Barnehage på lille jenta til høsten 1 år

[Gjest Gjest_Dråpe_*]

Hei

Vi har en datter som blir ett år i slutten av året. Da går min permisjon ut og hun må i barnehage.

Jeg har så blanede følelser om dette. Føler at hun er for liten til det egentlig. Hun er jo forliten til å leke masse med andre barn når hun er ett år og hun trenger jo mye oppsyn og stell.

Alle artikklene i aviser og blader om at det er skadelig og at de ikke burde begynne før de er 2,5 år osv gjør ikke skyldfølelsen mindre.

Tenkte på å muligens ikke jobbe fulle uker sånn at hun kanskje bare går tre dager i uken. Men da fikk jeg beskjed om fra en som jobber i barnehage at det synten han var enda værre en fultid i barnehagen. For han mente at da ville aldri ett så lite barn vende seg ordentlig till barnehagen, og at den ville være fremmed for barnet mye lengere.

Er forvirret. Noen som har trøstende ord å komme med, erfaringer osv?

[*Nessa*]

Hei

Vi har en datter som blir ett år i slutten av året. Da går min permisjon ut og hun må i barnehage.

Jeg har så blanede følelser om dette. Føler at hun er for liten til det egentlig. Hun er jo forliten til å leke masse med andre barn når hun er ett år og hun trenger jo mye oppsyn og stell.

Alle artikklene i aviser og blader om at det er skadelig og at de ikke burde begynne før de er 2,5 år osv gjør ikke skyldfølelsen mindre.

Er forvirret. Noen som har trøstende ord å komme med, erfaringer osv?

Hei jeg har også en sønn som blir et år til høsten. Jeg sliter også med å finne ut om jeg vil ha han i Barnehage så tidelig eller om jeg skal ha han hjemme til han er to år. Forstår deg veldig godt.

Jeg tror jeg for min del skal se det mer ann når vi kommer til høsten. Men mest sannsynelig blir det å ha han hjemme til han er 2. Jeg har også hørt at dette er anbefalt ettersom at mye av utvikling forgår i 0 - 2 år.!

Å jeg tenker slik at det hadde vært fint for oss begge å kose oss sammen disse 2 årene når han er så liten og avhengig av meg. Hvis ikke tror jeg at jeg muligens vil angre på det senere.

Dette er mitt første barn å jeg har til stadighet hørt fra andre at denne tiden der de er så små, skal nytes for de vokser så fort

Lykke til med valget ditt

[liv]

Husk at barn forandrer seg mye frem til de blir et år. Gutten min var helt klar for barnehage når han var et år.

Om du er usikker så besøk de aktuelle barnehagene og hør hvordan dagen er for en etåring

[Karry]

Hei

Jeg tror heller ikke jeg ville hatt barnet mitt i barnehagen bare 3 dager i uken. Da kommer de liksom ikke helt inni rytmen, og kanskje litt lettere å falle ut av leken ift de andre barna som er der hele tiden? I den grad man kan kalle det lek, de leker jo faktisk ikke særlig med hverandre før de er 2. Da ville jeg mye heller satset på kortere dager i barnehage, feks kl 9-15. Du må nok betale for en fulltidsplass, men da blir ikke småtten så sliten.

Jeg er personlig uenig i det mediebildet som skapes, og mener at det er i stor grad hysteri og begrenset dokumentert at barn lider under å være i barnehage fra de er 1 år. Begge mine barn har gått i barnehage fra de var 11 og 13 mnd, og de har hatt de fint. Gode fine trygge ansatte som tar vare på de. Selv om det i flere tilfeller har vært 19-åringer i private familiebarnehager uten pedagogisk kompetanse.

Du kan helt sikkert gå igäng med å kontrollere barnehagene i området og sjekke ut hvordan de funker, men jeg er usikker på om du i realiteten får noe særlig ut av det. Da ville jeg isåfall heller stoppet noen foreldre på vei til å hente eller levere i den aktuelle barnehagen du lurer på, og spørre om det er et sted de ville anbefale. Utover det må du nesten bare stole på at barnehagen er bra og et fint sted å være.

Lykke til, og ikke tro på alt du leser i avisene!

[tingeling]

Sønnen min begynte i BHG når han var ett år. Det fungerte veldig fint. Noe slitsomt i starten, men jeg var aldri i tvil om at det var riktig.

Fra han var ti mnd ca begynte han å få et mye større behov for å være sammen med andre barn og å surre rundt med meg hjemme var ikke nok. Nå er han tre år og en trygg og glad gutt som stortrives i BHG.

Snuppa kommer også til å begynne når hun er ett år (hvis vi får plass)

Men hvis du har mulighet til å være hjemme og dere har andre småttiser i nærheten som dere kan møte så vil dere sikkert kose dere masse et ekstra år.

[Atea]

Jeg har hatt barn i barnehage, som jeg bare positive har ting å si om, dvs si de ansatte og det var en type nær-naturen-barnehage, men jeg følte alltid at de som jobbet der hadde td og viste omsorg, og hadde tid tid tid...

Mens jeg selv jobbet i privat barnehage, et vikariat etter en skilsmissse, hadde vi ti barn fra 0,8 mnd til 3 år cirka... De barna som søkte omsorg fikk det, men , mens de som ikke var så kosete og søte overså vi, bortsett fra at vi byttet bleier og tok de ut. For det var ikke tid til mer. Straks den ene ungen var godt pakket inn i gode klær, i ti minus grader, var det ikke tid til den minste.

Vi gjorde vårt beste og ga også kos til de snørrete som var så små at de knapt kunne gå. Jeg er glad henne jeg jobbet med, var et positiv t menneske.

Vil råde deg, ts, til å besøke barnehagen midt på dagen, da ser du lett hvordan det er. Det skal være lek, sang, omsorg og grensesetting.

Men om dere har økonomi, ville jeg kanskje satset på en praktikant fra f.eks. polen.

Endret 23. april 2009 av Fullmåne

[lulle]

Jeg har hatt begge mine i barnehagen fra de var hhv 10 mnd og 16 mnd. Den som begynte ved 10 mnd fant seg aldri til rette og mistrivdes i barnehagen frem til skolestart, den andre var et typisk barnehagebarn. (Jeg tror ikke det hadde noe med alderen de begynte - mer personlighetstyper). I tillegg har jeg jobbet i barnehage selv. Hadde nok ikke satset på barnehage for mine barn igjen såpass tidlig. Min personlige mening er at barna ikke trenger barnehage før de er ca 2 1/2 år. Det er mange folk og MYE støy, regler og utskiftning av personal. De må ofte opp tidlig om morgenen og "haste" ut i all slags vær for at foreldrene skal komme seg på jobb... uff... hvis du har mulighet til å være hjemme en stund til så velg det:-)

[Nigo-san]

Tre av mine fire har begynt i barnehage ved ett års alder eller før, og det har gått som en drøm. De har trivdes, hatt rutiner, og selv om det er mange barn, mye aktivitet og mye moro, er det også rom for soving, fred og ro. Jeg har heller aldri opplevd at barna ikke får kos og omsorg, snarere tvert i mot. Samtidig er det turer og baking, maling, vannlek og musikkstunder.

Nå går minstejenta i barnehage, hun er drøyt året, og hun blir helt i hundre når vi nærmer oss barnehagen. Tre av de fem damene på avdelingen har mer enn 20 års erfaring med barnehagebarn. Samtlige har egne barn. To har pedagogisk utdannelse. Jeg føler virkelig ikke at jeg oppbevarer henne for at jeg skal gå på jobb, det er like mye et trygt, morsomt og fint sted for datteren min.

Jeg har inntrykk av at det er langt vanligere med ettåringer i barnehage enn man ville tro ved å lese KG Tross alt har ikke mine unger vært alene i barnehagen sin, og både barn og foreldre ser ut til å leve godt med det.

Uansett bryr det meg omtrent midt på ryggen hva andre mener. Jeg tenker selv at jeg innser mine begrensninger i forhold til det å være en glad og fornøyd mamma med råd til å kose meg med barna på fritiden, så får andre gjøre som de vil

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er trist at det blir mer eller mindre forventet av samfunnet, og hadde neppe valgt det selv. Er vant til å leve på sparebluss økonomisk, og tror det kunne ha fungert.

Men jeg forstår godt hvorfor folk gjør det, og for noen barn i noen situasjoner er det nok og det beste alternativet.

[MrsC]

Jeg har eie jente som nå er 18 måneder. Hun starta når hun var 10 måneder og da var det noen problemer fra de ansattes side. Det var ikke alle der som tok barnets unge alder alvorlig nok kontra di som var passert 1 år og var mer selvstendige. Men nå i etterkant ser jeg hvor utrolig hennes utvikling har vært på alle områder. Der har dagen rutiner, og det liker jenta mi veldig godt. Så faktisk etter en stund i barnehagen at når helgen ble for ulik hverdagen ble hun grinete og sov dårligere. Mamma klarte ikke å ha like gode rutiner som barnehagen, gitt.

Når vi går kommer frem til barnehagen er øynene to store skinnende lys av gjenkjennelse. Og bare hun får matboksen med seg inn av døra, er det ikke så nøye med hvor mamma er

Den mediedebatten som har vært nå føler jeg er mer med på å skape mer dårlig samvittighet hos foreldre enn et saklig bidrag til en konstruktiv debatt. De fleste i min omgangskrets har latt sine barn starte i barnehage ved ca 1 år. Trodde det var ganske vanlig å gjøre i dag? Dilemmaet er om man er hjemme er at få andre er det også. Så gjevnaldrene barn må man nesten til barnehagen for å finne. Det finnes alternativer som åpen barnehage og barnepark, men det er jo ikke overalt.

[Gjest *Mim*]

Vi er heldige og har en super dagmamma som har passet alle barna våre til de har blitt to - tre år - deretter har de brukt både dagmamma og barnehage (2 og 3 dager). Jeg vet det er litt enkelt å si når det ikke har vært aktuelt, men jeg hadde ikke hatt lyst til å sende min ettåring i barnehagen, syns det er for tidlig.

Som flere andre sier er barn forskjellige også. Noen finner seg til rette med en gang, mens andre trenger mer tid.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Min sønn var klar for barnehagen da han var 1 år.Storkoste seg i barnehagen.Mange lekekamerater

[Lovis]

Nr 1 begynte i barnehage da hun var 10 mnd. Gikk kjempefint! Hun var den minste på avdeling, og det ble mye kos fra de ansatte. Ikke så mange av de andre barna som hadde tid til å sitte stille å kose seg.

Nr 2 begynte da hun var 16 mnd. Da var hun spinnklar for skikkelige utfordringer. Og det gav hun virkelig personalet. Sta og oppfinnsom som få, men kronisk solstråle.

Begge mine begynte på småbarnsavdeling, og det er jeg glad for. 3 voksen på 9 barn, gir god tid og masse oppmerksomhet. De ser hvert enkelt barn og er veldig fleksible på løsninger ved f.eks. hviletider og mat. De ser at spesielt de minste har et annet mønster enn f.eks 2- og 3- åringene.

[Monica1968]

Hei

Vi har en datter som blir ett år i slutten av året. Da går min permisjon ut og hun må i barnehage.

Jeg har så blanede følelser om dette. Føler at hun er for liten til det egentlig. Hun er jo forliten til å leke masse med andre barn når hun er ett år og hun trenger jo mye oppsyn og stell.

Alle artikklene i aviser og blader om at det er skadelig og at de ikke burde begynne før de er 2,5 år osv gjør ikke skyldfølelsen mindre.

Tenkte på å muligens ikke jobbe fulle uker sånn at hun kanskje bare går tre dager i uken. Men da fikk jeg beskjed om fra en som jobber i barnehage at det synten han var enda værre en fultid i barnehagen. For han mente at da ville aldri ett så lite barn vende seg ordentlig till barnehagen, og at den ville være fremmed for barnet mye lengere.

Er forvirret. Noen som har trøstende ord å komme med, erfaringer osv?

Jeg har ikke barn selv, men jeg har en del synspunkter mht. barnehage for små barn.

