Og gleden?

[Helle Kr]

Jeg er i litt av en klemme: Vi gifter oss om knappe 3 uker, og jeg føler ingenting i forhold til bryllupet - ingenting! Jeg hadde forventet at det kilte litt i magen, at jeg skulle være spent, at jeg skulle føle det som en lykkelig drøm, men jeg kjenner ingenting... Er det bare nerver, eller er jeg helt på jordet?

Samboeren og jeg har vært veldig realistiske og avslappet i planleggingen, som har pågått i 5 måneder. Bryllupet har ikke gått til hodet på noen av oss - arbeid, studier og et sosialt liv har gått foran. Men så sitter jeg her, da, og føler meg helt tom. Hva er galt med meg? Hva skal jeg gjøre for å komme i stemning? Kommer den av seg selv når det nærmer seg ytterligere?

I tillegg var vi hos et vennepar i går som plutselig, og temmelig uventet, hadde forlovet seg. De har vært sammen kun i noen få måneder. Det var kjempemoro, og jeg ble straks mye mer opptatt av å hjelpe dem i deres forberedelser (ønske fra henne) og gleder meg utrolig masse til deres bryllup som skal være på vårparten! Men hva med gleden over mitt eget bryllup??

Dette blir happy news for mange av våre felles venner som kommer i bryllupet vårt. Ulempen er at jeg føler meg ansvarlig for at dette venneparet skal få spesiell oppmerksomhet i vårt bryllup, siden de skal spre nyheten der til enkelte. Kanskje er jeg så opptatt av at alle andre skal ha det bra, at jeg ikke har tid til å glede meg?

Bare så det er sagt; jeg er virkelig lykkelig i forholdet med samboeren. Vi har det fantastisk sammen, men vi har for det meste hverdag, som de fleste andre par. Likevel: Bryllupet skulle vært noe ekstra - hvor blir det av følelsene??

Beklager milelangt innlegg, er bare litt frustrert og trist over den tomme følelsen...

Mvh

frustrert

[frosken]

Jeg tror det kommer etter hvert. Selv om du ikke er like lidenskapelig i planleggingen som mange av oss andre (og kanskje spesielt av oss her) betyr ikke det at du ikke får et vakkert bryllup som vil bety mye for deg og din forlovede. Dagen kommer til å bli noe spesielt for dere begge to - uansett hvilke følelser dere har nå.

Dersom du føler at din venninne kommer til å stjele mye av oppmerksomheten på deres store dag går det jo ann å spørre om hun kan vente noen dager med å spre nyheten. Vi ventet bevisst til etter min søsters bryllup med å forlove oss - nettopp fordi vi ikke ville at de skulle føle at vi stjal så mye oppmerksomhet fra dem denne dagen.

Lykke til med forberedelsene! Nyt dem sammen med din forlovede.

[Helle Kr]

Takk skal du ha for gode ord. Jeg håper det du sier stemmer, og innerst inne tror jeg vel det. Når vi først står der så, pyntet og rørt...

Ang venneparet: De har all rett til oppmerksomheten - nyforlovet og alt! Så det går ikke på sjalusi. De har for øvrig satt på nydelige ringer, så det går ikke an å ikke få med seg nyheten!

Og ang dem som planlegger og koser seg: Joda, det kan vel bli litt voldsomt i blant, men jeg synes dere (vi) fortjener å ha det litt spennende!

[Junebug]

Jeg tror det kommer veldig an på hva slags person du er. Dersom du liker å få masse oppmerksomhet og være "prinsesse for en dag" vil du glede deg på en annen måte enn hvis du først og fremst vil gifte deg, tror jeg.

Jeg hadde veldig lyst til å bli gift med min mann, men syntes det var veldig mye styr med familie (spesielt foreldre og svigers i ukene før bryllupet). Det er så mange som sier at man skal nyte ukene før bryllupet og forberedelsene. Selv syntes jeg det kunne være temmelig traumatisk til tider. Mye stress og mange detaljer man skal bestemme - og passe på at ingen føler seg tråkket på tærne, blir såret av en eller annen grunn.

Den siste uken før bryllupet var jeg så drittlei at jeg bare gledet meg til bryllupet skulle være over! Ukene før var jeg helt rolig, visste at det var han jeg ville ha men jeg gikk ikke på rosa skyer og gledet meg ekstatisk til bryllupsdagen. Men da dagen kom, ble det fantastisk. Jeg var et stort smil hele dagen fra jeg kom inn i kirken kl 14 til jeg dro hjem fra festen kl 3 om natten. Alle er forskjellige - så lenge du vet at du vil gifte deg med din forlovede bør du ikke bekymre deg for at du ikke mener du er i rett stemning.

Kanskje du foretrekker at andre er i fokus framfor deg selv siden du stiller sånn opp for venneparet dere kjenner? Kanskje du liker å hjelpe andre? Det er da ingen dårlig egenskap!

Lykke til med bryllupet!

[Gjest La Guapa]

Følelsen kommer den...bare vent.

Det er jo en stor dag da.Jeg kan tenke meg at du kanskje føler det slik fordi den er nettopp så stor.Det føles litt FOR stort liksom.

Jeg får litt panikk og gleder meg ikke mange ganger.

Regner med at gleden kommer når du ser din kjære stå der fremme å vente på deg.

Klemmer fra La Guapa :blunke:

[Helle Kr]

Takker, Junebug. Igjen: Dere har nok rett, jenter (og gutter, om noen er innom...). Som sagt: Når vi står der...

Og ja, jeg elsker å hjelpe til om venner eller familie ønsker det, det er jo så moro å stelle til fest/høytid! Og venneparet var så lykkelige og opp over ørene - kunne ikke la være å bli engasjert! Likevel - det var godt å høre at noen har opplevd noe av det samme, og fortsatt hadde en fantastisk dag. Jeg ønsker meg jo det selv, tross alt!

Klem

[Gjest Anonymous]

Dette blir happy news for mange av våre felles venner som kommer i bryllupet vårt. Ulempen er at jeg føler meg ansvarlig for at dette venneparet skal få spesiell oppmerksomhet i vårt bryllup, siden de skal spre nyheten der til enkelte. Kanskje er jeg så opptatt av at alle andre skal ha det bra, at jeg ikke har tid til å glede meg?

Hvorfor må de spre nyheten på deres dag? Kan de ikke få gjort noe med det før bryllupet?

Bare så det er sagt; jeg er virkelig lykkelig i forholdet med samboeren. Vi har det fantastisk sammen, men vi har for det meste hverdag, som de fleste andre par. Likevel: Bryllupet skulle vært noe ekstra - hvor blir det av følelsene??

Beklager milelangt innlegg, er bare litt frustrert og trist over den tomme følelsen...

Mvh

frustrert

Ikke alle mennesker blir oppslukt av bryllupet. Livet går videre både før og etter, og hverdagen er der enten en vil eller ikke. Kanskje du bare må la deg selv få lov til å ha de følelsene du har?

Kanskje det kommer på selve dagen?

Jeg synes du skal slpape av og kose deg med din kommende brudgom, og tenke på forholdet deres som er bra. Bryllupet er bare en dag, ekteskapet varer resten av livet, og siden dere har et veldig godt forholdt, kan du konsentrere deg på det, og ikke på selve bryllupet.

Tror ikke det er noe gale med deg, kanskje det er noe gale med alle andre som stresser og kaver og gleder seg i mangfoldige mnd?

Det er ikke noe fasit svar på hvordan en skal føle seg før et bryllup, noen er stresset, noen bare glad, noen hysteriske, og noen føler ikke så mye akkurat som du føler det.

Kos deg i forholdet og ikke bekymr deg for mye for at du ikke er like entusiastisk som mange andre.

[Kaktus]

Tror det blir litt for mye fokus på at vi skal gå rundt å være ekstatiske og lykkelige i tiden før bryllupet - og glede oss med all planleggingen og forventningene. Hele "blushing bride"-konseptet er utrolig overdrevet for de fleste av oss som har bena godt plantet på jorda.

Som det ble sagt her - bryllupet er bare en dag, men ekteskapet er for evig, så konsentrer deg om det. Du kommer sikkert til å få en hel del følelser på selve dagen - og ta de med deg som de kommer. Men ikke føl deg rar eller annerledes fordi om man ikke har en ekstatisk lykkefølelse i flere dager... Når forventningene er høyest, er også landingen hardest...

Kos deg med mannen din!

[bollapinnsvin]

Vær sikker på at kriblingen kommer!

Om ikke i løpet av de siste 1-2 dagene, så kommer den på dagen.

Når kirkeklokkene begynner å dinge og din kjære sitter ved alteret å venter på deg....!!!!!!!

Det kommer til å bli en helt fantastisk dag! Personlig sysnes jeg hele dagen var en ut-av-kroppen-opplevelse, og den beste dagen i mitt liv.

Det kommer den til å bli for deg også!

Lykke til!