Til alle ex-JV'er

[Gjest Gjest]

Jeg valgte selv å trekke meg fra religionen for noen år siden. Har dermed mistet all kontakt med alle vennene mine og også den familien som er JV. De sier at en kan velge selv om en vil ha kontakt med de som ikke er JV lenger (av de som er i familie), men jeg har ikke opplevd det. De snakker med meg sporadisk som i en begravelse jeg traff de i da et familiemedlem døde. Men det er kun overfladisk.

Vi hadde et kjempeforhold i oppveksten og gjorde alt mulig sammen, og dermed er savnet ekstra stort også. Jeg kan aldri tenke meg å bli vitne igjen, har funnet lykken og er veldig glad for det livet jeg lever nå.

De sier til alle at de vil ha kontakt med meg, men det stemmer ikke med virkeligheten. Jeg tør ikke møte de alene, for jeg er redd for at de skal "snakke" meg tilbake til religionen (utrolig hvor mye rart en kan gjøre når en savner noen så mye). Jeg stoler rett og slett ikke nok på meg selv til det.

De har også sagt til resten av familien (som ikke er JV) at de må velge hvem de vil ha kontakt med. Vil de ha kontakt med meg, vil ikke mamma og pappa ha kontakt med de. På denne måten så tvinger de resten av familien til å holde med de. Vi har ikke vært så mye med resten av familien i oppveksten, så det er vel naturlig at de heller vil være med broren og søsteren sin enn tante/onkel-barnet.

Vil egentlig bare høre historien til andre ex-JV'er. Har familien deres også kuttet all kontakt? Gjerne fortell om dere var døpte eller ikke og om dere gikk ut av det frivillig eller av tvang.

Er bare nysgjerrig på det, for jeg husker når jeg var yngre (og fremdeles JV) så fortalte de meg at når noen gikk ut av religionen, var det frivillig for fam.medl. om de ville ha kontakt eller ikke, men alle historiene jeg hører handler om at de har kuttet all kontakt.

[Gjest Gentle]

Hei :-)

Jeg forlot Jehovas vitner mentalt for snart 2 år siden, men er fortsatt formelt medlem.

Ifølge Vakttårnet er det ikke frivillig om fam skal ha kontakt med utstøtte (som du blir betraktet som når du trekker deg), det er sterkt anbefalt å kutte kontakten helt eller til et minimum. Likevel vil ikke vitnene få restriksjoner hvis de likevel har kontakt. Er du frafallen derimot, (altså har rasjonelle argumenter, f eks at du vet om FN-medlemskapet, som kan "skade" troen til andre) ville nok alle uansett kutte all kontakt.

Selv om jeg har en imponerende cv (sett med vitne-øyne) og formelt fortsatt er vitne, har jeg mistet nesten all kontakt med vitnene.

Det jeg før trodde var venner, var trosfeller, ikke venner.

I dag har jeg ekte venner, opplever kjærlighet og omsorg som jeg ikke trodde fantes.

Livet er blitt fantastisk, gleder meg over det hver eneste dag.

Min familie som er vitner, har jeg ikke noe kontakt med, det har vært vondt, men smerten blir mindre og mindre.

Det er ikke mine murer.

Å forlate Jehovas vitner er det beste jeg har gjordt!

Jeg vet ikke hvor mye du vet om læren vår...?

Jeg nevnte FN, egentlig har vi blitt lurt i nesten alle spørsmål.

Sitatfeil, svindel, juks?

Se f eks denne:

http://skepsis.no/?p=493

Du finner mange x-vitner på denne siden:

http://www.avhopperforum.org/Avhopperforum.html

Se "diskusjonsforum", der kan du skrive i gjesterommet uten å være medlem.

Jeg er ikke medlem selv, man har kontakt med mange der.

Det er absolutt verd å skaffe seg nettverk blandt andre som har samme "ryggsekk" som oss, det er vanskelig for andre å egentlig forstå dybden av vår bakgrunn. Selv har jeg to nettverk, vanlige mennesker, og x-vitner.

Håper det går bra med deg.

[Gjest KVINN DEG OPP!]

