Er kollegaen min psykopat?

[Gjest Gjest_lone_*]

Dette beskriver en kollega jeg har:

- hadde et meget positivt førsteinntrykk av henne, plutselig en dag var det som å møte en vegg -jeg ble ekskludert.

- hilser ikke på meg.

- unngår øyekontakt.

- kommer med indirekte sårende kommentarer mot meg når andre er tilstede.

-husker på hva jeg har sagt og kan bruke det mot meg i en passende situasjon.

- hun er alltid negativ, ser sjelden det positive som skjer på jobben.

- hvis jeg gir henne en tilbakemelding tar hun dette som kritikk, og kan vri denne tilbakemeldingen tilbake til meg -som at det er jeg som har gjort noe gale.

- har vært i konflikt med alle avdelingslederne og alle som har gått i 100% stilling.

- har en god tone med studenter og vikarer.

- baksnakker, lager "allianser"..

jaja..dette er bare noe av min jobbhverdag.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram med dette? Hva bør gjøres med en slik person?

[Bertha]

Å stemple som psykopat er kanskje litt vel drastisk, men dette høres i hvert fall ut som en person som sliter med svært dårlig selvbilde. Det kan være mange grunner til dette ...

Det er uansett ingen god oppførsel. Så, hva gjør man?

Hold deg i hvert fall for god til å blande deg inn i intrigene. En vis person sa en gang til meg at man så langt som mulig bør tilbringe tid sammen med mennesker som gir positivt påfyll - og så unngå dem som har negativ innvirkning på deg. Det er et himla godt råd.

[Gjest Gjest_kåre_*]

Å stemple som psykopat er kanskje litt vel drastisk, men dette høres i hvert fall ut som en person som sliter med svært dårlig selvbilde. Det kan være mange grunner til dette ...

Det er uansett ingen god oppførsel. Så, hva gjør man?

Hold deg i hvert fall for god til å blande deg inn i intrigene. En vis person sa en gang til meg at man så langt som mulig bør tilbringe tid sammen med mennesker som gir positivt påfyll - og så unngå dem som har negativ innvirkning på deg. Det er et himla godt råd.

Forstår at det er vanskelig å sette seg inn i dette når du ikke er oppi i det selv. Hun er mye verre enn det jeg beskriver.. hun har blant annet fått folk til å sykemelde seg, tatt permisjon og sluttet pga psykisk terror(i alle år) - hun er der fortsatt vel og merke! Det er også vanskelig å unngå henne ettersom vi skal jobbe som et team på jobben, og det blir jo litt feil å unngå henne da..hun kan lett unngå meg, men jeg vil ikke synke så lavt. Jeg synes hun ikke kan det å samarbeide, og at hun derfor ikke har noen ting i denne jobben å gjøre! Noen som har tips om hvordan jeg skal forholde meg til henne? kan en person få sparken for å ødelegge arbeidsmiljøet på en slik måte?

Håper noen kan hjelpe meg

[Gjest Gjest]

Drittsekker er drittsekker. Noen psykopater er drittsekker men ikke alle drittsekker er psykopater.

Kanskje hun egentlig har veldig dårlig selvtilitt (tar alt som kritikk) og har denne oppførselen som et forsøk på å hevde seg? Kanskje hun er deprimert, mange som er deprimerte ser på alt som neagativt, husker alt som negativt og ser på alle rundt seg som negative og kanskje også som litt fientlige mot en.

Eller kanskje hun rett og slett ikke bryr seg om andre. Kanskje hun er ei sur gammal kjerring. Kanskje hun hater jobben sin og ønsker å bli bartender i stedet. Kanskje hun har kroniske smerter som gjør henne ganske sur og grinete. Kanskje hun egentlig har lyst å bo i en annen by, men får ikke jobb der og blir derfor sur og grinete. Det er som du ser mange grunner til at folk kan være drittsekker.

[Vilm@]

Jeg foreslår at du ikke prøver å diagnostisere på egenhånd eller via et nett-forum, dette er en sak for ledelsen.

