Snakke med barn i 3. persons talemåtegjør det og det"

[Gjest T]

Hvordan snakker dere med barna deres? Og hvorfor velger dere å snakke med dem på den måten?

[Arwen]

Vi prøver å ikke bruke tredjeperson på toåringen vår, men det er vanskelig siden hun gjør det. Hun har begynt å bruke jeg, meg og min nå så kanskje vi klarer å slutte nå også

Stort sett snakker vi så riktig som mulig til henne. Selv om hun for eksempel kaller yoghurt for joooort så sier vi konsekvent yoghurt på rett måte. Jeg synes på en måte at det er litt urettferdig at foreldrene bruker barnas uttale på ting når de snakker, når skal de lære å snakke riktig da?

[Gjest imli]

Snakker til ettåringen i 1.person, men han snakker jo ikke selv da

Har hørt at små barn tenker på seg selv i tredje person, uansett hvordan man snakker til dem, og derfor snakker de slik også. Tar noen år før de får et "jeg".

Endret 27. april 2009 av imli

[Arwen]

Noen år er vel litt å ta i... her er det noen uker siden "jeg" og "min" kom, og datteren min har ikke snakket såååå lenge.

[Gjest T]

Vi prøver å ikke bruke tredjeperson på toåringen vår, men det er vanskelig siden hun gjør det. Hun har begynt å bruke jeg, meg og min nå så kanskje vi klarer å slutte nå også

Stort sett snakker vi så riktig som mulig til henne. Selv om hun for eksempel kaller yoghurt for joooort så sier vi konsekvent yoghurt på rett måte. Jeg synes på en måte at det er litt urettferdig at foreldrene bruker barnas uttale på ting når de snakker, når skal de lære å snakke riktig da?

Nettopp! Det mener jeg også. Jeg kjenner mange som snakker med 5-åringene sine i tredjepersons. Hva er poenget med det? Er det snillere måte å¨snakke med barn på?

[Gjest Gjest]

Naboene mine snakker til sin 9 åring i 3. person. Feks; Nå skal mamma ut i hagen/nå skal pappa ut og handle osv osv. Når ungen er 9 år, syns jeg rett og slett det blir litt dumt :S

[Arwen]

Jeg tror man gjør det fordi man har lett for å "kopiere" den man snakker med. Vi synes hvertfall det er vanskelig til tross for at vi er bevisste på det. Har veldig lett for å si mamma skal ditt og pappa skal datt.

At folk snakker sånn til en femåring synes jeg er helt vanvittig. Greit at datteren min er tidlig ute med språk og språkforståelse, men sååå tidlig er hun ikke. Femåringer bør kunne bruke jeg og meg.

[Gjest T]

Naboene mine snakker til sin 9 åring i 3. person. Feks; Nå skal mamma ut i hagen/nå skal pappa ut og handle osv osv. Når ungen er 9 år, syns jeg rett og slett det blir litt dumt :S

Trodde det var bare meg som reagerte på det.

[Gjest T]

Jeg tror man gjør det fordi man har lett for å "kopiere" den man snakker med. Vi synes hvertfall det er vanskelig til tross for at vi er bevisste på det. Har veldig lett for å si mamma skal ditt og pappa skal datt.

At folk snakker sånn til en femåring synes jeg er helt vanvittig. Greit at datteren min er tidlig ute med språk og språkforståelse, men sååå tidlig er hun ikke. Femåringer bør kunne bruke jeg og meg.

Disse er barn som snakker perfekt. Men foreldrene velger bevistt til å bruke 3. person HELE TIDEN! Bruker ikke ordet "jeg" en eneste gang! Synes det er nesten galskap!

[Susan Sto Helit]

Vi snakket i 3. person til lillegutten da han var mindre.

Enkelt og gret fordi han ikke hadde noe begrep på verken "jeg", "meg" eller andre slike ord.

Dessuten måtte vi jo omtale han ved navn, så han forsto at det var det han het, og ikke "du".

Men ettersom han har begynt å prate mer og mer selv, så utvidet vi vokabularet. Og nå når han nærmer seg 2 1/2 år, så snakker vi mest til han på samme måte som vi snakker til voksne. (Ikke alltid, men mest.)

Regner med at jo større han blir, jo mer naturlig vil det være å snakke voksent til han.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Da sønnen var baby så snakket jeg til han i 3. person hele tiden tror jeg. Det var ikke et bevisst valg jeg tok, men det bare ble sånn. På samme måte som at toneleiet i stemmen min ble lysere og mer syngende. Rart egentlig, for det bare ble sånn.

Nå er gutten over 4 år og jeg skal innrømme at jeg av og til tar meg i å snakke til han i 3. person fremdeles. Det skjer kun av og til nå, og det er heller ikke noe jeg har valgt bevisst. Jeg tror det henger sammen med at han selv snakker til meg i 3. person av og til, men stort sett snakker han i 1. person nå, tror jeg. Hmmm.

Bra tråd! Nå skal jeg jammen bli mer bevisst på dette Takk!

Mor

[Gjest T]

Da sønnen var baby så snakket jeg til han i 3. person hele tiden tror jeg. Det var ikke et bevisst valg jeg tok, men det bare ble sånn. På samme måte som at toneleiet i stemmen min ble lysere og mer syngende. Rart egentlig, for det bare ble sånn.

Nå er gutten over 4 år og jeg skal innrømme at jeg av og til tar meg i å snakke til han i 3. person fremdeles. Det skjer kun av og til nå, og det er heller ikke noe jeg har valgt bevisst. Jeg tror det henger sammen med at han selv snakker til meg i 3. person av og til, men stort sett snakker han i 1. person nå, tror jeg. Hmmm.

Bra tråd! Nå skal jeg jammen bli mer bevisst på dette Takk!

Mor

Når man ikke er bevisst på det og det skjer bare av og til er det mer forståelig.

Barna jeg snakker om snakker i 1. persons. De snakket i tredje da de var bittesmå, men slutta med det da de var 2,5 eller noe sånt. Jeg syns de er viktig at foreldrene snakker voksent med barna, de forstår det tross alt!

[Gjest hoppsannsa]

Min mor snakker fremdeles til meg i 3 person, og jeg er 27 Gjør det til mine unger selv merker jeg, men prøver å la være fordi det er så plagsomt å høre på mamma

[Gjest Gjest]

Snakker til både halvannet åringen og treåringen i 1.person. Synes alt annet høres teit ut.....

[Gjest Gjest]

Mine barn er 7 og 14 år. Min mann kaller seg alltid pappa. Irriterer meg grenseløst, men han skjønner det ikke. synes det hørest dumt ut.