Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

En venninne av meg slo opp med kjæresten sin i januar, etter å ha vært sammen med han i ca. 2,5 år. Etter dette har hun forandret seg mye, og ikke akkurat til det bedre. Jeg har selv kjæreste, og er ikke derfor like opptatt av byturer og slikt lenger, men ville selvfølgelig være en støtte for min venninne, og har sagt at jeg kan være med henne ut innimellom. Jeg har også prøvd å be med henne ut for å ta en kaffe, og sagt at det bare er å spørre dersom hun føler for å få besøk, om hun f.eks. føler seg litt ensom iblant. Problemet er bare det at hun har blitt innmari slitsom og oppmerksomhetssyk etter at hun ble singel, og jeg får mindre og mindre lyst til å finne på ting med henne.

Kanskje litt vanskelig å forstå ut i fra det korte avsnittet over så jeg tenkte jeg skulle forklare litt videre om hvordan hun er som person. Hun har alltid gitt uttrykk for at hun er ekstremt opptatt av moter, hun ringer f.eks. for å fortelle at hun har kjøpt seg Prada sko til 3000,- osv. Noe jeg egentlig er lite opptatt av. Og tror også hun bruker slike ting til å gjemme seg bak fordi hun er usikker. En person som er sikker på seg selv, trenger ikke å fortelle hele verden hva antrekket hans/hennes koster, om dere skjønner?!

Videre er hun veldig flink på å spille at hun er så dum når hun er blant flere folk. Det er flere som har sagt at de ser på henne at hun forstår poengene deres, for så at hun forter seg å slenge på en kommentar som skal få henne til å virke dum. Noe alle egentlig bare synes er slitsomt.

Ellers har hun mistet fotfeste rimelig mye i det siste. Hun snakker om at hun kommer til å tjene så mye når hun er ferdig med studiene, fordi hun har så mye kontakter osv.

Samtidig har hun fortalt meg at hun føler seg ensom innimellom, og jeg har sagt at det bare er å ringe. Men plutselig skal alt fremstilles som kjeeeeempegøy, selv om jeg hører at de rundt henne som var med på det samme, egentlig ikke syntes det de gjorde var noe særlig gøy. Jeg har full forståelse at dette kan være et slags skall, for at det skal fremstå som at hun har det bedre enn det hun egentlig har. Jeg sier ikke at hun skal gå rundt og si at hun har det så innmari dårlig. Men når det f.eks. bare er oss to som prater, så trenger hun ikke å overdrive ting så veldig.

Vet ikke om poenget mitt kommer skikkelig frem, eller at det er lett å misforstå det over, skulle ønske jeg kunne fortelle om det, istedenfor å skrive. Det hadde vært lettere..

Når jeg refererer til "alle" o.l. over, så tenker jeg på de andre som er i "gjengen" vår.

Ellers har det vært ett par episoder i det siste, som jeg gjerne vil nevne.

Venninnen min har bl.a. ringt meg en del og jeg prøver å være flink til å ta telefonen (er syk, så er ikke alltid jeg orker lange tlfsamtaler). Men telefonsamtalene går kun på hennes premisser. Hun ringer på vei til jobb, hjem fra jobb, i pausen, rett før hun begynner på jobb osv. Hvis jeg ringer på andre tidspunkt enn disse, så tar hun ikke tlfen. Hun er altså bare interessert i å prate når det passer henne aller best. Når hun prater i telefonen, så er det kun ting om henne selv hele tiden, jeg slipper ikke særlig til. Også synes jeg det er frekt at når jeg endelig slipper til, så sier hun som oftest "oi, der var jeg visst kommet til stasjonen jeg skulle av på, da må jeg legge på. hadet". Altså, skal telefonsamtalene begynnes og avsluttes når hun ønsker. Vi skal helst snakke mest om henne, hun pleier ikke å spørre noen særlig spørsmål til meg o.l.