[Gjest balla]

synes heller dette høres ut som en som er veldig hårsår, mulig du ikke har senset at du har tråkket på følelsene hennes og derfor tar hun igjen. Noen damer er sånn da... Vanskelig å bli smart på

[Bertha]

Forstår at det er vanskelig å sette seg inn i dette når du ikke er oppi i det selv.

Du vet ikke hva vi andre her inne har erfart i arbeidslivet. Og om ikke det hjelper deg akkurat nå, så skal du vite at du er langt fra den eneste her i verden som har opplevd eller opplever akkurat det som du beskriver.

Skal du klare å fortsette i jobben din, så må du enten ligge unna eller lære deg å leve med det uten at det går inn på deg. Så enkelt - og så brutalt - er det, dessverre. Du alene klarer ikke å løse dette.

Pass bare på at du ikke faller i fella, og blir av samme alen som en del av forsvaret ditt.

Kort og brutalt, ja. Men det er faktisk godt ment.

[Gjest Gjest_lone_*]

Jeg foreslår at du ikke prøver å diagnostisere på egenhånd eller via et nett-forum, dette er en sak for ledelsen.

Neinei..vil ikke stemple en person som psykopat, men jeg ser så mange likhetstrekk mellom det som kjennetegner en psykopat og denne damen jeg snakker om. Beklager !

[Mir]

Jeg ville heller sagt at utifra hva du beskriver så er det tendenser til manipulative tanker. Det er bare å få henne på avstand... jo mer du involverer deg jo mer kan hun bruke og det du har sagt.

[Gjest Gjest_tea_*]

Dette beskriver en kollega jeg har:

- hadde et meget positivt førsteinntrykk av henne, plutselig en dag var det som å møte en vegg -jeg ble ekskludert.

- hilser ikke på meg.

- unngår øyekontakt.

- kommer med indirekte sårende kommentarer mot meg når andre er tilstede.

-husker på hva jeg har sagt og kan bruke det mot meg i en passende situasjon.

- hun er alltid negativ, ser sjelden det positive som skjer på jobben.

- hvis jeg gir henne en tilbakemelding tar hun dette som kritikk, og kan vri denne tilbakemeldingen tilbake til meg -som at det er jeg som har gjort noe gale.

- har vært i konflikt med alle avdelingslederne og alle som har gått i 100% stilling.

- har en god tone med studenter og vikarer.

- baksnakker, lager "allianser"..

jaja..dette er bare noe av min jobbhverdag.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram med dette? Hva bør gjøres med en slik person?

Hmm.. har du spurt henne direkte hva som er årsak til den brå endringen ?

(selvfølgelig i en litt fortrolig rolig og saklig tone)

Kjenner meg litt igjen i noen av reaksjonene du beskriver (desverre)

Det skyltes en leder som kom med feilaktig opplysninger om min kollega.

(fortalte rimelig grove ting kollegaen hadde sagt om meg)

Vi fikk så og si motsatte beskjeder om hvordan jobben skulle utføres.

Det gjalt også utvikling og endring av arbeidsrelaterte ting.

Lederen påvirket veldig til at jeg ikke skulle få\ha et godt forhold til kollegaen min. (sa direkte at jeg måtte "fryse" personen ut)

Selvfølgelig blir en fort usikker og neggativ under slike forhold. Og jeg må desverre ærlig innrømme at jeg var ikke pen mot min kollega i perioder.

Jeg var i utgangspungtet en svært glad, smilende og omgjengelig person.

Lederen gjorde slik at jeg ikke stolte på kollega (pga.oppslysninger fra leder)

Jo mer lederen kom med "den type neggative innblandinger" jo værre ble det.

Lenge følte jeg at jeg måtte følge lederens råd om å "fryse ut" (slik jeg fikk beskjed om)

Jeg ble faktisk lovet en høyre stilling (på en måte som belønning for det)

Etter en tid begynnte jeg ane at ting ikke stemte og allierte meg med andre(mest for å høre om andre opplevde det samme. Noe som viste seg å stemme)

Oppfordret og andre til å sykemelde seg som var utsatt for lignende ting.

Huff. kunne skrevet mye her, men synes det holder.

(er ikke stolt av å gjøre hverdagen så vanskelig for en kollega siden jeg gjorde som lederen ba om)

Heldigvis så "tok jeg til vett" etter en tid. Satte meg ned å pratet skikkelig med kollegaen min. Da fikk jeg jo høre at mesteparten ikke stemte overens med hva min leder hadde fortalt meg. Og ble og klar over at vi hadde fått motstridende beskjeder.

Kontakten ble vesentlig bedre etter den samtalen.

Men det var utrolig tøft å gå til det skritt å prate med henne, si hva problemet var og fortelle hva lederen vår hadde sagt. (vanskelig å tro på slikt, selv for meg som har opplevd det)

Så... det kan være andre årsaker til en slik endring en det en ser på overflaten.

Prøv når det er en rolig dag på jobb å spør henne om dere kan sitte litt i ro og fred å prate litt uten at andre er tilstede.

[Gjest Gjest]

Dette beskriver en kollega jeg har:

- hadde et meget positivt førsteinntrykk av henne, plutselig en dag var det som å møte en vegg -jeg ble ekskludert.

- hilser ikke på meg.

- unngår øyekontakt.

- kommer med indirekte sårende kommentarer mot meg når andre er tilstede.

-husker på hva jeg har sagt og kan bruke det mot meg i en passende situasjon.

- hun er alltid negativ, ser sjelden det positive som skjer på jobben.

- hvis jeg gir henne en tilbakemelding tar hun dette som kritikk, og kan vri denne tilbakemeldingen tilbake til meg -som at det er jeg som har gjort noe gale.

- har vært i konflikt med alle avdelingslederne og alle som har gått i 100% stilling.

- har en god tone med studenter og vikarer.

- baksnakker, lager "allianser"..

jaja..dette er bare noe av min jobbhverdag.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram med dette? Hva bør gjøres med en slik person?

Du kjøper deg en bok, selvfølgelig, om du ikke vet. Den pugger du utenat. Selvfølgelig er ikke du den eneste som opplever sånt, derfor vil det være tonnevis av litteratur på markedet som hjelper deg med å hevde deg selv, og konfrontere. Er dama mye mer intelligent en deg, kan det tenkes du allikevel ikke har sjanse. Da hjelper kun flukt eller vold. Det er de tre mulighetene mennesker har.

En konfronterende strategi er bra:

- Jeg legger merke til at du ikke ser meg inn i øynene? Har jeg gjort noe du er misfornøyd med. (Om du unngår det første, har du også et supert våpen).

- Samle opp sårende kommentarer, og pugg smart-ass replikker, eller si rett ut: Er det noen grunn til at du ikke kan ta opp dette med meg på noen annen måte enn indirekte foran kollegaer?

Det kan være at hun er en passiv-aggressiv drittkjerring, eller at hun er en psykopat. Uansett må du krige bedre.

[Gjest Gjest]

Dette beskriver en kollega jeg har:

- hadde et meget positivt førsteinntrykk av henne, plutselig en dag var det som å møte en vegg -jeg ble ekskludert.

- hilser ikke på meg.

- unngår øyekontakt.

- kommer med indirekte sårende kommentarer mot meg når andre er tilstede.

-husker på hva jeg har sagt og kan bruke det mot meg i en passende situasjon.

- hun er alltid negativ, ser sjelden det positive som skjer på jobben.

- hvis jeg gir henne en tilbakemelding tar hun dette som kritikk, og kan vri denne tilbakemeldingen tilbake til meg -som at det er jeg som har gjort noe gale.

- har vært i konflikt med alle avdelingslederne og alle som har gått i 100% stilling.

- har en god tone med studenter og vikarer.

- baksnakker, lager "allianser"..

jaja..dette er bare noe av min jobbhverdag.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram med dette? Hva bør gjøres med en slik person?

Jøss, har du tatt over min gamle kolega....

Kontakt din leder...verneombud. Hjelper ikke dette,så kom deg vekk. Du blir den tapende part. De er vanskelig å bli kvitt,og de innser ikke feil med seg selv.

Jeg endte i sykemelding og måtte si opp jobben.

Den som hadde mest omsorg for meg i sykemeldingsperioden var faktisk kolegaen. Det var jo ikke rart jeg var sykemeldt med en sånn vanskelig sjef mente hun. jeg kom meg ikke fri fra henne.

[Gjest Gjest]

Jeg har også en på jobben med litt tendenser til psykopatiske trekk.

Jeg orker ingen konfrontasjoner, så jeg holder meg unna. Spiser gjerne lunsjen på kontoret, trekker meg unna sosialt (har greit sosialt liv utenom jobben, så det er ikke noe offer). Vet at denne personen har gjort livet ekstremt surt for flere andre, og har ikke lyst til å havne der.

Ja, det er ille, men i alle tilfellene jeg har hørt om der en person som forsurer miljøet på jobb, så er det ofrene som blir sykemeldt og så slutter, og aldri vedkommende selv.

Det er vel pga at ingen vil være sladrehank og gå til ledelsen med problemet, og at manipulative personer ofte vet meget godt hvordan de skal bli kompis med sjefen...

[Gjest altså]

Det kan være at hun reagerer negativt på deg pga det du selv sender ut og din egen oppførsel. Andres dårlige oppførsel skyldes oftere miljøet de er i enn deres personlighetstrekk!

[Gjest dineVibber]

Les denne artikkelen og løs problemet:

Manipulerende mennesker.

Endret 21. april 2009 av dineVibber

[Gjest damingen]

Jeg har jobbet med en sånn en.

Når hun begynte hos oss var hun utrolig hyggelig. Gav et godt førsteinntrykk og var dyktig i de oppgavene hun utførte.

Etterhvert så begynte hun å danne miniklikker. Hun holdt seg til èn og èn person, og du kunne se at de stod og snakket om noe ubehagelig. Du følte liksom blikkene og hørte etterpå en sur tone i stemmen.

Hun fortalte en hel rekke merkelig historier om sin oppvekt, om livet sitt. Forskjellig fra person til person, men de var ment å skulle få oss til å synes synd på henne.

Så begynte hun å fryse ut folk. Først ble hun velsig ordknapp. Svarte nesten ikke når du snakket, eller kom med ubehagelige små stikk. Ikke nok til at du egentlig kunne sette fingeren på det, men likevel slik at du følte det ubehagelig og lurte på hva som egentlig skjedde akkurat nå.

Deretter sluttet hun å hilse om morgenen. Hun bare marsjerte rett inn, skiftet i garderoben og stilte seg på et hjørne for å tiske med sin utvalge sladrekamerat.

De små stikkene og ubehagelighetene kom svært ofte indirekte, og de ble avlevert en til en. Det var nesten aldri at andre hørte at hun var kjip mot deg, og derfor var det så vanskelig å snakke om. Man vil liksom ikke virke paranoid, og så prøver man å heve seg over det.

Det viste seg at alle sammen fikk smake behandlingen hennes. Og alle ble frosset ut etter tur. Noen ganger var det bare èn, andre ganger var det flere.

Til andre som jobbet på bygget fortalte hun historier om hvor kjipe vi var mot henne på jobb og hvor urettferdig behandlet hun ble. Hun skaffet seg venner overalt, men de forsvant etter tur når hun forsøkte å sjekke opp kjærester og ektemenn, fortalte ville løgner og tilslutt vendte dem ryggen (hvis ikke de hadde gjort det først)

Slik holdt det på i et par-tre år før hun endelig fikk sparken. Sjefen hadde lett etter måter å bli kvitt henne på, og endelig fikk vi en knagg der vi kunne henge oppsigelsen. Hun fikk skriftlig varsel, men da viste det seg til alt overmål at hun hadde oppgitt falsk adresse til jobben, og brevene til henne kom aldri frem.

Det tok tid for oss på jobb å "komme over" henne. Hun hadde såret mange og vi var nesten litt i sjokk når alt var over. Det var en fæl opplevelse.

Jeg forsøkte å snakke med henne ved flere anledninger. Sa f.eks "Jeg legger merke til at du ikke snakker med meg mer. Er det noe i veien? Vi er kollegaer og jeg opplever oppførselen din som svært ubehagelig" En annen gang hadde hun fått en kollega til å gråte med en av sine skjulte spydigheter, og dette ble også tatt opp (av meg). Hun bare fnyste og så ned i gulvet...