Det må da vel være bra for alle parter at når man kommer til slike skilleveier i livet,så går man stille og rolig hver til sitt.Vitnene sier da "de kom til oss,men var ikke av oss".De som forlater religionen bør på sin side erkjenne at de ønsker en annen retning.Dette skjer for de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet.Selv har jeg forlatt statskirken,uten at jeg dermed føler et sterkt behov for å gå til krig mot disse.Da skulle jeg sannelig sittet til kness i myra fortsatt.Klientsamfunnet Norge,der velstand og fritid setter oss i stand til å dyrke våre "vondter",gjør at stadig flere skal behandles,dras omsorg for eller degges med. Tro på gud,Jehova,Allah eller la det være!

Endret 26. april 2009 av Bolledeig

[Gjest Gjest_Kim_*]

Å forlate Jehovas vitner er det beste jeg har gjort!

Spør du meg så er det nettopp det du IKKE har gjort! Hverken formelt eller mentalt.Du sitter dypere i det enn noensinne.Slutt og syt! Kom deg vekk fra det eller vend tilbake.

[Gjest Gentle]

Nei Kim, jeg spurte ikke deg.

Det er mange som lurer på hvorfor så mange x-vitner fortsatt bryr seg om troen de har forlatt, og at noen av dem er opptatt av å "avsløre" troen som falsk og ukjærlig.

For det første er det svært stor forskjell på forlate statskirken eller misjonsforbundet, og det å forlate totalitære systemer.

Jehovas vitner har en altomfattende lære, som berører alle sider av et menneskes liv.

Dermed er det ikke så lett å forlate et slikt system.

Noen eks: Mange x-vitner tar ikke imot blodoverføring, mange er redd for Harmageddon, mange tror at onani er galt, mange føler seg usikker blandt vanlige mennesker, (Hele verden ligger i den ondes vold), mange sliter med lav selvfølelse, (fam har kuttet kontakten "selv ikke min egen mor er glad i meg") noen har vanskelig for å feire jul og fødselsdag, osv

Det er neppe mange som forlater statskirken som opplever slike følger.

Det andre handler om at de fleste x-er har mistet mennesker de har kjær.

Hvis du ikke har opplevd det, tror jeg du skal være forsiktig med å mene noe sterkt om det.

For oss andre som har mistet noen, er det svært bra å ha kontakt med andre som er i samme situasjon. (selvsagt!)

At noen av oss bruker en del tid på å advare mot å gå inn i slike samfunn, er vel et utslag av empati. Vi vet hvor vanskelig og vondt det er å forlate slike, så vi unner ingen å oppleve det vi har opplevd.

Når man har studie med vitnene, virker det hele enkelt, logisk, kjærlig, trygt, forlokkende. Livet etter at man er blitt døpt er preget av indre konflikter, regler for alt, mye pes med møter, forkynnelse, endeløs lesing av meningsløse blader og bøker.

Håper dette var opplysende for de som ikke forstod. :-)

[Gjest Klientsamfunnet]

Men kjære vene,er det sååå ille, så må det vel være enda viktigere å legge dette bak seg.Nei,jeg er temmelig sikker på at grunnen til at så mange går ut mot Vakttårn-menneskene er at de er livredde innerst inne.De er fortsatt livredde for at det kanskje likevel er "sannheten",og det er denne magemurrende tvilen som gjør utfallene så hatske. Dere vil liksom overbevise dere selv om at dette "slett ikke er sant".Så når bibelen snakker om at når en " forlater sannheten" er det bare "tilbake en gru for dom",er det en passende beskrivelse.Dere klarte det ikke,slik bibelen jo sier mange ikke skal,og tilbake er det bare et primalskrik i angst som egentlig er et psykiatrisk fenomen og ikke et tema for vanlige mennesker.Meningen med livet er ikke lenger der uten gud,og substituttet er en kamp mot noe for å dempe nervene og å ha noen å skylde på.En ting er sikkert.Jo lenger dere blir i denne tilstanden,jo mere invalidisert blir dere følelsesmessig og mentalt.Sitter du på en synkende skute er det to muligheter.A) Bli ombord og dvel over ulykken til du drukner.B) Gå i livbåten - kom deg unna skuta og OVERLEV!

[Gjest ateistekstremist]

Men kjære vene,er det sååå ille, så må det vel være enda viktigere å legge dette bak seg.Nei,jeg er temmelig sikker på at grunnen til at så mange går ut mot Vakttårn-menneskene er at de er livredde innerst inne.De er fortsatt livredde for at det kanskje likevel er "sannheten",og det er denne magemurrende tvilen som gjør utfallene så hatske. Dere vil liksom overbevise dere selv om at dette "slett ikke er sant".Så når bibelen snakker om at når en " forlater sannheten" er det bare "tilbake en gru for dom",er det en passende beskrivelse.Dere klarte det ikke,slik bibelen jo sier mange ikke skal,og tilbake er det bare et primalskrik i angst som egentlig er et psykiatrisk fenomen og ikke et tema for vanlige mennesker.Meningen med livet er ikke lenger der uten gud,og substituttet er en kamp mot noe for å dempe nervene og å ha noen å skylde på.En ting er sikkert.Jo lenger dere blir i denne tilstanden,jo mere invalidisert blir dere følelsesmessig og mentalt.Sitter du på en synkende skute er det to muligheter.A) Bli ombord og dvel over ulykken til du drukner.B) Gå i livbåten - kom deg unna skuta og OVERLEV!

Nei, jeg tror ikke grunnen er at de er livredde. Jeg tror grunnen er at de er provoserte, føler seg sviktet, og føler at de har blitt utsatt for noe umoralsk. Av sine egne. Jo mer man da kan vektlegge årsaken som ligger i religionen, jo mer kan man da frita seg selv for sin egen dumhet, og sine nærmestes dumhet.

Det er godt mulig at meningen med livet ikke er der uten Gud. Det i seg selv er ikke noe sannhetsbevis for Gud, det kan jo også tenkes at det ikke er en mening utover det livet du lever. Dette er så enkelt og lett å forstå, at selv unger skjønner det. Du skjønner det nok også, derfor klarer jeg ikke helt å skjønne hvordan du klarer å unngå å gå inn på slik argumentasjon når du blir konfrontert med det.

Det er litt provoserende, for i det øyeblikket opphører dere å være mennesker, men blir til primitive dyr. Dyr som ikke reagerer på vanlig menneskelig kommunikasjon, dyr det ikke går an å snakke til med fornuftsargumenter. Denne følelsen er sterkere når jeg tenker på JV enn om jeg tenker på en oppskjørtet kjæreste som starter en tirade pga en uenighet, hvor argumenter ikke synker inn, før hun har fått en innrømmelse fra min side.

Hos dere renner ingen argumenter inn uansett, og jeg lurer på hva mekanismene bak dette er. Jeg tror det skyldes at dere har bestemt dere på forhånd for hvordan dere forholder dere til alt som ikke stemmer, og så unngår dere potensielle torner, og arkiverer argumenter dere ikke kan gå imot som noe uforklarlig, slik at dere slipper å tenke over det.

Det du skriver om det følelsesmessige, er et godt argument for å komme seg vekk fra sekter som fanger deg følelsesmessig. Du forplikter deg i forhold til hva du gjorde igår, om du sier at Jehovas Vitner er bra, vil du kvie deg for å si noe annet i morgen, for da må du gå tilbake på hva du har stått for, noe som reduserer din troverdighet, og innebærer en innrømmelse av feil.

[Gjest Tapere]

Du forplikter deg i forhold til hva du gjorde igår, om du sier at Jehovas Vitner er bra, vil du kvie deg for å si noe annet i morgen, for da må du gå tilbake på hva du har stått for, noe som reduserer din troverdighet, og innebærer en innrømmelse av feil.

Ja,og det er jo nettopp det avhopperne ikke vil innrømme.Ingen normale mennesker dveler ved gigantfeil så lenge som disse,uten at de er usikre på om de kanskje rett og slett er de som har tatt feil.Stolthet og stahet vil få mange av disse til nettopp å ikke innrømme sine feil og ta konsekvensen av dette.

Enhver utenforstående,som meg,skjønner jo straks at dersom en person går til motangrep mot en organisert,homogen gruppe,blir det etter hvert betraktet som forræderi.Se bare på Carl I. Hagen og motstanderne hans.Går du stille og rolig går du inn i glemselen.Lager du bråk blir du en Judas,og må påregne "juling".

Dersom dere mener at Vakttårnet er en gruppe psykopater,så er en ting sikkert.Dere blir enhver psykopats drømmeoffer.Dessuten blir dere den gode fiende.Og -ikke minst - dere er dømt til å tape denne kampen.Det er derfor bedre å gå i livbåten å komme unna den synkende skuta,enn å sitte igjen ombord og drukne i ve-klager.Men - da nytter det selvsagt ikke å gå til

"pysken" og søke uføretrygd.

