Working Poor i Norge

[Gjest Rieber]

Lenge har man hørt om working poor i USA, men denne klassen øker nå også i Norge. Mange arbeidstakere i Norge tjener rundt 300 000. Et gjennomsnittspar tjener 600 000. Disse har 2 barn i barnehage, og minst 1 bil. Av inntekten går 1/3 bort i skatt, og man har da 33 000 utbetalt i måneden.

Tall fra sifo og ssb:

Mat og drikke per måned 6500

Klær og sko 1500

Helse og hygiene 1250

Lek og fritid 2500

Reise 4000 (inkl ferie)

Telefon og tv 1500

Utgifter til bil 2000

Utgifter til barnehage 4000

Renter på forbrukslån 1000

Renter på boliglån 7500

Sum utgifter 31750

Av dette går 1250 (om noe) til sparing hver måned. Dette beløpet skal dekke avdrag på lån, noe det ikke gjør...

Working poor.

Her snakker vi om mennesker som jobber over 200 dager i året og ikke sitter igjen med en krone.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Ikke for å være frekk, men hvorfor skal vi synes synd på slike folk? Skaff dere en utdanning!

Skal de u-utdannede få like mye lønn som de som har brukt 5-10 år ekstra av sitt liv til å studere?

[attegløyma]

Eg har studert i 8 år, er lektor i grunnskulen, har 300 000 i studielån, 7 års arbeidserfaring frå norsk skule og tener 367 000 i året... Jada, det er meir enn 300 000, men så har eg bøtter med studielån, og eg kjem ikkje til å bikke 400 000 før om lenge, så... Utdanning er vel den eine tingen som absolutt ikkje løner seg i Noreg. Så, nei, ikkje ta utdanning. Få fagbrev, i eit mannsdominert yrke, og ten pengar.

[Annikken]

Jeg tror ikke man betaler 1/3 i skatt når man har en slik renteutgift i forhold til inntekten. Det vil vel ligge nærmere 20% (vil det ikke?) og vil gi en utbetaling på 40000 i måneden.

Og har hvermannsen virkelig forbrukslån?

Ellers kan jeg se for meg at det kan være tøft å ha den inntekten og ikke ha noe særlig forutsetninger for å øke den. Samtidig er den typer yrker mer fysisk slitsomme (ufaglærte yrker, for eksempel.)

Men jeg lurer litt på hvor du vil med dette innlegget?

Endret 27. april 2009 av Annikken

[Gjest Bond]

Sifo-budsjettet kan man godt ta med en klype salt, synes jeg.

Bruker man 2500 på lek og fritid (ja jeg forstår at man har barn, men selv med barn kan man sikkert bruke mindre), har forbrukslån med avdrag på 1000 (!) kroner i måneden, bruker 6500 for mat (vi bruker 3000 for to voksne og kan ikke helt forestille at to barn skulle fordoble dette), 4000 på reise (!) - så har man det i grunn ikke så verst.

Jeg personlig synes at Sifo-budsjettet er mye romsligere enn det vi har akkurat nå, og jeg synes ikke livsstilen vår er forferdelig under par. Det er vel jo ikke helt unormalt at noen må bo litt trangere enn andre? Det er ikke noe menneskerett å ha sydenreiser og store sparekontoer.

[flickan]

Det blir litt feil å ta utgangspunkt i et lønnsnivå som er under gjennomsnittet, for deretter å se på gjennomsnittskostnadene til en familie. Husk at SIFOs standarsbudsjett er et gjennomsnitt av befolkningen, og ikke minstesatser på hva man bør klare seg på. De fleste med lav inntekt vil bruke mindre penger enn gjennomsnittet og dermed komme bedre ut av regnestykket enn du skisserer.

Husk at i tillegg er det svært vanlig å eie egen bolig i Norge, noe som gjør at man over tid bygger seg opp en boligformue. Dette er av grunnene til at normenn er såpass rike i forhold til andre i andre land hvor det er mindre vanlig å eie egen bolig.

[Gjest Gjest]

De er virkelig ikke i nærheten av å være fattige en gang. De har jo brukt masse penger på fritid og moro, samt masse på mat. Sifo-satsene er IKKE minimum, det er gjennomsnittlig. De har moret seg og kjøpt klær og ferier, og de sitter igjen med penger etter alt dette. Det er ikke å være fattig i det hele tatt. Det er et hån mot dem som virkelig er fattige å kalle mennesker i denne situasjonen fattige.

Jeg bruker forøvrig langt mindre enn sifo sine satser for dem i min aldersgruppe og livssituasjon. Det til tross for at jeg kjøper det jeg har lyst på, reiser på ferier og går på kino/teater/kafe.

[Gjest Gjest]

Sifo-budsjettet kan man godt ta med en klype salt, synes jeg.

Bruker man 2500 på lek og fritid (ja jeg forstår at man har barn, men selv med barn kan man sikkert bruke mindre), har forbrukslån med avdrag på 1000 (!) kroner i måneden, bruker 6500 for mat (vi bruker 3000 for to voksne og kan ikke helt forestille at to barn skulle fordoble dette), 4000 på reise (!) - så har man det i grunn ikke så verst.

Jeg personlig synes at Sifo-budsjettet er mye romsligere enn det vi har akkurat nå, og jeg synes ikke livsstilen vår er forferdelig under par. Det er vel jo ikke helt unormalt at noen må bo litt trangere enn andre? Det er ikke noe menneskerett å ha sydenreiser og store sparekontoer.

Enig i den. Working poor i USA vil forøvrig gjerne si at man hverken har råd til ferie eller helseforsikring (og dermed ikke krav på undersøkelser og behandling vi tar som selvfølger her), barnehageplass har de antagelig ikke osv.

Greit nok, det er småkjipt å ikke ha penger igjen på slutten av måneden, men når flere tusen av de kronene man HAR tjent har gått til ferie, lek og fritid - og sparing, bør en tenke seg om før en klager.

Samboern min og jeg har forresten hatt samlet inntekt på ca 350 000 et og annet år, og det har faktisk gått ganske greit å tilpasse utgiftsnivået til det. Føler ikke det er noen menneskerett å være rik, det som er viktig er mer å ha en trygg og forutsigbar økonomi.