Bosted

[Gjest Gjest_Silje_*]

Hei. Vet ikke helt om dette er riktig sted og skrive men jeg forsøker meg her.

Jeg var sammen med faren til barnet mitt i 7 år. Vi bodde da først på hans hjemsted før jeg fikk mast han til å flytte til Oslo i 1 1/2 år før han hadde fått nok og ville tilbake. Han trivdes ikke, hadde ikke venner der, følte ingen tilhørighet. Vi avgjorde tilslutt og flytte tilbake og kjøpte hus og fikk barn der. Etter en liten stund fikk jeg "nok" av og bo der da jeg ikke følte noen tilhørighet til stedet, dvs har ingen venner der bortsett fra hans og hans familie. Min familie bor ca en halvtime unna da så ikke store avstander. Han ville bli og var fast bestemt på å ikke flytte der i fra.

Så endte det med brudd, ikke på grunn av dette altså... Men da var han livredd for at jeg skulle flytte på meg og selv om jeg ikke hadde store planer om det da, men lyst, ble det skrevet i kontrakten i forhold til barnet at den som flytter utenfor skolekrets til barnet (hun har ikke begynt på skolen enda) får kun samvær. Vi har annenhver uke.

Jeg kjøpte meg leilighet, greit nok det, men jeg har aldri funnet meg til rette her på egenhånd. Har ingen venner her og de jeg har kontakt med er søsteren hans. Ingen nettverk her som gjør at jeg og datteren vår har nettverk i nærområdet når hun er hos meg. Han har dette.

Jeg har vært sammen med en fra en annen kant på landet i 1 1/2 år, men det tok nylig slutt på grunn av avstand og vanskelig for noen og flytte siden vi begge har barn. Bruddet kom pga. omstendighetene og det at vi ikke ser for oss at vi kan ha noe liv sammen da vi ikke kan bo sammen. Dette gjør jo vondt for oss begge.

Litt i ettertid nå er jeg jo ganske bitter for min situasjon. Selvfølgelig betyr det mye for barnet mitt at hun har foreldrene sine på et og samme sted, men føler også på at jeg ikke kan tilby det jeg ønsker henne her når jeg som person er begrenset.

Irriterer meg vannvittig at eksen sitter med svaret på hvor jeg skal bo de nærmeste 14 årene.

Hva er deres tanker rundt dette??? Jeg syns jeg gjør det "riktige" ovenfor datteren vår, men feil ovenfor meg og da tenker jeg jo at dette påvirker henne.

Noen ganger tar jeg meg i å tenke at det er kanskje bedre at jeg har henne torsdag til mandag annenhver helg og selv kan velge hvor jeg skal bo, men selvfølgelig føles det ut som om jeg da gir henne opp litt og det river jo i hele kroppen min...

Ble langt dette her, men skulle virkelig ønske å høre om hvordan andre tenker på situasjonen eller har noen erfaringer med dette...

[Gjest Gjest]

Ingen som har noen tanker og erfaringer rundt dette???

[leirbål]

Det beste rådet jeg kan gi deg er å gå innkalle til ny mekling.

Legg frem saken med en nøytral 3. person, og håp at denne skal få eks mannen din til å forstå og godta at du må få bo hvor du vil.

Det er vanskelig når du har skrevet under på at du ikke skal flytte.

[m74]

Jeg mener det er åpenbart at dette er en helt urimelig klausul. Imidlertid er jeg usikker på hvor sterk en sånn privat avtale egentlig er. Det ryddigste er jo som sagt over å mekle med en tredjepart. Eksen min prøvde seg på det samme, men ga seg i møte med en mekler

[Rosalie]

Eksen din nekter deg slett ikke hvor du skal bo, men jeg syns det er en god løsning, så fremt begge er gode omsorgspersoner, noe man jo må anta i denne situasjonen, siden barnet bor 50/50 hos hver av dere, at den som velger å flytte fra felles bosted, blir samværsforelder.

[Gjest regine ii]

For en vanskelig situasjon!

og viser egentlig bare hvor viktig det er å ikke låse seg på denne måten. Her jeg bor ville en sånn klausul vært meningsløs, fordi "skolekretsen" igrunn ikke sier noe som helst. Dvs. skal jeg f.eks. ikke kunne flytte til et større hus, på samme stedet, men da i en av de andre skolekretsene i kommunen?

Jeg håper at avtalen deres også har med noe om reforhandling ol. når situasjonen endrer seg? Barnet vokser til, og det som var riktig for en på 4 er ikke nødvendigvis det for en på 6/8 osv.

At du mistrives er ingen god siutasjon for noen - faktisk heller ikke for barnet.

megling, som andre har anbefalt, er helt sikkert lurt. Men da må du forberede deg godt og ha tenkt nøye gjennom alternative måter å ordne det på. Du må ha en idee om hva du kan leve med UTEN å bli bitter.

