Hvorfor få barn

[Gjest Kråkaa]

Hvorfor ville du ha barn?

Tenkte på det inatt. Jeg prøvde å finne min egen grunn for hvorfor jeg engang skal få barn. Men jeg fant ingen personlig grunn som er på en måte "god nok"

Den eneste grunnen jeg fant var fordi jeg vil ha en liten en. At det virker koslig (jada jada,vet det er mye hærk men her skulle jeg fokusere på det positive)

Og da slo det meg; skal jeg virkelig skaffe meg barn fordi det virker kosli? Finner jeg virkelig ingen bedre grunn enn det?

Lurer på hva andre tenker om dette, dere som ønsker og som har.

[Gjest MåneSkygge]

Ganske egoistiske grunner når jeg tenker på det men det var vel mye fordi jeg ville ha noen som trengte meg. Noen og gi omsorg og kjærlighet til. Jeg har alltid ønsket og bli mamma og trodd det ville berike livet mitt, det har det gjort.

[hverdagslykke]

Jeg ville få oppleve det å følge et lite menneske fra det blir født, se alt det lærer, hvordan det utvikler seg. Det har så langt (eldste blir snart 3) vært helt fantastisk. Samtidig får jeg gjenoppdage ting selv, leke masse og lære mye av det å være forelder, og det er heller ikke å forakte.

[Envy]

jeg lurer også på hvorfor folk får barn.. men jeg lurer sånn serr på det da, hvorfor folk gidder liksom..?

[absinthia]

I bunn og grunn er det kanskje en egoistisk handling, men den skaper mye glede for omverdenen. Familien blir jo blant annet veldig glad, når man får barn. Hadde fødselsraten gått ned til f.eks 0,5 barn pr. kvinne, ville sosialdemokratiet Norge hengt i en svært tynn tråd i tilleg til at vi måtte ha stelt oss selv og jobbet i stor grad frem til vi døde, vi kunne selvfølgelig heller ikke kostet på oss en pensjonisttilværelse.

De som ikke får barn burde nesten takke oss som får dem, fordi våre barn er med på å trygge alderdommen for alle ved at de kommer til å bidra som skattebetalere.

[Gjest Gjest]

Det er kanskje urinstinktgrunner det også, men jeg tror mange føler at det er en naturlig del av livet, en del av utviklingen man ønsker for livet sitt eller en av de tingene en bare ønsker å oppleve. Tror også mange ønsker skikkelig inderlig å gi den omsorgen (merkelige greier, jeg liker å spare på omsorg, jeg ). Også tror jeg noen ønsker seg barn for å på en måte få en sjanse til å videreføre noen verdier eller drømmer de enten "praktiserer" selv, eller ender med å projisere på barnet.

Ellers er det vel sosialt, det er tidsfordriv, utviklende osv.

Har ikke barn selv, og er usikker på mine egne grunner både for å få og ikke få. Mulig jeg ender med å få bare (?) fordi det ikke frister å angre når det er for sent

[Gjest imli]

Tror det er slags urinstinkter om å reprodusere, ha lyst til å få noen etter seg, samt at man rett og slett synes det virker koselig Er vel ingen dårlig grunn det?

[Gjest Kråkaa]

Tror jeg drøyer det en stund altså.. Så et glimt av et program på fredagskvelden hvor et par stykker viste frem skrekkeksemplar av noen strekkmerker. Unnskyld men det så helt forjævlig ut! Jeg har først de siste par årene satt pris på kroppen min og vil ikke gjøre noe som kan få meg til å snu på den følelsen på noen år..

[Gjest Gjest]

Strekkmerker er ikke det verste man kan få. Og det er ikke alle som får det heller!

Jeg ønsket meg barn fordi jeg er veldig glad i barn, og har alltid vært det. Ville gjerne ha noen å gi omsorg og kjærlighet til, og se dem vokse fra små babyer til selvstendige individer. Det å følge dem på veien er utrolig berikende og stort. Kunne ikke tenkt meg livet mitt uten barna mine!

[Gjest imli]

Strekkmerker er absolutt ikke det verste man kan få nei! Jeg har en del strekkmerker på låra etter graviditet, og det gjør meg ingenting. Strekkmerker synes jo ikke når man har klær på seg, i motsetning til feks masse overflødig magehud, overflødige kilo som man ikke kan bli kvitt osv. Uansett, så er det vel verd det? Man blir jo ofte også mer fornøyd med kroppen sin etter at man har fått barn. Kroppen har tross alt greid å sette barn til verden. Dessuten er det jo sånn at kroppen forandrer seg, lite eller mye, når man har fått barn, og da føles det liksom mer greit at ikke alt er "perfekt".

[Gjest Gjest]

De som ikke får barn burde nesten takke oss som får dem, fordi våre barn er med på å trygge alderdommen for alle ved at de kommer til å bidra som skattebetalere.

Tror den takke den bør være gjensidig. Vår arbeidsplass hadde i hvert fall rett og slett ikke gått rundt uten de barnløse

[cilja]

Må man ha noe mer grunn enn at dette er et "urinstinkt" som du sier? Jeg tror mange hadde fått det lettere hvis de turte å stole på instinkter og intuisjonen sin. Jeg mener at vi mennesker er forutprogrammerte til å få barn. Derfor har vi en indre drivkraft til å skaffe oss en partner og få barn. Er det ikke fantastisk at vi moderne mennekser ennå føler disse instinktene så sterkt som vi gjør?

[absinthia]

Tror den takke den bør være gjensidig. Vår arbeidsplass hadde i hvert fall rett og slett ikke gått rundt uten de barnløse

Hm.. men dersom alle hadde vært barnløse, så er det vel tvilsomt om dere hadde levd noen av dere? Alle, utenom en på min arbeidsplass har barn, men den går rundt likevel

[Gjest Gjest]

Det kan vel ikke være så mye tvil egentlig, at det å få barn er et biologisk behov vi har. Vi har et biologisk behov å føre våre egne gener videre, som hver eneste celle styrer oss i retning av. Så har vi hjernene våre, som rasjonaliserer så godt den kan, i hormonjungelen vår. Veldig mye av det vi gjør er i siste instans relatert til å lage det beste mulige avkommet ut fra våre egne forutsetninger.

Hadde vi vært mer styrt av egoisme hadde altfor få fått barn til at vi kunne ha kommet så langt som art. Det krever nemlig det meste vi har av ressurser å få barn. De fleste har et medfødt omsorgsbehov for eget avkom, enten vi kjenner det igjen eller benekter det. Og dette omsorgsbehovet har vi fått gjennom naturlig utvalg i utviklingen av mennesket som art.

[Gjest Gjest]

Mitt eldste barn er tenåring nå. Og jeg kan ikke helt tenke på hvorfor jeg ville ha barn. Det er nok egoistiske grunner, for jeg tenkte vel på meg selv som ville ta vare på noen og forme et menneske som ville bli mye bedre enn jeg var. Å gi kjærlighet og varme. Da jeg var liten så var jeg møtt med kulde og likegyldighet. Da jeg var 5 år så sa jeg: Når jeg får barn så skal jeg gjøre det motsatt av mamma.