I syd-Europa begynner barna i barnehagen ved 6 mnd. alder. Det samme skjedde på østsiden av jernteppet før det falt. Ingen av disse stedene har barna blitt noe dårligere på hverken den ene eller andre måten enn barna som gikk hjemme til oppimot skolealder, heller tvert imor.

Ellers synes jeg det er artig at vi her i Norge nok en gang tror vi har løsningen på ting, til tross for at det aldri har vært noen som har fått til noe av betydning i internasjonal sammenheng her. Personlig har jeg mer tro på Italias system enn Norges(på mange omtåder), også på dette området.

Og sånn for øvrig er jeg utrolig lei av å høre om hvor skadelig den og den undersøkelsen viser at barnehage er for små barn, for hadde dette virkelig vært fakta, haddde altså det store flertallet av italienere, franskmenn, spanjoler, russere og øst-tyskere, for å nevne noen, vært ødelagt på en eller annen måte, og alle bør skjønne at slik er det ikke.

Den eneste "fordelen" en får av å ikke sende en 1-åring i barnehage, er at vi som faktisk går på jobb hver dag, må betale for at en ikke jobber(nei, jeg ser ikke på husarbeid som en jobb, for det er noe vi som jobber har i tillegg til jobben vår).

[Gjest Gjest]

Hva jeg syns? Spiller det noen rolle egentlig?

Vel om du MÅ vite, så syns jeg det er faktisk helt på tryne. Forstår at penger må inn og alt sånt men jeg forstår ikke helt hvorfor foreldre som velger å få barn og alt...ikke kan være hjemme med barna. Man kan for pokker ikke få i pose og sekk. Selv valgte jeg å bli hjemme og har blitt hjemme i 12 år. Vi må snu på kronen men jeg kunne aldri byttet ut denne fantastiske tiden mot penger. Det er min mening....

[Gjest imli]

Jeg har valgt og være hjemme med mitt barn fordi jeg tror det er best for barnet. Men det kommer veldig an på barnehagen da. Noen barnehager er sikkert fine for små barn, men egen småbarnsavdeling hvor det bare er barn under to år og mange ansatte osv. Mens andre barnehager har ikke egne avdelinger for de minste, og et sånt sted skulle jeg vært bra desperat før jeg hadde sendt ungen min. Har hørt mange historier og ettåringer som sitter alene og ser på at de andre ungene herjer rundt. Bråk og støy og uvørne 3-4åringer sammen med de aller minste. Sånt tror jeg ikke det kommer trygge barn ut av i alle fall.

[Umuriel]

Min sønn begynte i barnehage da han var 9 måneder gammel. Det har vært helt uproblematisk både for oss og personalet (var ganske mange på samme alder som begynte samtidig), han elsker barnehagen og vennene han har der.

Er det så viktig hva vi andre mener? Man må gjøre det en selv føler er til det beste for seg og sin familie, enten man velger å leve med sin familie i en toroms med en inntekt, eller man ønsker litt større plass og økonomisk frihet med to inntekter. Viser barnet tegn til mistrivsel så kan man finne en annen løsning.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Her begynte vi ved ca 13 måneders alder.

Ikke alle som har mulighet for vår løsning, men det har fungert fint for oss. Både jeg og min mann har mulighet for fleksitid og hjemmekontor. Det første året var derfor aldri barnet i barnehagen mer enn 5-6 timer hver dag, og hadde ofte en hjemmedag i uka. Jeg følte at tiden med barnehage, andre barn og myndighetsperioder var veldig positiv, men at barnet samtidig hadde godt av å ikke være fulle arbeidsdager i barnehagen. Jeg trur det værste er en brå overgang fra fulltid hjemme til 8-9 timer i barnehagen. Dersom dere har mulighet ville jeg kortet ned på dagene, men ikke redusert antall dager.

[Umuriel]

Dersom man har mulighet for å ta ammefri (og selvsagt ammer), så kan man forkorte barnets barnehagedag med inntil et par timer. Og de små sover også en del, og får dermed bare noen få timer aktivt i barnehagen.