Min datter sier at hun er lesbisk

[Gjest Gjest]

med alle mulighetene i forhold til kunstig befruktning og adopsjon er muligheten for barnebarn stor med ett homofilt barn også.

Barn som blir til gjennom kunstig befruktning blir nettopp det, kunstige. Det er ikke riktig det samme som barn som blir til gjennom to personer som elsker hverandre...

[Auraya]

Barn som blir til gjennom kunstig befruktning blir nettopp det, kunstige. Det er ikke riktig det samme som barn som blir til gjennom to personer som elsker hverandre...

Men det risikerer man jo å måtte ta "til takke med" uansett, dersom barna ens ikke lykkes med befruktning på egen hånd. Hadde du hatt like store problemer med det, dersom ditt heterofile barn måtte inn på labben for å lage ungen sin?

Prøverørsbarn er forøvrig laget av kjøtt og blod og har de samme følelsene, og er like ekte som alle andre barn. Dersom gjensidig kjærlighet i unnfangelsesøyeblikket var ett kriterie for å være ett ekte menneske hadde nok en stor andel av oss vært å definere som "kunstige".

[Gjest AnonymBruker]

Jeg misstenker dette for å være ett trolle innlegg. Men skal svare likevel.

Om du tror det er noe galt med datteren din fordi at hun er lesbisk så er det du som har problemer. Du bør godta ungen som hun er og la henne ta sine egne valg om hvem hun vil være sammen med.

Om hun liker jenter så er det tøft gjort av henne og stå fram med dette såppas ung. Du burde være stolt av at hun tørr og vise hvem hun er. Med slike fordommer som du har så er det ikke rart at mange blir " i skapet".

Samme her, utfra andre innlegg. Men dessverre har jeg en venninne som har en slik mor Jenta/dama har fortsatt ikke funnet seg selv pga en mor som nekter for at hun kan være lesbisk og mener det kan kureres!

[Gjest Iril]

Mener dere virkelig at dere syns det er helt greit at deres barn velger noen av samme kjønn, eller er dette noe dere sier fordi dere tror dette ikke vil skje hjemme hos dere? Jeg blir overrasket over hvor frisinnet de fleste er, til tross for at vi lever i 2010.

For min del så hadde jeg nok blitt svært skuffet dersom sønnen min hadde sagt han var homofil. Men jeg hadde selvfølgelig vært like glad i sønnen min forde, og med tid og stunder hadde jeg nok greid å akseptert det også. Men jeg tror nok jeg ville synes det var vanskelig i starten. jeg hadde selvfølgelig ikke sagt til min sønn at jeg ikke godtok det, men jeg er ikke så sikker på om jeg hadde greid å skjule skuffelsen med det samme.

Jeg sliter veldig med å forstå hva det er å bli skuffet over i det hele tatt, men det er kanskje bare meg..

[fruBeist]

Barn som blir til gjennom kunstig befruktning blir nettopp det, kunstige. Det er ikke riktig det samme som barn som blir til gjennom to personer som elsker hverandre...

Fortell det til barnet du, at det er kunstig. Min morfar ble født utafor ekteskap på 20-tallet en gang. Han ble hele tiden fortalt at han var et uekte barn. UEKTE! Er det slike tilstander vi vil ha tilbake? Et barn er like ekte uansett "fremstillingsmetode"

Påstår du at heterofile som bruker kunstig befruktning og får kunstige barn? De elsker hverandre. Om jeg og min kommende kone velger å bruke kunstig befruktning, så får vi et kunstig barn? Vi elsker hverandre.

Om noen går gjennom prosessen med prøverør så er det et tegn på at barnet de får er meget ønsket. Og ikke et uhell i fylla. Joda, barn blir til på den måten og.

____________________________________________________________________

____________________________________________________________________

Når det gjelder startinnlegget her, selv om det er troll, så er det dessverre foreldre med en slik tankegang ute og går. Derfor vil jeg svare litt.

Hvorfor må man ha hatt problemer i oppveksten for å være lesbisk? Og se lesbisk ut? Hvordan ser ei lesbisk dame ut?