Kanskje en idee å lage deg en liste over fordeler og ulemper ved å bli boende, ved å flytte til x eller y, ved at du blir samværsforelder/at barnet flytter med deg etc. Kanskje dette også er noe du kan be om hjelp på familievernkontoret til evt. kontakte en eller annen form for rådgiver til å bistå deg.

Du må finne ut hva du KAN gjøre i din situasjon, det blir ikke bra for noen av partene dersom du opplever at du tvinges inn i en livssituasjon pga. en dum klausul som høres så fin ut i teorien, men i praksis faktisk ikke er det.

Teoretisk sett så kan ikke eksen din nekte deg å flytte verken hit eller dit, men for oss som har barn, så vet vi at det faktisk ikke er så enkelt. Heller ikke for barnet, som nødvendigvis vil føle seg sviktet om mor plutselig forsvinner.

[Gjest Gjest]

På dette forumet var det kanskje litt mer relevant ja..

Nei altså, han kan jo aldri nekte meg å flytte, men det som er er at da er det gitt at han har hovedansvar. Jeg samvær... Noen må jo ha dette uansett da så sier ikke at det er mer rettferdig at jeg har det enn han, men det er frustrerende at han på en måte sitter med fasiten på hvor vår datter skal vokse opp og være.. Det er et lite sted og tenker også i fremtiden om jeg skulle finne på å etablere meg på nytt så må det være her, om jeg skulle ha noe å si iforhold til vår datter.

Nå er det jo ikke helt aktuelt at jeg skal flytte, men har jo ofte tenkt muligheten for meg å kunne flytte til et sted jeg vil flytte, med tanke på faktorer som nettverk etc.

Grunnen til at jeg er bitter er jo også på egne valg, da jeg valgte å føye meg etter han og ikke tenke på at det kunne få konsekvenser for meg senere i livet. Da hadde jeg kjempet mer for å få mine meninger gjennomført.

Ååå det skal ikke være så lett dette her Liker ikke føle meg låst til noe jeg ikke er komfortabelt med!!!

Veldig bra det du skriver regine.. Det er jo klart man må være inneforstått med valg man tar som man må kunne leve med og ikke være bitter over...

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er skilsmissebarn (voksen nå), men har reflektert mye på hvordan jeg hadde det i senere tid.

Det finnes jo aldri noe fasit svar på hva man bør gjøre, men jeg ønsket hele tiden det beste for foreldrene mine. Moren min møtte en ny mann etterhvert og selv om jeg ikke kom veldig godt overens med henne, så synes jeg at jeg måtte late som for min mors skyld. Det gjør jeg den dag i dag og det fungerer egentlig helt greit.

Jeg bodde også mye fram og tilbake, men etterhvert valgte jeg et sted jeg ville bo fast. Det blir enklere sånn når man er mye ute med venner og sånt noe. Det syntes i alle fall jeg.

Jeg tror du vinner mye på å gjøre det du har lyst til selv. Men jeg reagerte litt på at du sa torsdag til mandag. Mente du det? Barnet ditt kan ikke misse hver fredag på skolen...?

[Gjest Gjest]

Slike private avtaler er ugyldige dersom de kan sees på som urimelige. Eventuelle spørsmål her kan bli f.eks. hvor godt barnet ditt er integrert der det bor, Hva slags grunnlag du har for å flytte, Hvor godt forhold barnet har til deg, hvor godt forhold faren har til barnet og samme med deg..

Håper det hjalp litt.

[Gjest Gjest]

Ja det er klart jeg tenker jo at det kanskje ikke vil være sånn uansett resten av hennes barndom med frem og tilbake og bosted er ikke nødvendigvis det viktigste i forhold til det, men det er en del av det..

Når jeg skriver torsdag til mandag, er det fordi hun ikke har begynt på skolen enda.. Ville jo blitt annerledes da..

Hvor står det at slike avtaler ikke er gyldige? Bare tenkte det er greit å vite..

Nei, jeg er veldig spent på hvordan hun hadde forholdt seg til det etterhvert.. Det er jo umulig og si noe om på forhånd.. Fint du delte dine refleksjoner rundt det du som er skillsmissebarn. Jeg er ikke det og tenker alltid det at en flytting er en mare for barna uansett, men jeg har jo også snakket med mange som har gode erfaringer med at barn har flyttet om de har vært barna selv eller foreldre..

[Gjest Gjest]

Slike private avtaler er ugyldige dersom de kan sees på som urimelige. Eventuelle spørsmål her kan bli f.eks. hvor godt barnet ditt er integrert der det bor, Hva slags grunnlag du har for å flytte, Hvor godt forhold barnet har til deg, hvor godt forhold faren har til barnet og samme med deg..

Håper det hjalp litt.

Og hva hjelper det?

Hvis hun blåser i avtalen, kan hun likevel ikke ta barnet med og flytte. De har delt bosted, faren må være enig. Teoretisk kan hun kanskje forlange å fortsette dagens ordning, og enten kjøre barnet x antall mil daglig til skolen, eller å prøve å få to skoleplasser - men er det noen som mener at det vil være en god løsning for barnet?

Da står hun igjen med rettssak. Sjansen for å vinne er ikke god nok til at det er verdt det.

[Gjest Gjest]

Hvor står det at slike avtaler ikke er gyldige? Bare tenkte det er greit å vite..

Jeg tror den heter Kong Kristian den 5s lov. Det er i allefall Norges eldste lov. Den står på norsk-dansk så den er litt vanskelig å lese.

Mulig det står noe om det andre steder også. Det finnes sikkkert et sted der du kan få gratis rettshjelp og spørre mer om det.

[Gjest Gjest]

Og hva hjelper det?

Hvis hun blåser i avtalen, kan hun likevel ikke ta barnet med og flytte. De har delt bosted, faren må være enig. Teoretisk kan hun kanskje forlange å fortsette dagens ordning, og enten kjøre barnet x antall mil daglig til skolen, eller å prøve å få to skoleplasser - men er det noen som mener at det vil være en god løsning for barnet?

Da står hun igjen med rettssak. Sjansen for å vinne er ikke god nok til at det er verdt det.

Nei, men da slipper man å være bundet til en ugyldig avtale. Må tenke på hva som er best for barnet i dette tilfellet også.

[Gjest Gjest]

Ja det er klart jeg tenker jo at det kanskje ikke vil være sånn uansett resten av hennes barndom med frem og tilbake og bosted er ikke nødvendigvis det viktigste i forhold til det, men det er en del av det..

Når jeg skriver torsdag til mandag, er det fordi hun ikke har begynt på skolen enda.. Ville jo blitt annerledes da..

Nei, jeg er veldig spent på hvordan hun hadde forholdt seg til det etterhvert.. Det er jo umulig og si noe om på forhånd.. Fint du delte dine refleksjoner rundt det du som er skillsmissebarn. Jeg er ikke det og tenker alltid det at en flytting er en mare for barna uansett, men jeg har jo også snakket med mange som har gode erfaringer med at barn har flyttet om de har vært barna selv eller foreldre..

Hei igjen.

Tenkte jeg skulle kommentere det du sier med flytting. Det er vanskelig uansett hvor nære foreldrene bor så blir det alltid litt kluss. Det som kan være viktig er å sjekke litt ekstra at barnet ditt sover bra i hjemmet og har tilpasset seg begge bostedene bra.

Delt samvær er for all del veldig bra, men å skulle tilpasse seg å bo og sove i to hus er ikke så lett for små barn.

[Gjest Gjest]

Barnet ser ut til å ha det bra med to bosteder nå.. Hun har ingen unormal atferd noen av stedene og sover bra begge steder. Hun virker like fornøyd med å være begge steder og hun er en meget tilpassningsdyktig jente. Men, dette kan jo endre seg, det vet man jo ikke..

Faren må jo ikke være enig om jeg flytter... Det jeg tenker er da at om jeg skulle flytte så er det i følge han gitt at han får full omsorg da han har definert stedet han bor på som eneste riktige sted å vokse opp og om jeg flytter må jeg ta konsekvensene av det og være samværsforelder.. Dermed blir det jo vanskelig for meg og tenke i de baner i forhold til min trivsel og mitt liv om ikke jeg har frivillig går med på å være samværsforelder..

Ser jo den at for barnet sin skyld er det best om jeg ofrer meg og blir værende her til hun er ferdig på vgs.. eller noe i den duren, da slipper det og strides om samvær og bostedsforelder.. Men, det er det som er så frustrerende at det er jeg som må føyes han og han slipper og ta hensyn til mine behov... Han har det jo som plommen i egget og jeg skulle gjerne ønsket meg noe annet. Sånn har det alltid vært og sånn kommer det til å bli om ikke jeg er villig til å ta det i retten.

Sånn jeg ser det er vi i utgangspunktet to likeverdig hjem for jenta vår så det er helt åpent hvem som evt. hadde fått omsorg for henne..

Argh...

[Gjest Gjest]

Nei, men da slipper man å være bundet til en ugyldig avtale. Må tenke på hva som er best for barnet i dette tilfellet også.

Jeg skjønner ikke hva du mener.

Om avtalen er gyldig eller ikke, hun får ikke flyttet med barnet. Med mindre hun skulle klare å vinne en rettssak. Det ville jeg ikke tatt sjansen på.