelle om det er så fryktelig at man stiller sånn type spørsmål.

Folk som ikke hører etter/klarer å forholde seg til det man sier, da skjøenner jeg godt at du blir lei!

[Gjest Fiona]

Desverre er det bare sånn det er. Vi kan ikke få barn og har slitt veldig med den masingen om vi ikke skal få snart "har jo hus og mann og er snart 30, og ETTER DET går det jo ikke an å få barn". Som om det er så enkelt å styre det selv... Nå har saken løst seg og vi skal bli foreldre, det er bare det at når den 1 er kommet, så kommer masingen om når vi skal ha nestemann: "for man kan jo ikke bare ha EN, stakkars enebarn, sååå fint å ha søsken" osv. *sukk* Nei, man må vel bare forsøke å forklare så godt man kan, og håpe at NOEN lærer av det. Klarer man å få to til å forstå, som kanskje får to igjen til å forstå Jeg har selv ei venninne som ikke hører etter i det hele tatt, når jeg sier at jeg ikke kan få barn. Hun fortsetter å gnage om at jeg må forte meg, enkelte VIL bare ikke forstå!

Mvh Fiona