Det er like mange variasjoner i stil og utseende blant skeive, som blant heterofile. For alt du vet, så treffer du opptil flere skeive hver dag. Det er ikke alle som lyser lesbisk eller homo. Det lyser ikke lesbisk av meg, men er om 2 måneder godt gift med en dame.

Jeg velger å tro at jeg kjenner (og kjenner til) flere skeive av alle kjønn, enn trådstarter her gjør. (eller den gjengse med slik tankegang, iom at ts sannsynlig er troll) Jeg kjenner til både vellykkede, og mindre vellykkede, uten at det har noe med legning å gjøre.

Det er fryktelig fordomsfullt å ikke ville treffe kjæresten. Det er ikke barebare for en 17-åring å fortelle sin mor at man har fått kjæreste av samme kjønn. Jeg fortalte ingenting til mine foreldre før jeg var 21 (når jeg leser gamle dagbøker, så har ser jeg at jeg har visst dette fra rundt 13-årsalderen, minst). Og da fordi en kamerat satte litt press på meg, og at det var bedre at de fikk høre det fra meg, og ikke gjennom rykter, som da fort kunne hendt.

En ting til, hvorfor er det riktig retning å forlove seg med en (hvilkensomhelst) mann? Kanskje det viser seg at han er kvinnemishandler. Ikke for å kutte mannfolk over en kam, jeg bare poengterer at alle mennesker er forskjellig, og kan ha skjulte sider.

Om det er foreldre av skeive her som leser dette, jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å godta i begynnelsen.

Men i stede for å låse dere inne i de gamle tankene, snakk med barna deres. Det har alle parter godt av. Mine foreldre ropte ikke akkurat hurra, men med tid har det gått bra. De godtar meg, og min kommende kone uten problem.

[fruBeist]

Samme her, utfra andre innlegg. Men dessverre har jeg en venninne som har en slik mor Jenta/dama har fortsatt ikke funnet seg selv pga en mor som nekter for at hun kan være lesbisk og mener det kan kureres!

Jeg blir så trist og sint når jeg leser dette. Din venninne vet nok best selv om hun er lesbisk eller ikke. Noe hennes mor virkelig burde respektere. Som min kjære far sier; Ingen kan vite hvordan det er å være andre.

Håper mora til din venninne tar til vett, og godtar sin lesbiske datter. Det er vel bedre å ha en lykkelig, lesbisk datter, enn en deprimert "heterofil" datter som absolutt ikke har det bra i det ekteskapet med en mann, som hun føler seg pressa inn i.

[Monica1968]

Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å få beskjeden av sin datter om at hun er lesbisk. Du begynner med en gang å tenke på at hun aldri vil få noen barn, og du aldri noen barnebarn. Du tenker på hvor tøft hun vil få det, hun vil bli mobbet, trakassert, få vanskeligheter på arbeidsplassen for sin seksuelle leggning. Nei, jeg kan ikke tenke meg mye som er verre enn å få vite av sin datter at hun er lesbisk.

Ikke det at jeg har noe mot lesbiske, jeg har ingen fordommer mot andre, men jeg vet hvor tomt og meningsløst livet blir uten barn og hvor tøft det blir for henne å bli mobbet hele tiden. Det ønsker jeg ikke noen.

Bevares, hvor skal jeg begynne?

Dersom man ønsker det, kan man helt fint få barn selv om man er lesbisk. Kunstig befruktning og adopsjon er fullt mulig, og benyttes også av en rekke heterofile kvinner/par(som ikke kan få barn: Det har man nemlig aldri noen garanti for at man kan). Videre er vi mange som ikke liker barn/ikke har noen ønske om å ha egne barn, og selv om du finner det meningsløst(og jeg finner det meningsløst å ha barn...), må du akseptere at ikke alle andre er som deg, og/eller deler din oppfatning på dette området.

Hvor mange voksne mennesker er det som mobber andre med grunnlag i vedkommendes legning i Norge anno 2010, sa du? Jeg tviler på at det er et spesielt utbredt problem, selv om jeg selvsagt er på det rene med at det forekommer. Løsningen her er selvsagt en holdningsendring overfor homofili, hvilket du ikke akkurat er med på å bidra til med ditt innlegg.

