Knust hjerte

[Gjest Knust]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne men den 28 mars ble jeg sammen med verdens snilleste og skjønneste person, og han viste seg å være min drømmeprins. Det kom frem etter en stund at han var bipolar, men jeg tenkte at siden jeg var så oppover ørene forelsket i ham så var ikke det noe spesielt problem. Jeg har ikke vært så forelsket i noen andre før så det var en ny følelse for meg. Det var helt perfekt. Den ene som kun passer til meg.

Så nå på torsdag skrev han i en melding at han var lagt inn på sykehus.. Ingen begrunnelse eller noe. Bare det.

Idag fikk jeg vite at grunnen var forsøk på selvmord. Og på toppen av det hele slo han opp, fordi han ikke ville at jeg skulle vente på ham eller at jeg skulle ha det vondt.

At han ikke kunne være sammen med meg fordi han hadde konstant dårlig samvittighet og orket ikke ha det, at han bare vil meg det godt, og kunne gitt sitt eget liv for det...

Og så tenkte jeg da, at ja, hvis han vil meg godt, så ville han vært med meg.

Så nå sitter jeg her og har det så forferdelig jævlig vondt at jeg nesten kan ta selvmord selv...

Han vil være venn med meg da siden han fremdeles er veldig glad i meg, og det er jo fint det, men akkurat nå hjelper ikke det meg spesielt mye. :'-(

Vet ikke hva jeg skal gjøre... ?

[Gjest Gjest]

finn deg en ny en som er normal

[Gjest Knust]

finn deg en ny en som er normal

Det var vel ikke akkurat det svaret jeg forventet å få da...

[Gjest Gjest]

uff, sorry for teit svar.. men kanskje påtide å gå videre! trist å miste noe som man elsker, er helt forferdelig

[Gjest Gjest]

:trøst: Huff, stakkar deg. Jeg har ingen gode råd til hva du skal gjøre. Vil bare si at jeg føler med deg.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår at du har det vondt etter at den du er forelsket i slo opp med deg, men jeg må ærlig si at du prioriterer litt feil.

Gutten er på sykehus etter et selvmordsforsøk. Jeg ville brukt tid på å tenke på at han skal ha det bra, enn at han slo opp for at jeg skal ha det bra.

Det er ikke feil at du sørger nå, men jeg mener at du må kunne legge bort dine følelser i en vanskelig tid.

Vær glad for at han ikke klarte å ta livet sitt, og håp på at han får den hjelpen han trenger!

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Jeg er sikkert veldig uvitende men må bare spørre.... Hva er bipolar ??

Uansett... Tror som andre her skriver at du skal fokusere på vennskap og at han skal bli frisk så kan dere ta det derfra. Han er jo fortsatt glad i deg og kan hende han er klar for å gå inn i kjæreste-fase igjen når han er frisk.

Prøv å oppretthold nærheten fra kjærestetiden, gi han klemmer og klapping uten at du stiller noen som helst krav fra ham eller lar det bli lidenskapelig og erotisk.... La ham få støtte og nærhet til han er frisk igjen.

Ville ikke gitt han opp med en gang hvis du virkelig er glad i denne gutten og ønsker deg ham.

Lykke til !!

[Pokahonta]

Som barn av en psykisk syk forelder, ville jeg nok ha løpt fortere enn svint fra denne gutten. Beklager, det er ikke svaret du vil ha, men du velger en ekstremt tung vei om du blir sammen med denne gutten!!!

Men er du sterk nok, ønsker jeg deg lykke til. Han høres ut som en smarting som lar deg gå, til tross for at han er glad i deg...

[Gjest Glad igjen]

Jeg ville brukt tid på å tenke på at han skal ha det bra, enn at han slo opp for at jeg skal ha det bra.

Det er ikke feil at du sørger nå, men jeg mener at du må kunne legge bort dine følelser i en vanskelig tid.

Han var i en "down"-periode da han sa det han sa, men siden jeg ikke ville gi slipp på ham sånn uten videre, og vil ha ham, så er det nå slik at vi er der vi var. ^^

Jeg vil jo at han skal bli frisk og jeg sa at jeg venter, at vi kunne bli bedre kjent og ta det mer rolig.

[Gjest Glad igjen]

Jeg er sikkert veldig uvitende men må bare spørre.... Hva er bipolar ??

Jeg vet hva jeg går til.

Bipolar

Han har type 2.

Jeg har en i nærstående familie (USA) som er type 1 og han var i mange psykotiske tilstander. Blant annet føk han rundt i et boligområde veivende med en øks og skrek at han skulle myrde presidenten. Nå går han på sterke medisiner og er en helt annen person.

Min kjæreste vil antakeligvis begynne med litium, som er stabiliserende.

[Gjest Gjest]

Han var i en "down"-periode da han sa det han sa, men siden jeg ikke ville gi slipp på ham sånn uten videre, og vil ha ham, så er det nå slik at vi er der vi var. ^^

Jeg vil jo at han skal bli frisk og jeg sa at jeg venter, at vi kunne bli bedre kjent og ta det mer rolig.

Jeg synes det er fint at du vil gi forholdet en sjanse. Psykisk syke har jo også behov for et kjærlighetsliv, og håpet er jo at man skal bli frisk og klare seg best mulig med eller uten medisiner. Jeg har ikke erfaring med psykisk syke i min nærhet, så jeg har ingen råd å gi, men håper på det beste for dere.

[Gjest Joa :-/]

Nå er det visst en nedgangsperiode igjen...

Hjelper det (for ham) å være sammen med meg?