[Gjest TS]

Jeg kan godt innrømme at jeg har gjort feil med å være vitne. Men når du er medlem, så virker alt rett og bra, det var først når jeg gikk ut av det at jeg lærte hva troen virkelig var. Når jeg gikk ut av det, fikk jeg høre av slektningene mine (som ikke er JV) hvordan vitnene gikk fram under studiene. Jeg har selv, når jeg var vitne, vært med på mange studier og da føltes alt riktig. Nå i etterkant ser jeg hvor hjernevasket jeg har vært. Ja, jeg vil faktisk gå så langt som å kalle det det.

Til Gentle. Har du vært døpt da? Regner med det siden du sier du har en bra "CV". Og når du har funnet kjærligheten så må du være gift? Ellers hadde du ikke fått være vitne.

Jeg er oppvokst vitne, så jeg kan nok det meste. Det er nok gått en del i glemmeboken da, men jeg ser ikke det som noe problem

Jeg tror en må ha opplevd dette for å vite hvor vanskelig det kan være. Hvordan det er når alle venner og familie vender deg ryggen. Jeg var veldig vitne, var kun sammen med vitner og holdt meg unna alle verdslige. Hadde jeg ikke gjort det, hadde det nok vært lettere når jeg gikk ut av det. For nå måtte jeg starte på scratch. Få nye venner, bli kjent med familien min som ikke var JV. Men selv om det var tøft, hadde jeg gjort det igjen. Det er ikke noe rart at vitnene blir anbefalt å holde seg unna litteratur som setter tvil til deres tro, hadde alle lest det, hadde det nok vært adskillig flere som hadde satt spørsmål ved troen.

Og det går ikke an å sammenligne det med å melde seg ut av statskirken. Det er noe heelt annet! Ingen familie vil kutte deg om du melder deg ut av statskirken, men det gjør de når en melder seg ut av JV.

Jeg vil ikke si at jeg dveler ved feilen jeg gjorde. Jeg var bare interessert i å høre hvordan andre ex-JV'er hadde det i og med at jeg ble fortalt at det var opp til hver enkelt om de ville ha kontakt med et utstøtt fam.medlem, men jeg hører bare om de som ikke har kontakt. Tror enda ikke jeg har truffet/hørt om noen som har kontakt.

[Gjest Gentle]

Hei TS.

Jo, jeg er døpt.

Siden detaljer i min historie gjør at jeg ikke beholder min anonymitet, kan jeg desverre ikke fortelle mer om det.

Jeg skriver under på det du skriver, det er virkelig ikke lett å forlate slike samfunn.

Han som mener vi er tapere, skulle jeg likt å vite historien til.

All forskning viser at det er de STERKESTE som greier å forlate totalitære systemer, og taperne blir igjen. (egentlig mener jeg ikke de heller er tapere, men grundig lurte personer)

Jeg har en kone som er vitne, vi har det bra sammen.

Den kjærligheten og omsorgen jeg nevnte, handler om helt vanlige mennesker, som bryr seg og viser forståelse på en helt annen og dypere måte enn noen som helst blandt vitnene er i stand til. (som i Jesu historie om den barmhjertige samaritan)

Jeg har lest Bibelen så mye at jeg ofte kommer på sitater og visdomsord i mitt daglige liv, det til tross for at jeg er overbevist ateist. Bibelen er ikke så mye å stole på hvis man leser den bokstavelig, slik vitnene gjør. En rask titt på forskning.no eller skepsis.no bekrefter dette.

Kanskje noen har behov for slike samfunn som Jehovas vitner?

Kanskje de trenger tryggheten?

Kanskje de liker å måtte yte for å ha verdi?

Jeg vet ikke.

Jeg gjorde en stor feil da jeg ble døpt som vitne.

Jeg fulgte opp med andre store feil, støttet opp om utstøtelse, forkynte for folk det som i dag er klart for selv vitnene var en stor løgn, bar på meg "blodkortet" overalt, nektet mine barn blodoverføring da de var på sykehus.

Hele mitt liv har vært preget av feil og løgn.

Desverre.

[Gjest ateistekstremist]

Hele mitt liv har vært preget av feil og løgn.

