Servere i konfirmasjonen til datteren til en venninne

[Gjest TS]

Jeg har blitt spurt om å servere i konfirmasjonen til datteren til en venninne.

Jeg er selv travel småbarnsmor med full jobb, og synes det egentlig er litt rart å bli spurt om slikt? Jeg hadde iallefall aldri spurt om venninner kunne stilt opp på sånt, da hadde jeg heller funnet noen ungdommer jeg kunne betalt for å hjelpe til.

Hva synes dere?

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke noe unormalt i det.

Da svigerbror og svigersøster ble konfirmert for noen år siden så var det venninner av svigermor som sto for serveringen. Maten var bestilt ferdig, men de anrettet på fat, serverte, dekket av og dekket om til kaffe. De ryddet også på kjøkkenet (hovedsaklig å få unna oppvasken og dekke til restene) Jeg vet at svigermor har vært med å servere i deres barn sine konfirmasjoner, og ved andre anledninger også - så det er tydelig at de stiller opp for hverandre. Får inntrykk av at de synes det er litt kjekt også, de er gjerne 2-3 venninner som hjelper til, og sitter å kokelurer på kjøkkenet mellom slagene.

Jeg ser ikke noe galt i å spørre venninner om noe slikt. Hvis du er så travel at det ikke passer å stille opp for en venninne noen timer så er det vel ikke værre enn å si nei.

[Gjest Gjest]

det synes jeg ikke er rart. det er helt vanlig her vi bor ja. Jeg hadde selv syntes det var bedre med noen voksne jeg kjente, enn ungdommer..

[Gjest antigartner]

Herover er det ikke uvanlig å spørre enkelte venner om hjelp til servering i barnas konfirmasjoner. Mange foretrekker at i alle fall noen av servitørene er "voksne". Betaling har vært alt fra penger, en symbolsk gave (vinflaske e.l.) eller en gjentjeneste.

Samtidig har jeg inntrykk av at det er "lov" å si nei.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Denne typen "vennetjenester" er jeg også vant til. Har servert i bryllup og runde bursdager selv. Sier gjerne ja igjen hvis noen spør.

[Gjest strykebrett]

Her jeg kommer fra er det helt normalt å hjelpe hverandre med slike ting, så jeg syns ikke det var rart.

[Gjest lillyb]

Det var da ikke noe rart å bli spurt om av en venninne syns jeg.

Skjønner ikke hva "problemet " med å hjelpe en venninne heller.

Vi har "alle" full jobb og travle hverdager....holder helgenene litt hellige. Men å hjelpe en venninne skulle vel ikke være så mye stress vel? Se på det at hun skylder deg en...

Det er jo lov å si at det ikke passer.

[Gjest Elastica]

Jeg har ikke opplevd det ennå, men det kommer kanskje av at vennene mine har yngre barn.

[Gjest faerytale]

Det er helt normalt der hvor jeg kommer fra Alle hjelper liksom hverandre

[Pialill]

Mamma og pappa har servert i konfen til et vennepar sine unger, så kom venneparet til oss da det var meg og søstrene mine sin tur til å konfimeres=) Syns det var en kjempe god løsninge jeg! Da hadde jo mamma og pappa noen de kunne stole på som kunne være hjemme i huset og lage i stand maten mens besøket var i kirken. Så når vi kom hjem til huset var maten klar til å serveres etter få minutter=) De hjalp bare til med middagen da, når vi hadde kaker og sånn senere var det mamma og pappa som fikset det meste.

Det er jo tross alt bare snakk om noen timer de har spurt deg om hjelp da, såpass kan du no sette av i din travle verdag? det er jo helg og. Om du har barn du må passe og ikke får noen i familien til å passe dem kan du jo alltids spørre om de er villig til å betale for barnevakt når du hjelper til=)

[Gjest TS]

takk for svar

Jeg ser at det ikke er uvanlig å spørre om sånt, så da er det vel bare jeg som ikke følger med.

[Gjest Ludovie]

Det er helt normalt der hvor jeg kommer fra Alle hjelper liksom hverandre

Det finnes nok litt ulik praksis rundt omkring i landet. Det at alle hjelper hverandre er jo kjempefint, og det gjør at en selv kan forvente å få masse hjelp hvis man skal ha konfirmasjon eller andre store selskaper. Hvis man derimot kommer fra et miljø hvor sånt ikke er særlig vanlig, stiller det seg annerledes. Jeg ville selv blitt veldig forbauset (og kanskje litt sur) hvis jeg hadde blitt spurt om å servere i konfirmasjonen til et av mine venninners barn, rett og slett fordi det ikke er kultur for det her hvor jeg bor, og at det dermed heller virkelig ikke kunne falle meg inn å spørre mine venninner om det samme.

