zophie Skrevet 23. april 2009 #1 Skrevet 23. april 2009 Min kjære mamma har blitt syk igjen, og jeg er vettskremt for å miste henne denne gangen...sist hun hadde kreft ble hun helt frisk, men nå er det akkurat som om hun har mistet livsgnisten. Jeg er enebarn med skilte foreldre, og derfor føler jeg meg litt alene og maktesløs. Kan ikke riktig gjøre noe for henne annet enn å lytte og støtte. Men midt i dette svarte hullet fant jeg ut at jeg har en helt fantastisk kjæreste som var villig til å avlyse noen jobbgreier for å være sammen med meg denne helga. Han ble ikke skremt av tårene mine, og forsto at jeg ikke ville være alene selv om jeg sa det. Men syns dette er fryktelig vanskelig på alle måter. Er vanligvis veldig positiv og optimistisk, men ble skremt av mammas mangel på livsgnist. Får bare krysse fingre og håpe det beste.
*Numi* Skrevet 23. april 2009 #2 Skrevet 23. april 2009 Huff, sånt er ikke lett... Vet ikke helt hva jeg skal si, men du kan få en klem. Godt at du har en så flott kjæreste som er der for deg i den vanskelige stunden. Er enebarn selv, så skjønner det kan være mye å bære alene som eneste barnet. Håper alt ordner seg med moren din!
Gjest tp Skrevet 24. april 2009 #3 Skrevet 24. april 2009 Aller først så vil jeg bare gi deg en stor Jeg har selv vært i samme situasjon som deg. Min mor hadde en ondartet svulst i livmora for et halvt år siden, og denne svulsten ble operert bort. Etter en uke så døde hun nesten pga indre blødninger og betennelse. I denne perioden så ble jeg veldig deprimert og nedstemt, og det mye grunnet for at jeg stengte meg selv inne. Men jeg syns at du er veldig heldig som har en kjæreste som du kan få støtte og trøst av i denne perioden! har jeg ikke hadd kjæresten min under min tøffe periode så vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg helskinnet ut av det. Du har det tøft nå, og det er ingen skam og bryte ut i gråt hvis du trenger det. Det beste for deg nå er og ikke være alene.... for da kommer tankene i en diger bølge. Lykke til videre!
zophie Skrevet 24. april 2009 Forfatter #4 Skrevet 24. april 2009 Tusen takk for trøstende ord og klemmer Det har blitt mange samtaler med mamma de siste dagene, og jeg tror det skal gå bra! Det bare skal det!!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå