Amidala Skrevet 16. juli 2003 #1 Del Skrevet 16. juli 2003 (endret) ... Endret 3. mars 2006 av Amidala Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
smile Skrevet 16. juli 2003 #2 Del Skrevet 16. juli 2003 Kan dere ikke dra bort da? Dere kan jo få kirkebryllup gjennom sjømannskirken f.eks? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Cita Skrevet 16. juli 2003 #3 Del Skrevet 16. juli 2003 Syntes ikke du skal være pinlig berørt av å ikke ha "stor" familie !! Sikkert ikke din skyld at det har blitt litt uvennskap der ? Be heller med deg endel venner, som oppveier din "manglende" familie. Husk på det, Familie MÅ vi ha, venner kan vi VELGE Kan jo være at de skjerper seg på sin datters store dag også, og at det går helt fint. Mest sannsynlig så er det du som føler mest på det. Men om du syntes det blir helt uoverkommelig, så reis bort og gift dere. Uansett, ønsker dere et flott bryllup !! Cita Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
14062003 Skrevet 16. juli 2003 #4 Del Skrevet 16. juli 2003 Jeg kjenner meg igjen! Jeg har bare min mor og min tante (m/ 3 barn - mine søskenbarn) igjen av min slekt. Pluss et søskenbarn av min far og et halvsøskenbarn av min far. Jeg har så og si ingen kontakt med min mor og tenkte meg om i 1 år før jeg fant ut at hun ikke skulle få ødelegge vår dag, når hun har ødelagt nesten resten av mitt liv. Min tante er ålreit, men henger sammen med min mor som om de skulle vært limt til hverandre. Dermed var også hun utelukket å invitere. Søskenbarna mine har terrorrisert meg hele min oppvekst og var absolutt ikke ønsket. Mine fars søskenbarn har vi hatt veldig lite kontakt med og ikke interessant å invitere. Jeg satt igjen med mine faddere som har vært mine gode naboer i 19 år, så lenge jeg bodde hjemme. Min kjære og jeg satte oss ned og lagde en liste over hvem vi ville invitere. Først kom vi til 70 stk til middag og noen til kaffe. Dette var rundt nyttår. I februar satte vi oss ned igjen og sorterte litt. Lagde tre kolonner i Excel, én for mine, én for hans og én for felles. Heldigvis kom vi ganske naturlig opp i omtrent likt antall fra meg og ham. Han har ei stor slekt å ta av, men har lite kontakt med mesteparten. Han har også haugevis av venner å ta av, men mange har blitt felles venner etter hvert. Jeg hadde det skikkelig tungt rundt invitasjonstider. Burde jeg bedt min mor? Eller kanskje tante? Jeg måtte ta noen telefoner til de som kunne komme til å si noe slik at min mor fikk vite om bryllupet - jeg ønsket ikke at hun skulle vite. Det man ikke vet, har man ikke vondt av ... Ett par uker før bryllupet fikk jeg panikk for at min mor skulle dukke opp i kirken. Da ville jeg snudd i døra! Våre forlovere fikk beskjed om å "forvise" henne til galleriet - om hun skulle møte (hvilket hun ikke gjorde). Forhåpentligvis vet hun ingenting - hun har ikke vist noen interesse OVERHODET de få gangene min kjære og jeg har vært på besøk og vi har nevnt forlovelsen og bryllupet. Vi var 29 stk til middag, noen til kaffe og hadde alt i alt en kjempedag! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest millo Skrevet 16. juli 2003 #5 Del Skrevet 16. juli 2003 Eg har kjempefamilie (mammo er yngst av 14 sysken!), og min nybakte mann har veldig liten familie (1 tante) Min kjære kvidde seg litt for dette, særleg sidan kun foreldra og dei to søsknene hass med sambu hadde høve til å koma. Men det gjekk veldig greit! Me passa på å sei til nokre av mine enorme mengder med søskenborn at kunne godt sitja på "hass" side i kyrkja slik at det ikkje skulle sjå så trist ut ( har du sett my big fat greek wedding?). Så berre gled deg, slike ting har ein tendens til å ordna seg visst du lar dei :D :D Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amidala Skrevet 16. juli 2003 Forfatter #6 Del Skrevet 16. juli 2003 Praktiseres det at familiene skal sitte på hver sin side :o ??? Hvor rart blir ikke det, med mine to foreldre på ei side :-? ? DET blir pinlig det :oops: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 16. juli 2003 #7 Del Skrevet 16. juli 2003 Praktiseres det at familiene skal sitte på hver sin side :o ??? Hvor rart blir ikke det, med mine to foreldre på ei side :-? ? DET blir pinlig det :oops: Du burde fått hjelp med selvtillitien din for den er på bånn. Å gå rundt og bekymre seg for at en "bare" har foreldrene sine som familie er ikke "normalt" har en ikke større familie så har en ikke større familie. At en samtidig skammer seg over dem blir en helt annen sak. Har du kommet inn i en familie med mye penger og høy inteligens? hvilken utdannelse har du som kan sette en inteligensprøve på dine foreldre? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 17. juli 2003 #8 Del Skrevet 17. juli 2003 Ja jeg bekymrer meg for dette her Og ja, jeg er kommet inn i en familie med "høyere status" enn min egen. Jeg vet at de vil merke seg mine foreldre, og dette gjør meg pinlig berørt. Hvordan mine foreldre oppfører seg reflekterer jo tilbake til meg som person. Jeg er veldig glad i svigerfamilien min, og vil jo gjerne bli likt av dem. Angående inteligensen så er det bare et faktum og ikke en mening, uten at jeg vil gå inn på det mer her. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amidala Skrevet 17. juli 2003 Forfatter #9 Del Skrevet 17. juli 2003 glemte å logge meg inn... Innlegget over er fra meg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kaktus Skrevet 17. juli 2003 #10 Del Skrevet 17. juli 2003 Hva med å be foreldrene deres til et uhøytidelig møte i forkant av bryllupet, slik at de kjenner hverandre litt og du får unna "det verste møtet" før bryllupet? Det ville kanskje ta unna noe av de verste nervene og spenningen. Det kan jo hende at foreldrene overrasker deg og at de går godt overens! Mine foreldre og svigerforeldrene mine er også utrolig ulike, og kommer fra helt forskjellige verdener med helt forskjellige verdier. Men når de er sammen går det så fint så - de finner en felles plattform og noe å snakke om likevel! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Maxine Grey Skrevet 17. juli 2003 #11 Del Skrevet 17. juli 2003 Om du begynner å bli godt fortrolig med dine svigerforeldre, ville jeg ha snakket med dem på forhånd, og så invitert til et "bli kjent"-lag før bryllupet. Det er ikke retur-rett på foreldre (ikke barn heller!) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Helenius Skrevet 17. juli 2003 #12 Del Skrevet 17. juli 2003 hvilken utdannelse har du som kan sette en inteligensprøve på dine foreldre? Og hvilken utdannelse har du, Gjest, som kan si hva det er normalt og ikke normalt å bekymre seg over? Hun stiller et spørsmål og trenger da ikke møtes med sånt :o Til saken: Jeg ville gjort som andre sier, og bedt flere venner fra din side. Har du f.eks. faddere eller gode naboer? Mange inviterer disse i bryllupet. Foreldre kan man ikke velge, men de er nok selvskrevne all den tid du har god kontakt med dem. Kan du eventuelt snakke med dem og be dem moderere seg hvis du er redd for at de skal oppføre seg underlig? Som noen andre sa: Vi velger ikke foreldrene våre! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Felix Skrevet 17. juli 2003 #13 Del Skrevet 17. juli 2003 Praktiseres det at familiene skal sitte på hver sin side :o ??? Hvor rart blir ikke det, med mine to foreldre på ei side :-? ? DET blir pinlig det :oops: Brudens foreldre skal flankere brudeparet. Altså skal din mamma og pappa sitte på hver sin side. Og skal hans foreldre sitte utenfor der igjen. Det kommer ikke til å bli rart i det hele tatt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 17. juli 2003 #14 Del Skrevet 17. juli 2003 Ja jeg bekymrer meg for dette her Og ja, jeg er kommet inn i en familie med "høyere status" enn min egen. Jeg vet at de vil merke seg mine foreldre, og dette gjør meg pinlig berørt. Hvordan mine foreldre oppfører seg reflekterer jo tilbake til meg som person. Jeg er veldig glad i svigerfamilien min, og vil jo gjerne bli likt av dem. Angående inteligensen så er det bare et faktum og ikke en mening, uten at jeg vil gå inn på det mer her. Din svigerfamilie må ha lært å kjenne deg nå siden du har blitt glad i dem, men det som overrasker meg er at det virker som om du setter høy status foran kjærlighet. Jeg mener at du burde skamme deg over de følelsene du har angående dine foreldre, det er de som har oppdratt deg til å bli den du er i dag både på godt og vondt, og om svigerforeldrene dine plutselig ikke skulle akseptere deg på grunn av familien din da er det noe gale med dem. Gå inn i deg selv og tenk over hva som er viktig i livet. En får akseptere og respektere menneskene som lever rundt en, og der må du nok jobbe litt ekstra akkurat med den. Å skamme seg over sine egen foreldre fordi de ikke er på samme inteligente nivå som ens svigerforeldre er forkastelig spør du meg, men du er kanskje vant til å få det som du vil, og siden du nå skal inn i en familie med høyere status så setter du deg kanskje over dine egne foreldre. Tenk heller på hva de har gjort for deg opp igjennom årene, og ikke hva de kunne ha gjort. Dine foreldre er mennesker også, og ahdde jeg hatt en datter som deg da hadde jeg vært flau på hennes vegne, så den eneste du bør være flau over er deg selv som har de tankee som du har siden du ahr kommet inn i en "finere" familie. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amidala Skrevet 17. juli 2003 Forfatter #15 Del Skrevet 17. juli 2003 Til siste gjest : Hvem er du til å komme å fortelle meg hva jeg bør føle og gjøre med hensyn til mine foreldre? Det er ikke ALLE som har et godt forhold til sine foreldre. Det er ikke selvsagt at man fortjener respekt bare for at man er foreldre. Jeg skjemmes over mine og har ikke et godt forhold til de. Det er bare slik det engang er. Jeg er ikke villig til å gå inn på det her hvorfor det engang er slik, men bare sir at mine har ikke gjort seg fortjent til min respekt. Mye har skjedd og mye vondt har blitt gjort. Det at min svigerfamilie har "høy status" er mindre vesentlig her. Og mest sannsynelig vil jeg nok bare få "medfølelse" fra dem. Men alikevel er det pinlig for meg. Jeg vil ikke nekte mine foreldre å være i mitt bryllup. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
bollapinnsvin Skrevet 17. juli 2003 #16 Del Skrevet 17. juli 2003 Først vil jeg si generelt: Hvis dette skulle være et klasseskille-problem og du mener at dine foreldre ikke er "bra nok" - så fy deg! Man kan ikke la være å be sine egne foreldre i bryllupet sitt bare fordi de har lavere intelligens og status enn svigerfamilien. Så er det sagt! Men jeg får vel heller et inntrykk at dette er et familieproblem, at dine foreldre har gjort (eller ikke gjort) noe som gjør dem fortjent til din respekt. Og det høres bare skikkelig trist ut! Foreldre som støtter og stiller opp og "er der" er for mange en selvfølge, men det er tydligvis ingen selvfølge for deg. Uten at jeg noen tilsvarende erfaring så kommer jeg bare med noen betraktninger: Snakk med din tilkommende og få han til å forstå problemstillingen din. (Har han forresten noe forhold til foreldrene dine?) Kanskje det faktisk er best for dere å reise utenlands å gifte dere. (Men det er kanskje store forventninger om stort kirkebryllup blandt familien hans også?) Snakk med foreldrene hans, eller kanskje du bare kunne hatt en jente-prat med moren hans hvis du kjenner henne godt nok? Dere kunne jo ha reist bort og giftet dere, også kunne dere hatt en uformell samling med hans nærmeste familie og dine nærmeste (faddere/naboer/venner) etter dere kom hjem? Og evt. foreldrene dine hvis du hadde lyst. Men da er det nok lurt at de møtes en gang først. UANSETT: Ikke føl deg mindreverdig! For det er du ikke! Av og til så faller eplet et stykke fra stammen. Og dette ser svigerfamilien din helt sikkert. Dette problemet må du og sambo finne en løsning på sammen. Dette er ikke noe du skal gå rundt å bekymre deg over alene, og dette bør ikke ødelegge den store gleden ved å gifte seg. Holder du oss oppdatert? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 17. juli 2003 #17 Del Skrevet 17. juli 2003 Først vil jeg si generelt: Hvis dette skulle være et klasseskille-problem og du mener at dine foreldre ikke er "bra nok" - så fy deg! Man kan ikke la være å be sine egne foreldre i bryllupet sitt bare fordi de har lavere intelligens og status enn svigerfamilien. Så er det sagt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 17. juli 2003 #18 Del Skrevet 17. juli 2003 Til siste gjest : Hvem er du til å komme å fortelle meg hva jeg bør føle og gjøre med hensyn til mine foreldre? Det er ikke ALLE som har et godt forhold til sine foreldre. Det er ikke selvsagt at man fortjener respekt bare for at man er foreldre. Jeg skjemmes over mine og har ikke et godt forhold til de. Det er bare slik det engang er. Jeg er ikke villig til å gå inn på det her hvorfor det engang er slik, men bare sir at mine har ikke gjort seg fortjent til min respekt. Mye har skjedd og mye vondt har blitt gjort. Det at min svigerfamilie har "høy status" er mindre vesentlig her. Og mest sannsynelig vil jeg nok bare få "medfølelse" fra dem. Men alikevel er det pinlig for meg. Jeg vil ikke nekte mine foreldre å være i mitt bryllup. Hvordan i all verden kan jeg vite om du har et bra eller dårlig forhold til dine foreldre, du skriver at de er mindre inteligente, og at du er flau over dem, men du har ikke nevnt før at du har et dårlig forhold til dem så beklager at jeg ikke er tankeleser, men du kan ikke regne med å bare få sympati når det høres ut som du skammer deg over dem på grunn av at de er mindre inteligente. Ikke iviter dem da om du har et så dårlig forhold til dem, eller så får du gjøre det beste ut av situasjonen du er du og dine foreldre er dine foreldre og om dine såkalte svigerforeldre ikke akspeter deg på grunn av dine foreldre vel synd for dem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
bollapinnsvin Skrevet 18. juli 2003 #19 Del Skrevet 18. juli 2003 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kate Skrevet 19. juli 2003 #20 Del Skrevet 19. juli 2003 For et par år siden var det jo som kjent et bryllup i Oslo der bruden hadde/har litt problemer med sin fritt-talende far. Vil tro at hun også hadde litt kvaler i den forbindelse, men det gikk visst greit. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå