lystløgner?

[Gjest Gjest_lone_*]

Jeg flyttet til Oslo for ca et halvt år siden, og fikk en god venninne igjennom studiene. Jeg fikk et veldig godt første inntrykk av henne, da hun hadde mange artige historier fra hennes hverdag å komme med...og balltid blid og fornøyd!!

men i dag er ting forandret.. sakte men sikkert begynte jeg å merke at hun ALLTID hadde noen spesielle historeier fra hennes hverdag å komme med. Jeg fant til slutt ut at disse historiene ikke hadde rot i virkeligheten, og at mye av det rett og slett var blank løgn.

Jeg misstenker henne for å være lystløgner,men synes dette er veldig vanskelig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram med det?

Noen som har gode råd? Setter stor pris på tips, for synes det er en vanskelig situasjon.

på forhånd takk

[Gjest Gjest]

Jeg har både en venninne og en kamerat som er lystløgnere! Som deg trodde jeg på de fantastiske historiene i begynelsen. Men fant fort ut at disse personene bare fant opp ting for å få oppmerksomhet, og bli sett som noe bedre enn det de er! Begge to har vel kanskje blitt litt bedre etterhvert som de har blitt eldre ( fra 15-16 til 21) Har fortsatt kontakt med begge, har ikke konfrontert dem med løgnene! Synes synd på dem begge, men hvis noen av dem prøver seg på noe jeg skjønner er løgn bare nikker jeg og sier mhm. Så snur jeg meg bort eller starter å snakke om noe annet. Med meg vet de begge at de ikke kommer noen vei og får oppmerksomhet for løgn historier.

Vil man ikke dette er det bare å si ifra, evt kutte ut personen!

[Gjest Gjest]

uff.. er så jævlig å høre på sånne historier! har noen venner og som lyver hele tiden, forteller du noe så skal dem fortelle noe som er enda værre/bedre og alt er bare så uvirkelig..

er bare å jatte med, ignorer hele shiten!

[Gjest Gjest_lone_*]

min venninne er nå 25 år, burde hun ikke ha "vokst" det av seg da? Vet lystløgnere at de lyver selv eller lyver de så mye at de tror på det til slutt?

[Gjest Gjest_ellabella_*]

Jeg så et program på tv en gang som omhandlet dette. Lystløgnerne lyver vist fordi de tror at deres "valige" liv ikke er bra nok for at andre skal like de. At alt bunner i dårlig selvfølelse. Rett og slett. Men hvordan du skal få henne til å innse at det ikke er noe vits å fortsette historiene vet jeg ingen ting om. Kanskje når hun forteller en historie som ikke er spesiell og som du skjønner er sann, kan du vise veldig interesse og ignorere løgnene slik som de andre beskriver over..

[Gjest solvang]

jeg er lystløgner.. å vi juger som regel ikke for å bli sett på som et bedre menneske. jeg juger for at jeg er deprimert å vil ikke at folk skal se hvem jeg virkelig er.. for om jeg dør en dag kan dere ikke sørge over meg for dere kjente meg virkelig ikke.. å vi juger ikke alle med vilje.. ikke tro vi tar dette lett. for det er jævlig å juge om ting.. jeg lover dere.. ikke se ned på oss... det er også en sykdom.. mange av oss har vært sånn siden vi var små.. vi mener ikke å gjøre det..

[macdreamy]

Det er nok ikke farlig for deg å konfrontere henne med dette. hun er nok klar over det selv. men kanskje du skyver henne unna med å si det.

Så sånn jeg ser det har man 2 valg.

1: konfrontere hennes, å si hvordan du føler angående dette.

2: lev med det. ta alt med en klype salt.

uansett er det slitsomt å ha lyst løgnere i livet sitt.

lykke til

[Gjest Gjest]

Min venninne og jeg kjenner en lystløgner - han er i førtiårene og har alltid en historie å fortelle. Forteller jeg en historie om noe som har skjedd meg, forteller han en historie som overgår min, men har de samme elementene i seg.

Han forteller ting som åpenbart ikke har rot i virkeligheten, og når han blir konfrontert med at dette ikke kan stemme, prøver han å skylde på andre.

Vi tok ham nylig i en løgn som kunne skapt problemer for oss om vi hadde trodd på det, og da han innså at vi hadde avslørt ham, skrev han et trusselbrev til oss om at han skulle saksøke oss og melde oss til politiet.

Han pleide fortelle løgnhistorier om andre for å fremheve seg selv, og det er vel meget sannsynlig at han sprer en del rykter om venninnen min og jeg nå kan jeg tenke meg.

Vi har ikke hørt noe fra ham siden - det er like greit.

[golda]

Jeg jobber sammen med en artig kar, han er lystløgner.

Egentlig burde jeg blitt irritert på han, men jeg ser på han som en "forfatter uten skrivemateriale".

Folk ler av han bak hans rygg og han blir kraftig baksnakket.

Jeg tror at lystløgnere er psykisk i ubalanse og liker ikke mobbingen av denne kollegaen.

Hva man kan gjøre?

Konfrontere?

Ignorere?

Jeg lar være å konfrontere rett og slett fordi jeg tror ikke det er noen løsning og fordi hans ville historier skader ingen. Disse historiene kan av og til være underholdende.

:-)

[Gjest Glør]

Konfronter henne med selvmotsigelsene eller de faktiske feilene i det hun sier, når hun sier det. Begynner hun å finne på kreative forklaringer på dette, som egentlig ikke henger på greip er det stor mulighet for at du aldri får henne til å fortelle sannheten. Og isåfall må du jo bare finne ut av du ønske å leve med det, eller om du vil trekke deg unna.

Kjente ei som gjorde dette, vanligvis var det historier som fikk henne til å fremstå som kul og dyktig, eller så var det tragiske historier som gjorde at folk fikk sympati. Og de fleste skjøv henne fra seg når de oppdaget det, siden det er veldig slitsomt å skulle forholde seg til andres oppdiktede katastrofer.

[Gjest Gjest]

Veldig "morsomt" dette med "lystløgnere"... jeg ble beskyldt for å være en selv.

Jeg hadde "alltid" en historie på lur.

Alle historiene var sanne, og jeg fortalte dem som de var, men likevel ble jeg beskyldt for å være lystløgner flere ganger.

Siste gangen var med en venninne. Jeg hadde sovet over, og hun hadde fisket etter å få vite sannheten om en spesiell ting. Jeg fortalte henne sannheten, hun trodde ikke på meg, og løp rett til min mamma for å fortelle henne at jeg "løy"...mamma satte henne på plass: "Det er sannheten, og hvis du ikke takler sannheten, bør du heller ikke spørre etter den."

Etter det begynte jeg å lyve når noen spør meg om enkelte ting, og har ikke blitt beskyldt for løgn senre.