om jeg bare.............

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg mistet pappa i dag. Vi hadde ikke hatt kontakt på mange år men for ca 1 år side tok vi opp igjen kontakten. Han har vært alkoholiker så lenge jeg kan huske, så han har gjort mye dumt, lovet mye han ikke har holdt og fortalt mange løgner. Det var veldig godt når vi fikk kontakt igjen, men han fortsatte med å lyve om drikking ol. Siste gang vi pratet var ca. 3 måneder siden, han har ringt to ganger siden, men da har jeg ikke tatt telefonen.

I dag ble han funnet i leiligheten sin, han hadde vært død i flere dager.

Nå er det helt forferdelig å tenke på at jeg ikke tok telefonen og tanken på at han døde alene og lå død i flere dager er bare ufattelig. Har enorm skyldfølelse og skjønner nesten ikke hvordan jeg skal leve med det. Om jeg bare hadde tatt telefonen, om jeg bare hadde reist opp til ham, om jeg bare hadde ringt. Jeg blir kvalm av meg selv. Stakkars pappa.

[Gjest Gjest]

Kjære deg!

Skjønner at dette må være forferdelig for deg. Du har min dypeste medfølelse.

Du skal ikke ha skyldfølelse, jeg forstår at du føler på det, men du har ikke gjort noe galt i det hele tatt!!

Prøv å tenke på hvor fint det er at dere faktisk hadde fått igjen kontakten før dette skjedde. Det satte han nok veldig pris på. Han hadde deg i livet sitt igjen, og det betydde nok mye mer for han, enn at du ikke tok telefonen et par ganger, og ikke har sett han på en liten stund.

[Gjest rasa]

Masse klemmer til deg!!..........det du tenker er helt vanlig, men det er ikke riktig.

samboeren min hadde en ganske lik situasjon selv, og jeg er bare så glad for at de fikk noe kontakt igjen på slutten.

tror dette var veldig viktig for at han klarte på sett og vis å komme seg gjennom det.

du vet at ingenting ville endret seg om du hadde tatt telefonen eller ikke.

alle tenker slik i ettertid: "hva om jeg bare....." - og man kan fortape seg fullstendig i slike tanker.

du må fokusere på det som er viktig for dere: at dere fikk noe kontakt igjen. tenk bare så glad han egentlig har vært for det, selv om han var syk av alkoholisme.

han har som du sier gjort mye dumt, og du har blitt skuffet gang på gang. det er lov å være sint for dette, og det er lov å savne den faren/moren/familien man ikke følte man hadde slik man skulle ønsket.

selv om noen dør, så betyr ikke det at man ikke kan få tenke på de negative opplevelsene man også hadde sammen.

alle følelser er helt naturlig, og man få gi rom for å bearbeide disse følelsene også.

du vet kanskje at alkoholmisbruk er veldig farlig for kroppen, og alkoholikere er så syke at mange drikker seg sakte men sikkert mot døden i den fulle visshet om at de tar en sjangse på dette.

det er en fornektelse ingen av oss andre kan makte å sette oss inn i.

alkoholismens skadevirkninger var nok helt sikkert en stor grunn til at faren din fikk dårligere helse og livskvalitet.

det kunne hverken du eller noen andre gjøre noe med - og det er så viktig å innse.

mange har kanksje gjort det samme som deg, eller hatt sin siste samtale i en krangel eller liknende. men dette er jo bare et mikrosekund av alle de samtale man har hatt hele livet, og representerer ingenting mer enn alt annet.

din far ville nok aldri lastet deg for dette - uansett hvilket forhold dere hadde, og det gjør ingen andre heller. det burde heller ikke du.....

Vær så snill å ikke tenk slik - prøv heller å fokusere på hva som er bra for deg i denne tiden.

Stor klem!!!