[Gjest imli]

Helt vanlig her også... Som flere skriver; "alle" har jo ganske fullt opp i hverdagen, men det er vel greit å spørre venner om en tjeneste likevel. Er det ikke det man har venner for?

[Gjest pimm]

Jeg har blitt spurt om å servere i konfirmasjonen til datteren til en venninne.

Jeg er selv travel småbarnsmor med full jobb, og synes det egentlig er litt rart å bli spurt om slikt? Jeg hadde iallefall aldri spurt om venninner kunne stilt opp på sånt, da hadde jeg heller funnet noen ungdommer jeg kunne betalt for å hjelpe til.

Hva synes dere?

Bruk søndagen på familien din Dersom du reagerer på at dette er rart tenker jeg at dette ikke er vanlig hos deg og dine venniner. Bruk dagen på noe du har lyst til,. Tror mange henter inn venniner istede for ungdom for å spare på pengene..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nå høres jeg kanskje sur ut eller noe.

Men takk og lov for at jeg har bedre venninner enn deg. Er ikke venner til for å hjelpe hverandre da? uavhengig av hva som er normalt? Syntes det at du stiller spørsmålstegn ved noe slikt er mye mer unormalt enn at de spør om hjelp.

[Donpedro]

I min familie har vi brukt ungdommer til slikt. Jeg hadde nok ikke spurt om serveringshjelp, men kanskje kakehjelp?

[Gjest Ludovie]

Nå høres jeg kanskje sur ut eller noe.

Men takk og lov for at jeg har bedre venninner enn deg. Er ikke venner til for å hjelpe hverandre da? uavhengig av hva som er normalt? Syntes det at du stiller spørsmålstegn ved noe slikt er mye mer unormalt enn at de spør om hjelp.

Jeg skjønner godt hva du mener her. Jeg ser allikevel annerledes på det. Da jeg var tenåring ble jeg ofte spurt av venners familie samt egen familie om å servere i konfirmasjoner, 60-årsdager og lignende. Og jeg fikk alltid betaltt.

Jeg ser dermed på slike ting som noe man spør tenåringer om, og som man betaler litt for. Jeg ville blitt litt fornærmet om jeg hadde blitt spurt om slike tjenester som voksen.

[Kosemose]

Nå høres jeg kanskje sur ut eller noe.

Men takk og lov for at jeg har bedre venninner enn deg. Er ikke venner til for å hjelpe hverandre da? uavhengig av hva som er normalt? Syntes det at du stiller spørsmålstegn ved noe slikt er mye mer unormalt enn at de spør om hjelp.

På en måte enig. Samtidig tenker jeg at det at hun stiller spørsmålstegn ved dette også tyder på at hun ikke er vant med å få hjelp av venninner i lignende tilfeller... Jeg er veldig for at man skal hjelpe hverandre men det forutsetter at det går begge veier.

Helger og fritid er dyrebar tid og de fleste er vel litt selektive med hva de fyller helgene sine med, så med mindre man har et venneforhold der man faktisk hjelper hverandre gjensidig, kan jeg skjønne at det er kjedelig å skulle bruke en hel søndag til å servere/stå i oppvasken i en konfirmasjon, hvis man er på jobb hele uka. For meg er dette noe man betaler ungdommer for, eller man bruker nære venner som tilbyr seg. (Jeg har nylig tilbudt meg å hjelpe til i konfirmasjonen til barnet til en venninne av meg, og tilbyr meg fordi jeg har lyst til å hjelpe til, og lyst til å gjøre venninnen min en tjeneste).

[Gjest TS]

jeg forstår forsåvidt at noen synes jeg er lite hjelpsom. det er sikkert det at jeg ikke er vant til det hjemmefra (det var aldri noen som spurte voksne kjente om slikt) som gjør at jeg nå stusser.

også er det som kosemose sier en dyrebar fridag for meg.

jeg føler meg heller ikke som en så nær venninne at jeg ville tilbudt meg.

takk for mange svar, forresten.

[Kosemose]

jeg føler meg heller ikke som en så nær venninne at jeg ville tilbudt meg.

takk for mange svar, forresten.

Akkurat det ville vært essensielt for meg i allefall, hvor nær man er. Som voksen med familie og full jobb, hus og hjem hadde jeg faktisk stusset hvis en bekjent hadde spurt om en såpass stor tjeneste (bruke en hel søndag på å jobbe med serveringsoppgaver i et stort selskap. Det er faktisk en krevende oppgave). Var det en nær venn hadde jeg ikke stusset (men da hadde jeg kanskje tilbudt meg å hjelpe til i utgangspunktet).