Vennskap/ forhold

[Gjest TS]

Hva mener dere med vennskap og forhold?

Hvorfor er det så mange som ikke klarer/ vil gå videre fra et vennskap til noe mer, når dette, slik jeg ser det, har størst mulighet for å lykkes? Som Friedrich Nietzsche sier det: "Det er ikke mangel på kjærlighet, men mangelen på vennskap som forårsaker ulykkelige ekteskap."

[Gjest Gjest_gjest_*]

ingen som har noe formening om dette eller*???? ingen som har vært der selv heller....?

[Jodi]

Hvis man har et godt vennskap, som utvikler seg til forelskelse hos den ene, er ofte den andre redd for å ta det videre i tilfelle det ikke fungerer. De vil ikke miste vennskapet, noe de mener skjer dersom forholdet ikke fungerer.

Min erfaring er at man ikke har noe større sjans til å kunne bevare vennskapet selv om man ikke tar det videre. Det ender med at den ene blir ulykkelig forelsket, og trekker seg tilbake. Hvis det i tillegg er andre i bildet, blir det vondt for den som har mer følelser å sitte og se på, og man ender opp med å holde seg unna.

Noen andre som er enige?

[Gjest TS]

Jeg ble glad i en venn og ville utvikle vennskapet til noe mer, men hun ville ikke for jeg var kun som en venn for henne. Selv om hun innrømte at hun hadde hatt følelser for meg før.

Hvorfor er mange så redde for å prøve når dette har størst sjangse for å lykkes? Alle vet jo at følelsene fort kan bli borte etter noen år, og hvis man ikke har noe å bygge videre på blir jo ikke ting lettere. Jeg måtte kutte henne ut uansett for jeg hadde blitt så glad i henne at jeg ikke hadde kommet meg videre hadde vennskapet fortsatt

[Gjest Gjest]

Så egentlig sider du da at en egentlig ikke har noe å miste.....bare hoppe i det å si at en har utviklet følelser å håpe på at han også har det.

Er vanskelig dette...jeg er nok litt forelsket ja, har vært venner noen år, er sammen flere ganger i uken. Vet ikke hva han tenker, alle andre rundt oss mener vi er skapt for hverandre, tror vi er kjærester osv

[Gjest TS]

Samme situasjonen her ja. Alle mente vi var perfekte for hverandre, det er liksom bare hun som ikke ser det :gjeiper: . Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg mistet en god venn ja, men jeg kan ikke "tvinge" noen til å bli mer glad i meg enn det de er. Hadde jeg forblitt venn med henne hadde jeg ikke kommet meg videre. Da hadde jeg bare håpet på at hun ville skifte mening og tolket hvert smil positivt.

Selvfølgelig håper jeg fortsatt på at hun vil skifte mening men jeg må tvinge meg selv til å tenke alternativt. Spørsmålet er egentlig hvorfor mange ikke vil prøve skikkelig men aviser det med vennskap.

Jeg er 100% sikker på at følelsene hadde blitt gjensidige hadde vi prøvd på noe mer. I alle fall i min situasjon der hun allerede hadde hatt følelser for meg før