Ellers var hun, jeg og 3 venner til av oss ute og spiste fordi en av personene hadde bursdag på lørdag. Disse 3 andre vennene er tilfeldigvis gutter (en av de, min kjæreste), og det blir alltids en del fotballsnakk. Jeg er vant med dette, fordi pappa også er veldig glad i fotball. Og føler man må respektere at det blir litt fotballsnakk når gutta er med. Venninnen min reagerte med en gang fotballsnakket begynte, og jeg sa at jeg syntes det var helt greit at de snakket litt om det. I tillegg til at jeg syntes det kunne være ålreit å se fotball innimellom selv. Hun reagerer med å kalle meg "lesbe" i en skikkelig spiss tone, noe hun gjorde flere ganger den kvelden. Kjæresten min prøvde å si fra på en ålreit måte at han ikke syntes det var noe særlig at hun kalte meg det. Men hun kom med flere frekkheter i løpet av kvelden, og ikke bare mot meg, men også mot de andre.

Det med tlf.samtaler på hennes premisser kom også opp som tema. Og da var det en av de andre som sa at han syntes det var dårlig at hun kun ringte når det passet henne. Ellers tok hun ikke tlfen. Hun svarte bare med at hun var så busy, og at vi måtte ta tlfen når hun ringte. Alle som var der er vel på et vis ganske busy, men innimellom tar man seg allikevel tid til å ringe fordi man er interessert i å prate litt, ikke bare fordi man sitter på toget til jobben og vil fortelle litt om seg selv.

Jeg må innrømme at jeg får mindre og mindre lyst til å henge med denne venninnen, fordi jeg synes hun oppfører seg på en skikkelig dårlig måte om dagen. Det er jo også flere episoder enn disse jeg har nevnt over, og man blir virkelig lei det. Jeg forstår at det kan være vanskelig nå etter at det har blitt slutt med kjæresten for ikke så lenge siden. Men da synes jeg hun allikevel også skal roe ned med å date i hytt og pine, kun gå etter utseende på gutter, når det hun egentlig er på jakt etter er en gutt med bra personlighet. Det at en gutt har kjempe personlighet kan jo også føre til at han etterhvert blir kjekkere og kjekkere. Så ja.. Var bare deilig å få dette ut. Ville bare nok en gang si at jeg kan ha vært litt uheldig når det kommer til å ordlegge meg godt. Så det er bare å stille spørsmål!! Også setter jeg veldig pris på synspunkter! Og er det noen av dere som har lignende venninner?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ouch! Hadde en sånn en en gang. slitsomt som f, jeg orket ikke mer.

Skrevet

Hva gjorde du da? Tok en prat med henne om det eller bare kuttet henne ut?

Skrevet

Jeg har en sånn singel venninne selv og. Hun sender ofte mld når det har skjedd noe. Enten om det gjelder eksen hennes eller en ny fyr hun har møtt. Det er litt slitsomt inni mellom, fordi jeg føler ikke at hun er interessert i mitt liv. Hun snakker bare om seg selv og sitt liv. Jeg skjønner også at hun har det litt tøft inni mellom pga eksen men allikevel.. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Burde egentlig snakke med henne men vet ikke helt hvor jeg skal begynne..

Skrevet

Jeg kan vel ikke gi deg no gode tips, men jeg kan fortelle deg om hvordan jeg taklet en lignende situasjon:

Jeg hadde ei venninne som ikke var fullt så ille, men som alltid tok hele hånda når hun fikk lillefingeren. Etter lang tid innså jeg at jeg bare måtte avslutte venninneforholdet, for hun kom ikke til å forandre seg. Jeg hadde utallige ganger tatt opp at jeg syntes situasjonen var vanskelig uten at noe endret seg, og en dag vi hadde sittet på kafe i halvannen time uten at hun hadde spurt noen om meg eller mitt tok jeg avgjørelsen om at NÅ var det over. Neste gang hun ringte sa jeg rett ut at dette gidder jeg ikke mer og ramset opp alt som hadde fått glasset til å renne over. Jeg sa at jeg var sint, lei meg, skuffet og forbannet, så nå kom jeg til å legge på, men hvis hun ville si noe kunne hun sende meg en mail for det var eneste måten jeg kom til å klare å ta til meg det hun sa og svare på en rasjonell måte. Fikk mail to dager senere, som jeg svarte høflig på. Nå to år senere kan jeg treffe henne i sosiale lag og være høflig, men merket her forrige helg da hun prøvde å innynde seg hos meg at jeg på ingen måte ønsker å ha en god-venninne-relasjon til henne igjen...

Håper du klarer å finne en løsning for dere/evt avslutte vennskapet for din egen skyld!! Lykke til!!! :)

Skrevet

Da er vi på akkurat samme greie. Det er skikkelig dilemma. På en måte så vil jeg bare være tålmodig og vente på at hun blir ferdig med denne perioden.

Men hun har alltid vært litt sånn som hun er nå, bare ikke så ille.

Det føles egentlig verst når hun presenterer oss som bestevenninner, slemt sagt, men jeg føler vi er langt ifra det, hvertfall nå.

Har du mye kontakt med venninnen din el? Ringer hun deg ofte og sånt?

Skrevet
Jeg kan vel ikke gi deg no gode tips, men jeg kan fortelle deg om hvordan jeg taklet en lignende situasjon:

Jeg hadde ei venninne som ikke var fullt så ille, men som alltid tok hele hånda når hun fikk lillefingeren. Etter lang tid innså jeg at jeg bare måtte avslutte venninneforholdet, for hun kom ikke til å forandre seg. Jeg hadde utallige ganger tatt opp at jeg syntes situasjonen var vanskelig uten at noe endret seg, og en dag vi hadde sittet på kafe i halvannen time uten at hun hadde spurt noen om meg eller mitt tok jeg avgjørelsen om at NÅ var det over. Neste gang hun ringte sa jeg rett ut at dette gidder jeg ikke mer og ramset opp alt som hadde fått glasset til å renne over. Jeg sa at jeg var sint, lei meg, skuffet og forbannet, så nå kom jeg til å legge på, men hvis hun ville si noe kunne hun sende meg en mail for det var eneste måten jeg kom til å klare å ta til meg det hun sa og svare på en rasjonell måte. Fikk mail to dager senere, som jeg svarte høflig på. Nå to år senere kan jeg treffe henne i sosiale lag og være høflig, men merket her forrige helg da hun prøvde å innynde seg hos meg at jeg på ingen måte ønsker å ha en god-venninne-relasjon til henne igjen...

Håper du klarer å finne en løsning for dere/evt avslutte vennskapet for din egen skyld!! Lykke til!!! :)

Tusen takk for svar!! Det var innmari tøft gjort av deg!! Hadde jeg bare vært så tøff. Men kan vel fort hende at jeg blir det om ting ikke endrer seg. Hva skrev hun i mailen til deg da (om du har lyst til å avsløre)?? Var hun sinna på deg, eller hadde hun forståelse for hvordan du følte det?

Jeg tror kanskje hun venninnen min kan ende opp med å reagere på en skikkelig dårlig måte. Det er flere venninner av henne som har ditchet henne uten å si fra på en ærlig måte hva de synes. Og hun tar det rett og slett ikke til seg. Da hun slo opp med kjæresten januar, så ringte hun meg og klaget over alle "venninnene" som ikke hadde spurt henne om hvordan hun hadde det. Dette er jo folk hun ikke har hengt med på sånn 1 år og lignende, og da kan hun ikke forvente at de er de første som ringer. Hun tror rett og slett at folk er over-interessert i livet hennes.. :S blæh, vanskelig situasjon!!!

Skrevet
Da er vi på akkurat samme greie. Det er skikkelig dilemma. På en måte så vil jeg bare være tålmodig og vente på at hun blir ferdig med denne perioden.

Men hun har alltid vært litt sånn som hun er nå, bare ikke så ille.

Det føles egentlig verst når hun presenterer oss som bestevenninner, slemt sagt, men jeg føler vi er langt ifra det, hvertfall nå.

Har du mye kontakt med venninnen din el? Ringer hun deg ofte og sånt?

Det ser sånn ut! Vi er gode venner så ja, jeg vil vel si at vi har mye kontakt. Men det varierer også litt fra uke til uke. Men mer etter at hun ble singel. Vi ringes sjelden, sender som regel bare sms. Med mindre det er veldig viktig. Smsene handler bare om henne, og ingen spm til meg.

Skrevet
Tusen takk for svar!! Det var innmari tøft gjort av deg!! Hadde jeg bare vært så tøff. Men kan vel fort hende at jeg blir det om ting ikke endrer seg. Hva skrev hun i mailen til deg da (om du har lyst til å avsløre)?? Var hun sinna på deg, eller hadde hun forståelse for hvordan du følte det?

Jeg tror kanskje hun venninnen min kan ende opp med å reagere på en skikkelig dårlig måte. Det er flere venninner av henne som har ditchet henne uten å si fra på en ærlig måte hva de synes. Og hun tar det rett og slett ikke til seg. Da hun slo opp med kjæresten januar, så ringte hun meg og klaget over alle "venninnene" som ikke hadde spurt henne om hvordan hun hadde det. Dette er jo folk hun ikke har hengt med på sånn 1 år og lignende, og da kan hun ikke forvente at de er de første som ringer. Hun tror rett og slett at folk er over-interessert i livet hennes.. :S blæh, vanskelig situasjon!!!

Jeg er egentlig ikke så tøff, men det kom av flere års frustrasjon, så du hadde nok turt det du og!! Selv om jeg selvfølgelig håper du slipper å komme til dit, så var det veldig godt å bare ha fått sagt alt jeg mente og følte!!! :) I mailen la hun seg helt flat, lovte å forandre seg, forklarte jo selvfølgelig hvordan hun hadde det og at hun angret osv osv. Bla bla bla, akkurat det jeg ventet å høre, men uten å si unnskyld til meg... :gjeiper: Og jeg visste veldig godt at hun aldri kommer til å forandre seg!!

Huff, men situasjonen din virker enda vanskeligere!! Hun virker jo ikke å ha evnen til å se ting fra andres side i det hele tatt. Hva med å skrive en mail til henne, forklare hvorfor du ikke vil at vennskapet deres skal fortsette, uten å bomardere henne med alt som er galt med henne, men å si at dere har vokst fra hverandre og at du føler at dere ikke har no særlig til felles lenger, at du føler hun ikke har plass til deg i livet sitt (siden hun aldri spør deg om ditt), takke for det som har vært og ønske henne lykke til videre... Da kan hun bli så sint og urasjonell hun bare vil, men du vet hvertfall at du har avsluttet det på en ordentlig måte... Tøft skritt å ta, men jeg tror du som jeg vil føle lettelsen etterpå... :)

Skrevet

Høres skikkelig ego og sjølopptatt denne venninnen din, ts. Hvis du ikke vil gå til det skrittet å snakke med henne face to face, noe jeg vet ikke er lett, så kan du jo bare la kontakten renne ut i sanden. Eller er du nødt til å omgås henne?

Jeg har prøvd begge deler overfor kravstore og ego venninner som kun snakker om seg selv og som ringer til meg kun for å høre siste sladder. Hvis det ikke er noe å hente, så er jeg ikke interessann. Det er ikke slike venninner jeg vil ha.

Derfor har jeg overfor en slik egovenninne latt det bare svinne hen og en annen manipulerende venninne prøvde jeg å ta det opp med, men det var forgjeves, for hun tok det ikke inn og lurte på "hva galt hun hadde gjort" osv .

Mulig at hun ikke ville forstå.- Så jeg angret at jeg ikke bare lot det seile.

Men i ditt tilfelle, så kan det jo ha sin hensikt at dama får vite sannheten om hvordan hun blir oppfattet og kanskje det kan hjelpe henne å gå litt i seg selv.

Skrevet

Resten hadde jeg gjerne oversett. Kanskje nedprioritert å ta telefonen når hun ringte, hvis jeg var litt halvopptatt. Men den oppførselen hvor hun kaller deg lesbe og snakker likedan til de andre gjestene, hadde jeg slått kraftig ned på. Sånn oppfører man seg bare ikke!

Skrevet

Som nevnt over her, slutt å ta tlf. Jeg har også en lignende venninne, og nå gidder jeg ikke ta tlf lenger. Hun er riktig nok ikke like plagsom som din, men ille nok. Hun snakker bare om seg selv, og spør ALDRI hvordan jeg har det. En gang vi var på en lokal fest så presterte hun å fortelle en del av guttene som jeg hadde snakket med, hvor mange jeg har hatt sex med. Og når jeg sa hysj, og ble irritert, så klasket hun faktisk til meg. Jeg ble helt sjokkert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hun var riktignok rimelig full, men likevel. Det er ingen unnskyldning for å slå til den hun kaller "sin beste venninne".

Skrevet
Høres skikkelig ego og sjølopptatt denne venninnen din, ts. Hvis du ikke vil gå til det skrittet å snakke med henne face to face, noe jeg vet ikke er lett, så kan du jo bare la kontakten renne ut i sanden. Eller er du nødt til å omgås henne?

Jeg er nok nødt til å omgås denne venninnen. Vi har mange fellesvenninner/venner, så det føles litt surt nå om dagen når hun på sitt verste. Har egentlig lyst til å ta opp oppførselen hennes med henne, men diskuterte det med kjæresten min i går og han syntes ikke det virket som en god idé, hvertfall ikke når ting er som de er nå. Han tror hun vil reagere på en skikkelig dårlig måte.

Resten hadde jeg gjerne oversett. Kanskje nedprioritert å ta telefonen når hun ringte, hvis jeg var litt halvopptatt. Men den oppførselen hvor hun kaller deg lesbe og snakker likedan til de andre gjestene, hadde jeg slått kraftig ned på. Sånn oppfører man seg bare ikke!

Har nedprioritert å ta telefonen når hun har ringt. Har faktisk ikke tatt telefonen i det hele tatt i det siste. Er en blanding av at jeg ikke er interessert og at jeg har kyssesyken, og blir veldig fort sliten i hodet. Noe jeg også prøvde å forklare henne på lørdag. Jeg sa at det kunne vært ålreit om hun heller hadde sendt sms innimellom, fordi jeg ikke orker å snakke så lenge i telefonen. Da sa hun bare at hun kom til å fortsette å ringe.

Har tenkt en del i ettertid på dette med at hun kalte meg lesbe. Man kommer alltids på ting i ettertid som man burde ha sagt. Men gutta syntes jeg reagerte på en kul måte likevel. Fyrte jo løs, og ble med på fotballpraten jeg og. Mens man så på venninnen min at hun ble mer og mer sur, fordi hun ikke hadde fått den oppmerksomheten hun ønsket.

Som nevnt over her, slutt å ta tlf. Jeg har også en lignende venninne, og nå gidder jeg ikke ta tlf lenger. Hun er riktig nok ikke like plagsom som din, men ille nok. Hun snakker bare om seg selv, og spør ALDRI hvordan jeg har det. En gang vi var på en lokal fest så presterte hun å fortelle en del av guttene som jeg hadde snakket med, hvor mange jeg har hatt sex med. Og når jeg sa hysj, og ble irritert, så klasket hun faktisk til meg. Jeg ble helt sjokkert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hun var riktignok rimelig full, men likevel. Det er ingen unnskyldning for å slå til den hun kaller "sin beste venninne".

Hørtes ikke bra ut det her heller. Man blir innmari overrasket når man blir klappa til. Har en annen venninne som gjør det i fylla. Det blir nesten litt sånn at tiden stopper opp, fordi man blir så overrasket. Hvordan reagerte du på dette da? Sa du noe der og da? Eller lot du det bare ligge?

