Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #1 Skrevet 26. april 2009 er litt usikker her nå, hvordan merker man egentlig at det er på tide og ende et langvarig forhold?? Noen erfaringer? Hva man bør se etter??
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #2 Skrevet 26. april 2009 Den dagen du ikke blir såret og ikke bryr deg, ja da er det slutt.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #3 Skrevet 26. april 2009 Den dagen du ikke blir såret og ikke bryr deg, ja da er det slutt. At man blir såret i forhold er heller det som gjør at det er slutt. Man skal ha det bra med sin kjære...
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #4 Skrevet 26. april 2009 Kvinnene stikker alltid, så for mennene er det kun et spørsmål om å sikre verdier, alt av verdi må sikres, her benyttes utenlandske bankkonti, suspekte forsikringer osv. Jeg hadde en kone, merket at hun begynte å bli rastløs, skjønte jo hva som var i gjære, vi hadde jo det flotte huset, 3 biler, hytte, båt, you name it, vi hadde det, samt 3 barn. Hun jobbet som resepsjonist, jeg var selvstendig næringsdrivende som gjorde det jævla bra. Så dere kan jo bare lure på hvem som hadde betalt for gildet. Men hadde det ikke vært for mine forberedelser hadde hun stjelt rubbel og bit. Jeg kom hjem fra jobb en onsdag ettermiddag for 3 år siden, låsen var skiftet. Hva? Nøkkelen går ikke inn? Mobilen min ringte, jeg svarte, og ja, det var hennes skilsmisseadvokat. Det gikk lenge fint for henne, og jeg så henne ikke igjen før i retten 13 uker etterpå, hun hadde stevnet meg. Hvorfor tror dere? Jo fordi huset var pantelånt dens markedsverdi, hytta, båten og bilene likeså. Jeg hadde sagt opp forsikringene på bil og båt, båten sank på brygga, bilen kjørte jeg av veien med. Enkeltmannsforetaket mitt var blitt til et AS, min far eide alle aksjene, jeg var bare ansatt. Etter at boet var gjort opp satt vi med 1,3 millioner igjen i gjeld hver av oss. Jeg gjorde et par "konsulentoppdrag" for far og ble gjeldsfri, kjøpet igjen firmaet og fikk meg etter 3 måneder en passelig romslig enebolig fra 2003. Hun, vel hun bor i en kommunal bolig med 2 soverom, har 1,3 millioner i gjeld og eier ingenting. Det hadde hun ikke ventet!
Gjest Gjest_lina_* Skrevet 26. april 2009 #5 Skrevet 26. april 2009 Kvinnene stikker alltid, så for mennene er det kun et spørsmål om å sikre verdier, alt av verdi må sikres, her benyttes utenlandske bankkonti, suspekte forsikringer osv. Jeg hadde en kone, merket at hun begynte å bli rastløs, skjønte jo hva som var i gjære, vi hadde jo det flotte huset, 3 biler, hytte, båt, you name it, vi hadde det, samt 3 barn. Hun jobbet som resepsjonist, jeg var selvstendig næringsdrivende som gjorde det jævla bra. Så dere kan jo bare lure på hvem som hadde betalt for gildet. Men hadde det ikke vært for mine forberedelser hadde hun stjelt rubbel og bit. Jeg kom hjem fra jobb en onsdag ettermiddag for 3 år siden, låsen var skiftet. Hva? Nøkkelen går ikke inn? Mobilen min ringte, jeg svarte, og ja, det var hennes skilsmisseadvokat. Det gikk lenge fint for henne, og jeg så henne ikke igjen før i retten 13 uker etterpå, hun hadde stevnet meg. Hvorfor tror dere? Jo fordi huset var pantelånt dens markedsverdi, hytta, båten og bilene likeså. Jeg hadde sagt opp forsikringene på bil og båt, båten sank på brygga, bilen kjørte jeg av veien med. Enkeltmannsforetaket mitt var blitt til et AS, min far eide alle aksjene, jeg var bare ansatt. Etter at boet var gjort opp satt vi med 1,3 millioner igjen i gjeld hver av oss. Jeg gjorde et par "konsulentoppdrag" for far og ble gjeldsfri, kjøpet igjen firmaet og fikk meg etter 3 måneder en passelig romslig enebolig fra 2003. Hun, vel hun bor i en kommunal bolig med 2 soverom, har 1,3 millioner i gjeld og eier ingenting. Det hadde hun ikke ventet! Men..hva med barna dine? Regner med at du ikke er skadefro hvis de bor 4 stk på 2 rom, samtidig som økonomien er ræva? Voksene kan gjøre hva pokker de vil mot hverandre, men barna er ufrivillige brikker i et dårlig drama
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2009 #6 Skrevet 26. april 2009 De to eldste går på skole i usa, den yngste er russ i år og bor hos meg. Jeg har forsørget og backet de opp de siste tre årene, Morbitter har prøvd på noe annet....