Desverre.

Ja, så hva? Har du hatt det jævlig hele livet? Var det ikke en grunn til at du ikke fant informasjonen som felte troen din, først veldig sent?

Høres vel egentlig ut som om det er nå du ikke har det noe godt.

[Gjest Gentle]

Ja, så hva? Har du hatt det jævlig hele livet? Var det ikke en grunn til at du ikke fant informasjonen som felte troen din, først veldig sent?

Høres vel egentlig ut som om det er nå du ikke har det noe godt.

Hva er det, helt konkret, som får det til å trekke en slik slutning?

[Gjest Ingen endring]

Hele mitt liv har vært preget av feil og løgn.

Desverre.

Ja,og det ser jo heller ikke ut til at dette har endret seg...

[Gjest Trist syn!]

Høres vel egentlig ut som om det er nå du ikke har det noe godt.

Ja det er jo åpenbart for enhver som i utgangspunktet IKKE har noe med vakttårnmenneskene å gjøre.Noe må det være som gjør at de som slutter ikke klarer å slutte likevel.De har blitt tapere innenfor,og reagerer med motangrep for liksom å rettferdiggjøre sitt valg.De er et meget trist syn.At de ikke klarer å rive seg løs viser klart at de ikke lenger har noe (nytt) håp.Stakkars mennesker.

[Gjest Alt håp ute!]

Ja det er jo åpenbart for enhver som i utgangspunktet IKKE har noe med vakttårnmenneskene å gjøre.Noe må det være som gjør at de som slutter ikke klarer å slutte likevel.De har blitt tapere innenfor,og reagerer med motangrep for liksom å rettferdiggjøre sitt valg.De er et meget trist syn.At de ikke klarer å rive seg løs viser klart at de ikke lenger har noe (nytt) håp.Stakkars mennesker.

Det var vel heller ikke uten grunn at Judas gikk og hang seg.Alt håp var ute for ham.Point of no return.Sorry pal!

[Gjest Ludovie]

Det var vel heller ikke uten grunn at Judas gikk og hang seg.Alt håp var ute for ham.Point of no return.Sorry pal!

Og der ser man helt tydelig hva slags ting eks-vitner må forholde seg til. Alle eks-vitner har min fulle sympati!

[Gjest Konkret nok!]

Fortsatt mangler noe konkret, eller hva?

Nei vet du hva.Det KONKRETE er den evinnelige sytingen fra stakkarer som prøver å mobilisere medynk uavlatelig fra alt og alle.Oppfør dere som voksne,og lev fra nå av det livet dere heller vil leve enn under Vakttårnet.Kan godt forstå at det kan virke kjærlighetsløst å være knyttet til en slik organisasjon,men en gang må da også dere bli mjølstappa!

[Gjest Ludovie]

Nei vet du hva.Det KONKRETE er den evinnelige sytingen fra stakkarer som prøver å mobilisere medynk uavlatelig fra alt og alle.Oppfør dere som voksne,og lev fra nå av det livet dere heller vil leve enn under Vakttårnet.Kan godt forstå at det kan virke kjærlighetsløst å være knyttet til en slik organisasjon,men en gang må da også dere bli mjølstappa!

Hva er prosjektet ditt???

[Gjest Gjest]

Nei vet du hva.Det KONKRETE er den evinnelige sytingen fra stakkarer som prøver å mobilisere medynk uavlatelig fra alt og alle.Oppfør dere som voksne,og lev fra nå av det livet dere heller vil leve enn under Vakttårnet.Kan godt forstå at det kan virke kjærlighetsløst å være knyttet til en slik organisasjon,men en gang må da også dere bli mjølstappa!

Ja det er pussig at når en ønsker å debattere religion på et religiøst forum så blir man spammet ned av A) Ateister og B) Eks Vakttårnmennesker som gauler som småunger.Lag en egen hjemmeside og finn hverandre der da vel.Lær å leve med det,ikke av det...

[Gjest ekstremateisten]

Hva er det, helt konkret, som får det til å trekke en slik slutning?

Helt konkret, at du skriver at du er bekymret for å bli gjenkjent, at du har en troende kone, at du opplever at mennesker kutter kontakt med deg, i det hele tatt mye negativt, som du ikke opplevde da du var troende. Må være greiere å bare leve videre med skylapper.