"Det verste som kunne skje?" Jeg går ut ifra at du ikke mener det alvorlig? Narkotika og kriminalitet er noen stikkord på hva som faktisk ville vært ille...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har foreldre som ikke hadde godtatt om jeg var lesbisk, men selv har jeg mange lesbiske venner og de er like mye verdt som alle de andre vennene mine, selvfølgelig. Det er IKKE synd på dem, og de blir ikke mobbet. Jeg kjenner et gift lesbisk par. Begge har jobb de trives i osv...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir så trist og sint når jeg leser dette. Din venninne vet nok best selv om hun er lesbisk eller ikke. Noe hennes mor virkelig burde respektere. Som min kjære far sier; Ingen kan vite hvordan det er å være andre.

Håper mora til din venninne tar til vett, og godtar sin lesbiske datter. Det er vel bedre å ha en lykkelig, lesbisk datter, enn en deprimert "heterofil" datter som absolutt ikke har det bra i det ekteskapet med en mann, som hun føler seg pressa inn i.

Er så enig med deg. Min venninne vet best selv hvor hun hører hjemme, og hun er jo samme jenta uansett.

Men at moren skal ta til vett tror jeg neppe, hun har hatt samme holdning nå i 20 år :/

[Husfrua]

Jeg skjønner virkelig ikke at det skulle være noe man reagerer på. Man eier ikke barna sine, og de fleste vil vel bare at de skal bli lykkelige? Barnebarn har man uansett ikke noen garanti for at barna ens vil eller kan få, og med alle mulighetene i forhold til kunstig befruktning og adopsjon er muligheten for barnebarn stor med ett homofilt barn også.

Selvfølgelig eier man ikke barna sine, og de gjør selvfølgelig som de vil sånn sett. Men det betyr da ikke at man ikke har lov til å bli skuffet. Det er følelser som uansett er vanskelig å styre. Å akseptere det er en annen ting. Dette er jo noe man som foreldre strengt tatt ikke kan gjøre noe med uansett. Og skal jeg være ærlig, så nei, jeg håper ikke min sønn blir homofil, noe annet hadde vært en stor løgn. Men som jeg sa, jeg ville vært like glad i han forde. Og jeg hadde heller ikke stått i posisjon til å nekte han å treffe en mann.

[Berentsens]

Mener dere virkelig at dere syns det er helt greit at deres barn velger noen av samme kjønn, eller er dette noe dere sier fordi dere tror dette ikke vil skje hjemme hos dere? Jeg blir overrasket over hvor frisinnet de fleste er, til tross for at vi lever i 2010.

Dersom ett eller flere av mine barn skulle vise seg å være homofile, er ikke det noe jeg vil ha problemer med. De er som de er, ikke noe å gjøre med det. Og jeg håper at dersom de er homofile, at de finner en de elsker og at de får det livet de ønsker seg.

[-stina]

Om datteren virkelig er lesbisk skjønner jeg ikke at det er noe stort problem. Det er så mange verre ting som kan hende barna våre. Når det er sagt, så har jo det å være lesbisk/bifil nærmest vært en trend blant tenåringsjenter de siste årene. Det er nok mange som egentlig ikke er lesbiske, men som lar seg påvirke og prøver dette ut.

[Mohini]

Dersom ett eller flere av mine barn skulle vise seg å være homofile, er ikke det noe jeg vil ha problemer med. De er som de er, ikke noe å gjøre med det. Og jeg håper at dersom de er homofile, at de finner en de elsker og at de får det livet de ønsker seg.

Signerer.

Men jeg håper selvfølgelig på barnebarn en vakker dag og at barna mine vurderer andre muligheter til å få barn, om de skulle være homofile.

Min bror og mine 2 beste venner er forøvrig homofile og min mor er bifil og forlovet med en kvinne, så det hadde ikke akkurat blitt noe homosjokk for familien min, om det viste seg at datteren min også er lesbisk.

[Auraya]

Selvfølgelig eier man ikke barna sine, og de gjør selvfølgelig som de vil sånn sett. Men det betyr da ikke at man ikke har lov til å bli skuffet. Det er følelser som uansett er vanskelig å styre.