juliane Skrevet 26. april 2009 #7 Skrevet 26. april 2009 Kvinnene stikker alltid, så for mennene er det kun et spørsmål om å sikre verdier, alt av verdi må sikres, her benyttes utenlandske bankkonti, suspekte forsikringer osv. Jeg hadde en kone, merket at hun begynte å bli rastløs, skjønte jo hva som var i gjære, vi hadde jo det flotte huset, 3 biler, hytte, båt, you name it, vi hadde det, samt 3 barn. Hun jobbet som resepsjonist, jeg var selvstendig næringsdrivende som gjorde det jævla bra. Så dere kan jo bare lure på hvem som hadde betalt for gildet. Men hadde det ikke vært for mine forberedelser hadde hun stjelt rubbel og bit. Jeg kom hjem fra jobb en onsdag ettermiddag for 3 år siden, låsen var skiftet. Hva? Nøkkelen går ikke inn? Mobilen min ringte, jeg svarte, og ja, det var hennes skilsmisseadvokat. Det gikk lenge fint for henne, og jeg så henne ikke igjen før i retten 13 uker etterpå, hun hadde stevnet meg. Hvorfor tror dere? Jo fordi huset var pantelånt dens markedsverdi, hytta, båten og bilene likeså. Jeg hadde sagt opp forsikringene på bil og båt, båten sank på brygga, bilen kjørte jeg av veien med. Enkeltmannsforetaket mitt var blitt til et AS, min far eide alle aksjene, jeg var bare ansatt. Etter at boet var gjort opp satt vi med 1,3 millioner igjen i gjeld hver av oss. Jeg gjorde et par "konsulentoppdrag" for far og ble gjeldsfri, kjøpet igjen firmaet og fikk meg etter 3 måneder en passelig romslig enebolig fra 2003. Hun, vel hun bor i en kommunal bolig med 2 soverom, har 1,3 millioner i gjeld og eier ingenting. Det hadde hun ikke ventet! Vet du, dette er et skikkelig respektløst innlegg. Ikke har det noen som helst relevans til det ts faktisk spør om, og når man er i en sårbar situasjon som ts er i er det ikke sånt bullshit man trenger å høre. TS: Jeg har også skrevet sånne innlegg, som gjest her på KG og på ulike andre forum. Var usikker så lenge, og ønsket så gjerne å få fasitsvaret her. Jeg klarte aldri å bli sikker på om jeg skulle gå eller bli, og lurte så veldig på om det faktisk gikk an å bli sikker, om jeg faktisk kom til å noensinne få en visshet om hva som var riktig å gjøre. I dag vet jeg at ja, på et eller annet tidspunkt blir man så sikker som det er mulig å bli. For meg tok prosessen tre år, for andre kan den ta en måned eller sju år. Allikevel er jeg sikker på at du kommer til å klare å ta en beslutning på et eller annet tidspunkt. Og fasitsvar på hva som er riktig for deg finner du dessverre ikke på KG...
