Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #1 Skrevet 21. april 2009 hei jeg blir så lett irritert på kjæresten min, og jeg har lyst til å bli den glade jenta han ble sammen med:) det går litt på han også fordi jeg ber han om ting mange ganger så bedrer det seg litt, men faller kanskje tilbake igjen. egentlig bare småting som at han ikke skal smelle med dørene om morgenen (vi bor begge hjemme hos foreldrene våre ennå, og reiser tidligst om morgenen, altså det vekker de andre), at han skal rydde etter seg, ikke love ting han ikke kan holde osv. Jeg blir generellt lett sur /irritert på han og jeg vet jeg blir lettere irritert og sur enn jeg burde, noen tips til hvordan jeg skal slutte med det? blirveldig glad for svar:) jeg har liksom falt inn i et slags "surmulingsmønster" som jeg gjerne vil ut av for egentlig har jeg verdens beste kjæreste:)
Michelin Skrevet 21. april 2009 #2 Skrevet 21. april 2009 Ikke dvel ved negative ting, legg vekt på det positive.
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #3 Skrevet 21. april 2009 ja, det er det jeg vil, men er ikke alltid like lett derfor ønsker jeg tips:)
summerrain Skrevet 21. april 2009 #4 Skrevet 21. april 2009 Prøv å slutt å irritere deg. Hvis ingen har klagd på at han smeller med dørene er det ikke noe problem at han gjør det. Det samme med rydding (vet selv at dette er UTROLIG irriterende!) bare ikke bry deg. Jenter tenker ofte for mye på ting, mens gutter bare lar det være. Jeg tenker slik at hvis jeg dør imorgen vil jeg heller dø å vite at jeg har vært en bra samboer enn med en ryddig leilighet. Men vet selv at dette er ett mønster det er vanskelig å komme ut av! Få typen til å hjelpe deg. Si at han skal si ifra hver gang du er sur/grinete. Da blir du mer bevisst på det mens du gjør det, ofte merker man det ikke selv før etterpå
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #5 Skrevet 21. april 2009 det er helt sant, det er faktisk ingen som har klagd over at han smeller med dørene:) og jeg skal gi beskjed om at han må si fra. takk for godt innspill:)
Picatchu Skrevet 21. april 2009 #6 Skrevet 21. april 2009 Det beste tipset jeg har er å ikke basere humøret ditt på hans humør, hvis du skjønner hva jeg mener. Du må ikke være avhengig av at han er i godt humør for at DU skal være i godt humør. Du er selv ansvarlig for din egen lykke, ikke overlat det ansvaret til han
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #7 Skrevet 21. april 2009 Og levere inn eventuell hormonprevensjon på apoteket og hamstre kondomer
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #8 Skrevet 21. april 2009 Positiv praksis. Adferdsterapi. Han smeller med døra. Du henter han tilbake og får han til å dra døra pent inntil. Han gjør dette. Du belønner ham med f.eks ett kyss eller vakkert ord. Hver gang han smeller med døra , la han begynne på nytt. Gi han positiv respons hver gang han lykkes. Avtal dette treningsprogrammet sammen. Dette er en effektiv måte å avlære uønsket adferd på. Hvis han har fem uvaner, så letter det nok stresset å ta bort disse uvanene.
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #9 Skrevet 21. april 2009 Positiv praksis. Adferdsterapi. Han smeller med døra. Du henter han tilbake og får han til å dra døra pent inntil. Han gjør dette. Du belønner ham med f.eks ett kyss eller vakkert ord. Hver gang han smeller med døra , la han begynne på nytt. Gi han positiv respons hver gang han lykkes. Avtal dette treningsprogrammet sammen. Dette er en effektiv måte å avlære uønsket adferd på. Hvis han har fem uvaner, så letter det nok stresset å ta bort disse uvanene. ingen voksen mann godtar dette her...
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #10 Skrevet 21. april 2009 ingen voksen mann godtar dette her... Hvis jeg hadde en uvane, og min kjære ble plaget av dette, da ville jeg sammen med henne lagt opp ett slikt treningsopplegg. Jeg elsker henne så mye at jeg ville ha tatt i bruk den mest effektive metoden vi hadde tilgang til for å stoppe unødvendige irritasjoner i hverdagen.
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #11 Skrevet 21. april 2009 takk for gode tips:) det med å ikke basere mitt humør på hans var et godt råd, fordi det tror jeg ofte at jeg gjør:)
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #12 Skrevet 21. april 2009 det er rart egentlig, at man kan gå inn i et forhold som en superblid og hyggelig person, forså å etterhvert bli en sur kjerring.
