Hva kan egentlig ekstrem meditasjonpraksis føre til?

[Gjest Gjest]

Jeg har lest en del om meditasjon i det siste, og det virker jo som man kan komme veldig dypt ned i sin egen bevissthet gjennom å meditere. Dessuten kan man øve opp oppmerksomheten mot "hele verden" i veldig stor grad. I religiøse tradisjoner har man jo gjerne noen ideelle mål med meditasjonen (ha klart fokus på Gud eller en annen kilde, føle enhet med hele verden etc).

Men det virker også som man kan øve opp andre egenskaper til det nokså ekstreme - være seg feilspor, alternative veier eller nysgjerrighet. Meditasjon brukes jo i mange kampsporter (i kombinasjon med "energilære"), det er vanlig å se ulike skikkelse/ånder/dyr/demoner på et visst stadium i meditasjonen (tolkes oftest som arketyper som ligger i bevisstheten vår, blir vanligvis anbefalt ignorert også i de fleste religiøse retninger, men kan også utforskes) osv. Når bevisstheten blir utvidet eller man fokuserer riktig, kan tidsperspektivet oppleves annerledes; man greier å observere mange flere ting på kort tid enn det som er normalt.

Noen gode idrettsutøvere som har behov for stort fokus og oversikt kan også beskrive slike opplevelser av å ha all verdens tid til å foreta en vurdering og handling, uten å ha noe bevisst forhold til meditasjon eller noen religion.

Mange som praktiserer ulike alternative greier som healing, klarsyn, kanalisering o.l øver opp evnene sine gjennom meditasjon og fordypning i bevisstheten. Jeg er egentlig ganske skeptisk av meg og kan se for meg av mange slike opplevelser er et produkt av bevisstheten og underbevisstheten vår, noe som kanskje ligger i oss alle, men som ikke egentlig gir mening i den betydningen "de alternative" tillegger dem (som noe som foregår utenfor dem selv i den forstand at det ikke er elementer i deres egen sjel, men noen utenfor som kan kontaktes o.l).

Samtidig er jeg faktisk litt usikker på hva som er begrensningene ved bevisstheten vår.

At man ikke trenger eller bør fordype seg i slike ting om målet er å nå renselse, nirvana, opplysthet i størst mulig grad er én ting. Man kommer helt sikkert dypere i sjelen ved å overse slike distraksjoner, og fokusere videre... Men hvordan forholder for eksempel buddhismen seg, teoretisk, til at/om det går an å utvikle slike evner? Hva kan man egentlig oppleve av slike ting om man kommer skikkelig langt, type munker og lamaer - selv om man ikke fokuserer på det, er det evner man har, eller ikke i det hele tatt?

[Atea]

ts, du kommer ikke ned i din bevissthet, men litt ned i underbevisstheten. Ekstrem praksis er frarådet, det kan vel bli på lik linje med å sove bort livet sitt. Har hørt om at man kan forsvinne ut av kroppen-opplevelser, men har ikke forsket selv om jeg mediterer.

Noen ganger sovner jeg når jeg mediterer, men det er ikke noe problem. Har vekkeklokken stilt.

Arketyper har jeg stilt spørsmåll om selv, men jeg tror ikke at enhver insekt eller dyr begyr noe spsss, med mindre du har et forhold til det.

Resten har du vel lest selv. Men jeg lurer stadig på hva drømmene mine betyr, men krever itt no svar. Drømmer at jeg bor i kollektiv stadig. Mens jeg egentlkig bor i hule.

Endret 24. april 2009 av Fullmåne

[Gjest Gjest]

Fullmåne: Jeg tror heller ikke ekstrem praksis er særlig lurt, heller ikke at man oppnår de viktigste tingene ved å gå for langt i en retning. Men det er jo forskjellige veier man kan gå, ikke bare ned i tilbaketrekning og passivitet, man kan jo utvide/øke bevisstheten (eller oppmerksomheten) også, avhengig av hvilke teknikker man praktiserer. Så jeg er nysgjerrig på om det er slike MULIGHETER folk benytter seg av?

Endret 25. april 2009 av Bolledeig

[Gjest Gjest]

Ekstrem praksis er frarådet, det kan vel bli på lik linje med å sove bort livet sitt.

Hæ! Hvor har du lest det og hva mener du med ekstrem praksis? Jeg vil definitivt definere vanlig budhistiske munkers praksis som ekstrem. Det kan innebære 18 timer meditasjon i døgnet og å leve uten å si et ord til noen i flere år i mere ekstreme tilfeller og jeg har aldri hørt det bli advart mot. Den eneste paralellen til det å sove bort livet sitt jeg har hørt er at man skal ungå transetilstander, men i utgangspunktet er slik meditasjon tilstander av klarhet ikke sløv transe.

Til spørsmålene. For det første, som du sikkert har lest, har forskning med hjernescannere vist eksepsjonelle økninger i lykkeivå og kontroll over kroppslige prosesser. Generelt er selvfølgelig hovedmålet Nirvana (som er noe helt annet en folk tror, ei heller så vanskelig å åpnå i sine første stadier, jeg kjenner/vet om flere relativt ordinære folk som er der). 2-5 år med FOKUSERT vipassana meditasjon 2 timer om dagen og noen stille retreater på over en måned skulle gjøre jobben så fremt du har gode lærere. Da kan du åpnå det som kalles first path og er første nivå av nirvana og så surfe langt lettere videre til second path etc.

Budismen er krystallklar på at alle mulige slags spesielle evner man kan åpnå gjennom meditasjon, det være seg abnorm konsentrasjon eller "overnaturlige" evner (siddhis), er underordnet og kan representere et farlig sidespor det er lett å fortape seg i. Hovedmålet er nirvana, delmål på veien er å bli et best mulig menneske og dernest ønsker man gjerne å utvikle seg til å bli en effektiv person slik at man kan gjøre mest mulig godt for verden. Så synskhet, helbredende evner etc. sees på som noe man gjerne kan utvikle, men helst sparer til etter at opplysthet og tilstrekkelig modenhet er åpnåd (makt korrumperer). Alle de "overnaturlige" evnene untatt tror jeg en kan utvikles før nirvana er nådd så de vil ikke kunne tjene som bevis på noe som helst.

Holdningen til slike evner og til opplevelsen av å møte guddomer og andre vesener i meditasjon varierer. Innen Zen og Vipassana ignorerer de det gjerne totalt, mens de i tibetansk budhisme bruker det aktivt og oppsøker det. Men poenget for tibetanerne er å bruke det som et verktøy til opplysthet. Ellers gir de blanke i det. Å bruke det til hjelp til opplysthet er en farlig vei hvor det er lett å rote seg bort og man trenger en lærer. Stort sett alt new age folk gjør i så måte er å rote seg bort i dill.

Den mest effektive måten å åpnå slike evner på er såvidt jeg vet er å først åpnå det som kalles den fjerde Jhana og så bare gå inn i tilstanden og si at man vil utvikle den og den egenskapen så kommer det stort sett av seg selv. Jahan tilstander er ekstreme tilstander av konsentrasjon. Selv om den fjerde ikke er den dypeste er det noe ved den som gjør den spesielt egnet for å utvikle siddhis. Nesten all i vesten som søker slike egenskaper bruker unødig kronglete og lite effektive metoder. De burde heller jobbe seg mot den fjerde Jhana og så ta det i ekspress fart.

Alle denne typen evner gir deg håpløse moralske dilemaer og kan lett ødelgge deg. Jeg annbefaller å unngå dem.

For glimrende bok om meditasjon søk på Daniel Ingram

Les også Jack kornfield

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;#entry6755829

Denne tråden vil være interesant for deg