Tintin Skrevet 26. april 2009 #8 Skrevet 26. april 2009 Jeg har heller ikke noe fasitsvar på dette, men mening er at om du er usikker på om du skal bli eller gå, så er det allerede et eller annet galt i forholdet. Da er det viktig og få snakket ut om det, og se hvordan man ligger an i forhold til hverandre. Det som ofte er problemet for en del er vel at det er mange som forelsker seg i forelskelsen, og vil at den fase er noe som skal vedvare. Ting roer seg jo etterhvert, og da er det også viktig å ha en god venn i hverandre. Jeg synes bl.a. humor og kommunikasjon er noe av det som har mest å si, altså at du også er bestevenn med din kjære, sånn at det ikke blir et problem når de heteste følelsene legger seg. Man skal fortsatt kunne planlegge fremover, ha en trygghet i hverandre osv.
Gjest Papirkurven Skrevet 26. april 2009 #9 Skrevet 26. april 2009 Selvfølgelig skal man ha det bra med sin kjære, men jeg er mer enig med Gjest 1 enn med gjest 2. Det er den dagen du ikke bryr deg lenger du virkelig burde gå. Man burde jo ikke bli i forhold der man er såret eller har det trist hele tiden, men når man av og til kan bli såret av det den andre sier, sjalu eller sint, viser det bare at det er følelser med i bildet.
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #10 Skrevet 27. april 2009 Når mannen ikke ser deg lengre, ikke svarer på telefoner og sms og ikke er interessert i deg, da er det på tide å bare gå.
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2009 #11 Skrevet 27. april 2009 Når mannen ikke ser deg lengre, ikke svarer på telefoner og sms og ikke er interessert i deg, da er det på tide å bare gå. Uenig i den her. Mannen min ga mye oppmerksomhet med telefonen, og svarte meg alltid. Men det viste seg at jeg var ikke den eneste han sendte meldinger med. Gjerne melding til meg først og så til en annen kvinne gjennom hele natta.
Caramela Skrevet 27. april 2009 #12 Skrevet 27. april 2009 Uenig i den her. Mannen min ga mye oppmerksomhet med telefonen, og svarte meg alltid. Men det viste seg at jeg var ikke den eneste han sendte meldinger med. Gjerne melding til meg først og så til en annen kvinne gjennom hele natta. Ååå..den er bæææd! Teitemannen!
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 27. april 2009 #13 Skrevet 27. april 2009 Jeg tror man alltid vet det innerst når et forhold har møtt enden, men det vanskelige er å akseptere det selv.
Gjest Tanita Skrevet 27. april 2009 #14 Skrevet 27. april 2009 Når utroskap skjer, litt for mye utstrakt kontakt med "jentevenner", når han gir blaffen i deg og dine følelser, når hans egne følelser og syn er det eneste som teller, når han stadig rakker ned på deg og vrenger på alt du sier, når han stadig sier ugjennomtenkte, sårende ting, når han går til mamman sin og "sladrer" hver gang dere diskuterer og overdriver og får deg til å bli fremstilt som en bitch slik at hu hater deg. Og når han ber deg dra til helvete. Da er det bare å gå...
Pokahonta Skrevet 27. april 2009 #15 Skrevet 27. april 2009 Eller nå han sier "jeg vet ikke om jeg er glad nok i deg, jeg elsker deg ikke"
Tiarra Skrevet 27. april 2009 #16 Skrevet 27. april 2009 Når utroskap skjer, litt for mye utstrakt kontakt med "jentevenner", når han gir blaffen i deg og dine følelser, når hans egne følelser og syn er det eneste som teller, når han stadig rakker ned på deg og vrenger på alt du sier, når han stadig sier ugjennomtenkte, sårende ting, når han går til mamman sin og "sladrer" hver gang dere diskuterer og overdriver og får deg til å bli fremstilt som en bitch slik at hu hater deg. Og når han ber deg dra til helvete. Da er det bare å gå... Jeg signerer denne!
Tiarra Skrevet 27. april 2009 #17 Skrevet 27. april 2009 Eller nå han sier "jeg vet ikke om jeg er glad nok i deg, jeg elsker deg ikke" Og denne. Men det er heller ingen vits i å bli hvis DU mister følelsene!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå