Er din mor engasjert i bryllupet?

[Lisemor]

Min mor overlater alt til oss som dagen er for.Men har hørt og sett mange mødre som tvinger sine barn til det og det bare for det er jo de som skal betale.

Til alle mødre: ikke tving deres barn til å velge ting og tang bare for dere ikke fikk det til deres brullup.

Føler enkelte mødrer vil ungene skal ha det de ikke fikk fordi deres mødre bestemte.

[meta]

Trist å høre om sånne mødre.. :cry:

Min mor var lei seg for at hun ikke bodde nærmere oss i planleggingen sånn at hun kunne deltatt mer.

[Tosca]

Bortsett fra meg selv, er det min mor som er mest engasjert av alle. Når jeg hører om slike uintersserte mødre, føler jeg meg virkelig heldig.

Hun var med å kjøpe kjolen, og er ellers opptatt av de fleste detaljer. Vi koser oss med planleggingen sammen.

[Gjest Anonym,men gladere.]

:D

Jeg er fortsatt anonym men litt lettere til sinns.

Mannen min ble så opprørt av å se hvor lei meg jeg blir av min mammas oppførsel.

Han inviterte henne med seg på lunch på lørdag.Der forklarte han henne rolig hvordan oppførselen hennes virker inn på meg og hvor lei meg jeg blir.

Hun sa at hun skulle ta seg sammen.

De hadde en flott samtale sa mannen min.Han fikk fortalt henne hvor stor pris vi setter på henne og at hun burde ta mer hensyn til de som er glad i henne.

Nå er detr bare å se da.Om det virker...

Anonym ja.

[meta]

Ååå. Håpe for din del at det blir bedre nå :D

Så flott en mann du har!! Bra med en det er skikkelig tak i :D

[Gjest Litt anonym.]

:cry:

Takk for det Meta.

Jeg er så stolt av ham.Han er ikke redd for å vise hva han føler for de rundt seg.

Han er et kupp!

:-) Lille anonym

[Marianne]

Det var godt å høre. Høres virkelig ut som en kjernekar du har fått deg

[Gjest Lady-M]

Dette blir kanskje litt utenom tema...men vil gjerne fortelle min historie kort.

Som veldig mange andre hadde jeg "planlagt" mitt bryllup siden jeg var 10 år. Og det hadde mamma også. Hun snakket stadig vekk om hvor mye hun gledet seg til å se bestejenta si som hvit brud, og hvor mye hun kom til å gråte osv.

Men så skjedde det utenkelige...mamma døde i en bilulykke. Hele verden raste sammen. Og dette var kun få måneder før min brors bryllup. Jeg og min mann skulle gifte oss året etter. Jeg og mamma hadde hjulpet til med mange forberedelser til min brors bryllup, og det ble ikke det samme å gjennomføre resten alene. Hun som var så flink til å dikte og lage sanger! Det ble mange blandede følelser i det bryllupet, mye latter og mye tårer. Alle 70 gjestene gråt da pappa holdt tale...

Det var ikke lett å ikke ha mamma hos meg da jeg skulle prøve kjole og enda værre at hun ikke skulle se meg som hvit brud.

Jeg og mamma var verdens beste venninner og vi snakket alltid ut om alle uoverenstemmelser. En ting jeg er veldig glad for er at vi ikke har noe "usnakket".

Jeg vil oppfordre alle dere som har problemer med deres mødre om å snakke ut. Ikke gå å irritere dere over små bagateller eller bryt kontakten fordi dere ikke orker maset fra slitsomme mødre. Fortell hva dere føler på en ordentlig måte - det er jo det vi har mammaer til! En dag kan det være for sent...

Anonym: Så flott at det løste seg! Du har en god mann.

[Tvilling76]

Det er litt av fordelen med å betale alt selv. Ingen andre har noe de skulle ha sagt.

Mamma spør ikke, men hun vet også at jeg kommer hvis det er noe jeg lurer på eller ønsker hun skal hjelpe til med. Det eneste hun skal gjøre er å følge meg opp kirkegulvet.

Svigermor derimot har prøvd seg ett par ganger, og sambo har alltid sagt at vi gjør det slik vi vil - vi betaler selv nettopp fordi vi skal få det slik VI ønsker det (ikke slik hun vil). Vi har vært hemmlighetsfulle under hele planleggingen, og gleder oss til å vise frem det endelige resultatet.

Idag er det 19 dager igjen

[Gjest La Guapa]

Det var et flott innlegg du skrev som minner oss om hvor viktig det er å vise at en er glad i dem rundt seg.

Jeg er veldig glad i min mor og hun i meg.Vi har på ingen måte kuttet ut kontakten.

Men det er veldig vondt å alltid være lei seg etter at en har snakket med mammaen sin.

Min kjære mann har forhåpentligvis fått henne til å forstå hvor viktig det er for meg og oss at hun uttrykker sin glede og ikke sin misnøye over det livet vi lever.

Jeg håper min mamma tenker slik som deg og bruker hver dag til å gjøre noen andre glad- ikke trist.

Klemmer fra La Guapa

[@shygirl@]

Oj. Skrev visst denne dobbelt....

[@shygirl@]

Ehm.. Jeg er ikke sikker på at moren min engang bryr seg om at jeg skal gifte meg... Hun vet det, men har ikke nevnt det med et eneste ord...

Jeg har pratet mere med tanten min om det enn med henne, men det skulle jo ikke så mye til... Hun har som sagt ikke sagt noe som helst om det... Det er sårende.. Det virker jo nesten som at de ikke bryr seg i det hele tatt... Den gang vi fortalte at vi hadde forlovet oss, sa mamma og pappa ingen verdens ting... Ennå det bare var vi fire som var i rommet akkurat da... Ingen gratulasjoner, ingenting... Menmen... Det er jo "bare" et bryllup... Alle kan ikke være like engasjerte...

Svigermor spør og grever litt nå og da om hva vi har planlagt og slikt....

Det er iallefall koselig....