Men nøyaktig hva er det man blir skuffet over? Jeg skjønner ikke hva denne følelsen bunner i, så dersom noen kan sette fingeren på det for meg hadde det vært fint.

Den med barnebarn er grei nok, noen håper de får det, men det er uansett ikke noe man kan styre, og man må bare innfinne seg med barnas valg og muligheter, er det noe mer enn det som ligger bak?

Endret 10. juli 2010 av Auraya

[Gjest Gjest]

Signerer.

Men jeg håper selvfølgelig på barnebarn en vakker dag og at barna mine vurderer andre muligheter til å få barn, om de skulle være homofile.

Min bror og mine 2 beste venner er forøvrig homofile og min mor er bifil og forlovet med en kvinne, så det hadde ikke akkurat blitt noe homosjokk for familien min, om det viste seg at datteren min også er lesbisk.

Det bunner i så fall i dårlige gener.

[Gjest AnonymBruker]

Men nøyaktig hva er det man blir skuffet over? Jeg skjønner ikke hva denne følelsen bunner i, så dersom noen kan sette fingeren på det for meg hadde det vært fint.

Den med barnebarn er grei nok, noen håper de får det, men det er uansett ikke noe man kan styre, og man må bare innfinne seg med barnas valg og muligheter, er det noe mer enn det som ligger bak?

Man blir vel skuffet fordi man alltid har sett for seg at datteren finner en mann, få barn osv og at man blir en stor fin familie. Dersom man får vite at datteren er homofil blir man vel litt skuffet, fordi ting ikke ble helt som man alltid hadde håpet og trodd. Jeg tror de fleste foreldre blir litt skuffet eller får et lite sjokk, men at de likevel prøver å være positive og venner seg til tanken etter hvert. De fleste vil nok også bli glad i den nye svigerdatteren sin etter hvert.

[Mohini]

Det bunner i så fall i dårlige gener.

Hvis det er dårlige gener, så sier jeg meg veldig fornøyd med familien vår.

[Husfrua]

Man blir vel skuffet fordi man alltid har sett for seg at datteren finner en mann, få barn osv og at man blir en stor fin familie. Dersom man får vite at datteren er homofil blir man vel litt skuffet, fordi ting ikke ble helt som man alltid hadde håpet og trodd. Jeg tror de fleste foreldre blir litt skuffet eller får et lite sjokk, men at de likevel prøver å være positive og venner seg til tanken etter hvert. De fleste vil nok også bli glad i den nye svigerdatteren sin etter hvert.

ja, det er dette jeg mener. jeg slutter ikke å være glad i min sønn av den grunn. Og etterhvert ville jeg nok også blitt tilfreds med situasjonen. Men å si at man ikke bryr seg i hele tatt tror jeg i mange tilfeller er løgn. For selv om vi lever i 2010 og folk generelt er mere aksepterende enn før, så vil homofile støte på langt flere fordommer og vanskeligheter i livet, noe man ikke ønsker barna sine..

[Gjest Iril]

Da er det i såfall samfunnet som gir barna mine fordommer og vanskeligheter jeg er skuffa over, ikke at det barnt mitt er homofilt.

Blir ungen min mobbet for sitt røde hår på skolen, blir jeg ikke skuffa over hårfargen..

En stor, fin familie har jeg tenkt å være helt uavhengig av om kjæresten til barnet mitt er mann eller kvinne, eller om vedkommende ikke vil ha kjæreste i det hele tatt.

[Husfrua]

Da er det i såfall samfunnet som gir barna mine fordommer og vanskeligheter jeg er skuffa over, ikke at det barnt mitt er homofilt.

Blir ungen min mobbet for sitt røde hår på skolen, blir jeg ikke skuffa over hårfargen..

En stor, fin familie har jeg tenkt å være helt uavhengig av om kjæresten til barnet mitt er mann eller kvinne, eller om vedkommende ikke vil ha kjæreste i det hele tatt.

Grunnen til at man blir skuffet, bekymret, engstelig kan vel være mange og trenger vel ikke nødvendigvis bare ha med at man ikke syns noe om selve valget..