Chakoya Skrevet 21. april 2009 #13 Skrevet 21. april 2009 (endret) Jeg tenker at det er ikke bare og glemme alt det negative folk har bestandig. Er enig til en viss grad at man skal forsøke og ikke irritere seg osv..Det kan være behjelpelig. Og det er kjempe lurt og få greie på når noen opplever ''deg'' som sur eller grinete. Om det fungerer med bare det så er det jo verdt det, helt klart ! Tips som og kan fungere på humøret generelt er og trene på og smile hver eneste dag. Det skal sies og hjelpe selv om man har tunge dager. Noen ganger kan man også ta seg en pause ifra all tenkingen og alt som er til irritasjon. Enten gå seg en tur for å få ristet det av seg for å nullstille seg igjen osv. Meditasjon kan også være bra for å få ristet av seg irritasjon. Man kan også finne noen måter og distrahere seg selv på så man ikke rekker og tenke seg til irritasjonen. For det er lett når man har funnet noe å irritere seg over så fokuserer man ekstra mye på det. Det kan også være at trådstarter kanskje har undertrykt sinne. Men det er ikke sikkert. Men hos noen kan dette være også grunner til ekstra irritasjon. Men når det oppstår problemer som holder på og gjøre noen sprø av irritasjon så må det jo gå ann og kunne komme frem til en felles løsning for begge to. Ikke bare at den ene skal ignorere dette med for eksempel rydding og holde avtaler. Man må snakke sammen og bli enige. Eventuelt forhandle og komme frem til en felles løsning begge kan leve med. Så må man instille seg etter forhandlingen & løsningene begge har kommet fram til. Mange folk har behov for at det er ryddig generelt sett og andre ikke. Enkelte blir fort surrete med rot rundt seg, noen føler dem surrer mindre med mye rot osv. For noen er det viktig at man holder avtaler og for andre ikke. Om ikke behov imøtekommes blir det lett frustrasjon, depresjon osv. p.g.a man føler seg ikke respektert, hørt, verdsatt osv. Sier ikke at det er et stort behov for trådstarter her i dette tilfelle, men dersom det er det for andre holder det ikke med bare ignorering av atferd. Man må enten jobbe sammen om atferdsforandring ellerså må man vurdere om dette er noe man kan leve med uten at irritasjonen osv blir for stor. Dersom dette er et stort behov for noen nytter det ikke og la være å ignorere problemet så lenge det blir vedvarende og øker irritasjonen. Ofte kan det være okey og spørre partneren sin om; hvordan ønsker du at jeg skal føle meg? Eller; Hvordan kan jeg gjøre dagen best mulig for min partner? Her må man alltid gi og ta. Vi må og huske at alle er vi ikke like. Det er ikke alle som er ''igangsettere'' (det vil si at enkelte ikke setter igang en aktivitet eller andre ting like enkelt, greit og raskt som andre) Noen er trege ingangsettere. Vi er forskjellige allesammen, men vi må tilpasse oss. Vi kan ikke alltid kjøre vårt eget løp 100 %. Det er dette som kalles atferdsmønster som jeg ser noen har nevnt lenger opp her. For å få noen til å endre atferd skal man belønne ca 10 ganger mer enn man sier at man misliker atferden. Man må ofte minne folk på den... Tiden det vil ta for å endre atferden eller få noen til å huske beskjedene man gir er uavhengig fra person til person, viljestryrke, motivasjon og andre faktorer. Men har en person lett for å glemme må man ofte minne personene på dette. Vi mennesker tenker at det bør ofte noen klare å huske, men fakta er ganske så enkelt; at mange av oss er utrolig glemsomme. Ønsker deg lykke til Endret 21. april 2009 av Chakoya
Gjest heidrun Skrevet 21. april 2009 #14 Skrevet 21. april 2009 det er rart egentlig, at man kan gå inn i et forhold som en superblid og hyggelig person, forså å etterhvert bli en sur kjerring. Men av og til MÅ man surmule. Det har ikke nødvendigvis noe med partneren å gjøre heller. Det hender at jeg klarer å advare han før jeg begynner å surmule ved å si "Du? Det er ikke deg det er noe i veien med, men nå jeg kommer til å klage littegranne" Da sitter han lydig og hører på. Helt til jeg sier "Sånn! Det var deilig". Etter min erfaring er det sunnere og mer ekte å gi uttrykk for det humøret man har. Hvis man skal gå rundt og fake en harmonisk person, blir det bare verre. Trikset er altså å få ut aggresjonen uten å hakke på omgivelsene. Kampsport, anyone?
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2009 #15 Skrevet 21. april 2009 Kampsport, anyone? Osenbanden anbefaler Glima som samlivsterapi http://blogg.nrk.no/osenbanden/2008/02/21/skal-vil-glime/
Gjest heidrun Skrevet 21. april 2009 #16 Skrevet 21. april 2009 Osenbanden anbefaler Glima som samlivsterapi http://blogg.nrk.no/osenbanden/2008/02/21/skal-vil-glime/ Det er visst ikke bare fordeler med å bruke Glima. Siterer: Ulemper med glima: - Glima begynner med en dans, som av Enoksen, er beskrevet som en blanding mellom vals og ballroom dancing. Kan se litt dumt ut. - Du må ikke ha på trange bukser når du glimer. Derfor har islendingene kommet opp med en drakt som ser litt ut som en kondomdrakt. Kan også se litt dumt ut.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå