Utredning?

[miss K]

Hei,

Slutta på pillen påsken -06. Har siden den tid prøvd litt, hatt pause, prøvd igjen, blitt gravid og hatt en MA i juli i fjor. Siden den tid har det ikke skjedd noe som helst. Fikk mensen igjen i dag, og er bare helt nede i kjelleren akkurat nå.

Mannen min har ymtet frampå om at vi kanskje skal begynne med utredning, men jeg har så langt tenkt at det skjer nok snart igjen. Dessuten ville jeg gjerne unngå å oppdage at en av oss kanskje har noen ekstra utfordringer på området.

Nå er jeg så lei og fortvila at jeg tror vi får sette i gang, men samtidig vet jeg at det er mange som strever og som har mer erfaring enn meg. Derfor spør jeg dere om litt råd. Noen som har synspunkter?

-2 ønsker å bli 3

[^^Belle^^]

Jeg ville fått henvisning til utredning hos spesialist. Jeg vet at det kan være skummelt å tenke at det kanskje er noe ''galt'' med noen av dere, men er det ikke bedre å bare finne det ut i stedet for å bli skuffet hver eneste måned? Det tar gjerne også litt tid fra henvisning til første time hos gynekolog, så dere har veldig god tid til å bli vant med tanken.

Hos oss tok/tar det 6 måneder fra henvisning til første time og nå gleder vi oss bare til å finne ut om vi har noen problemer (1 måned til legetime) og den eventuelle hjelpen vi får. Skuffelsen som kommer hver måned overskygger redselen egentlig for vår del.

[Coriander]

Det er virkelig ingen grunn til å engste seg for utredning. Jeg husker at jeg følte det som et enormt nederlag da jeg endelig snakket med legen min om det, men også at det ble fort erstattet med lettelse over å endelig bli undersøkt.

I løpet av årene det tok meg å gå til legen, hadde jeg kommet opp med mange mulige hypoteser om hva som var galt, noe som forårsaket mye stress. Nå ønsker jeg bare at jeg hadde gått tidligere, ser jo at det var tull av meg å utsette det.

Nå er jeg ferdig utredet, hadde laparoskopi for to uker siden og den endelige diagnosen var mye 'mildere' enn hva jeg hadde forestilt meg.

Og i morgen er det forsamtale til prøverør

Alt håp er ikke ute selv om man har noen problemer eller vansker med å bli gravid.

[Mayami]

Signerer på disse her! Det er merkelig, men da vi var i gang med utredning, så ble jeg plutselig mye mer positiv! Go for it!

[honning]

Jeg tror også at det er lurt å begynne utredninga, for de sier at det tar tid. Selv venter jeg på å komme igang med utredning, og vi har bare prøvt i litt over et år. Jeg vil heller vite nå om det er noe galt med oss, for om jeg venter et par år og vi ikke kan få barn på vanlig vis, så vil jeg heller begynne prosessen tidligere. Nå nærmer jeg meg 30 og har ikke barn enda, og det er vel en grunn til at jeg ikke har lyst til å vente så lenge også...

Nå vet hvertfall du miss K at du kan bli gravid, og veldig trist med MA, men jeg tror jeg ville prøvt utredning likevel bare for å få litt hjelp og vite at det skjer litt framover. Håper det snart ordner seg for deg!