Og hun venninnen min har også holdt på sånn som venninnen din. Hun utleverte hvem en annen venninne av oss hadde rota med. Hun andre venninnen prøvde å hysje det ned, men det hjalp ikke stort.

Lå faktisk oppe og tenkte en del på disse greiene i går kveld, diskuterte det også med kjæresten min. Vi kom vel egentlig frem til at hun venninnen det er snakk om til tider mangler sosiale antenner. Hun er jo til tider (og oftere i det siste) veldig barnslig og umoden, rett og slett. Og hun tror at dette er noe andre synes er søtt, kult eller lignende ved henne. Men det er jo ingen som finner det sjarmerende, heller ikke gutta. Det er jo bare slitsomt!!

Et annet eksempel fra lørdagen var det kompisen min skulle pakke opp gavene han hadde fått. Han begynte med den gaven han fikk av meg. Jeg hadde bl.a. kjøpt en bok om Fast food, som han synes var veldig artig, så han ble sittende og bla litt i den. Venninnen min satt helt fra han skal begynne og åpne gaven fra meg til han var ferdig med å pakke den opp, og ropte "nei, pakk opp min først. Pakk opp min først". Og det endte med at hun smelte igjen boken, men han satt og tittet i den. Dette er noe hun tror er sjarmerende (virker det som), noe det overhode ikke er i grunn.

Skrevet

Din venninne høres litt mer slitsom ut enn min venninne. Jeg skjønner godt at du ikke vet du skal gjøre. Frusterende! Det at du/dere har felles venner, gjør heller ikke saken bedre. Siden dere på en måte alltid sees da. Hm..

Jeg har ikke kjent venninna mi så innmari lenge men allikevel så ble hun fort en god venninne. Igår sendte jeg en sms til min venninne. Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon ang noe men det eneste jeg fikk tilbake, var "sånn er livet inni mellom". Men når hun er irritert over noe, så må jeg svare med råd og meninger. Også hører hun ikke på dem uansett. Men hvor blir det av mine råd?

Skrevet
Din venninne høres litt mer slitsom ut enn min venninne. Jeg skjønner godt at du ikke vet du skal gjøre. Frusterende! Det at du/dere har felles venner, gjør heller ikke saken bedre. Siden dere på en måte alltid sees da. Hm..

Jeg har ikke kjent venninna mi så innmari lenge men allikevel så ble hun fort en god venninne. Igår sendte jeg en sms til min venninne. Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon ang noe men det eneste jeg fikk tilbake, var "sånn er livet inni mellom". Men når hun er irritert over noe, så må jeg svare med råd og meninger. Også hører hun ikke på dem uansett. Men hvor blir det av mine råd?

Ja, det er håpløst når man har mange fellesvenner. Og når hun da i tillegg er ganske umoden, og kanskje reagerer rimelig dårlig, om jeg hadde tatt opp dette med henne, så kunne det blitt innmari kjipt. Men på den andre siden føler jeg på en måte at det uansett blir dårlig stemning, hvertfall fra min side, fordi jeg ikke synes det er koselig å være rundt henne om dagen.

Kult at du sendte henne sms i går da. Men det var jo skikkelig dårlig reaksjon fra henne. Det som er med sånne personer som hun venninnen din og venninnen min er vel at de ikke tar til seg ting så lett heller. Man må rett og slett være ganske krass for at de skal få med seg at noe er galt.

Kjenner også igjen det du sier med råd og meninger. Det må være innmari kjipt at du skal anstrenge deg når hun har problemer, men at det aldri er omvendt. Da blir det jo rett og slett til at man føler at hun ikke bryr seg overhode.

Skrevet
Ja, det er håpløst når man har mange fellesvenner. Og når hun da i tillegg er ganske umoden, og kanskje reagerer rimelig dårlig, om jeg hadde tatt opp dette med henne, så kunne det blitt innmari kjipt. Men på den andre siden føler jeg på en måte at det uansett blir dårlig stemning, hvertfall fra min side, fordi jeg ikke synes det er koselig å være rundt henne om dagen.

Kult at du sendte henne sms i går da. Men det var jo skikkelig dårlig reaksjon fra henne. Det som er med sånne personer som hun venninnen din og venninnen min er vel at de ikke tar til seg ting så lett heller. Man må rett og slett være ganske krass for at de skal få med seg at noe er galt.

Kjenner også igjen det du sier med råd og meninger. Det må være innmari kjipt at du skal anstrenge deg når hun har problemer, men at det aldri er omvendt. Da blir det jo rett og slett til at man føler at hun ikke bryr seg overhode.

Ja jeg var overrasket over svaret hennes. Jeg pleier å få en reaksjon fra henne men ikke fått det siden hun ble singel. Det synes jeg er dårlig gjort av henne. Jeg føler, som du sier, at jeg må si VELDIG TYDELIG hvis det er noe galt eller jeg har problemer med noe, og vil ha råd. Men akkurat nå får jeg ikke det fra henne. Jeg er veldig spent på når jeg hører noe fra henne igjen.

Skrevet
Jeg er nok nødt til å omgås denne venninnen. Vi har mange fellesvenninner/venner, så det føles litt surt nå om dagen når hun på sitt verste. Har egentlig lyst til å ta opp oppførselen hennes med henne, men diskuterte det med kjæresten min i går og han syntes ikke det virket som en god idé, hvertfall ikke når ting er som de er nå. Han tror hun vil reagere på en skikkelig dårlig måte.

Har nedprioritert å ta telefonen når hun har ringt. Har faktisk ikke tatt telefonen i det hele tatt i det siste. Er en blanding av at jeg ikke er interessert og at jeg har kyssesyken, og blir veldig fort sliten i hodet. Noe jeg også prøvde å forklare henne på lørdag. Jeg sa at det kunne vært ålreit om hun heller hadde sendt sms innimellom, fordi jeg ikke orker å snakke så lenge i telefonen. Da sa hun bare at hun kom til å fortsette å ringe.

Har tenkt en del i ettertid på dette med at hun kalte meg lesbe. Man kommer alltids på ting i ettertid som man burde ha sagt. Men gutta syntes jeg reagerte på en kul måte likevel. Fyrte jo løs, og ble med på fotballpraten jeg og. Mens man så på venninnen min at hun ble mer og mer sur, fordi hun ikke hadde fått den oppmerksomheten hun ønsket.

Hørtes ikke bra ut det her heller. Man blir innmari overrasket når man blir klappa til. Har en annen venninne som gjør det i fylla. Det blir nesten litt sånn at tiden stopper opp, fordi man blir så overrasket. Hvordan reagerte du på dette da? Sa du noe der og da? Eller lot du det bare ligge?

Og hun venninnen min har også holdt på sånn som venninnen din. Hun utleverte hvem en annen venninne av oss hadde rota med. Hun andre venninnen prøvde å hysje det ned, men det hjalp ikke stort.Lå faktisk oppe og tenkte en del på disse greiene i går kveld, diskuterte det også med kjæresten min. Vi kom vel egentlig frem til at hun venninnen det er snakk om til tider mangler sosiale antenner. Hun er jo til tider (og oftere i det siste) veldig barnslig og umoden, rett og slett. Og hun tror at dette er noe andre synes er søtt, kult eller lignende ved henne. Men det er jo ingen som finner det sjarmerende, heller ikke gutta. Det er jo bare slitsomt!!

Et annet eksempel fra lørdagen var det kompisen min skulle pakke opp gavene han hadde fått. Han begynte med den gaven han fikk av meg. Jeg hadde bl.a. kjøpt en bok om Fast food, som han synes var veldig artig, så han ble sittende og bla litt i den. Venninnen min satt helt fra han skal begynne og åpne gaven fra meg til han var ferdig med å pakke den opp, og ropte "nei, pakk opp min først. Pakk opp min først". Og det endte med at hun smelte igjen boken, men han satt og tittet i den. Dette er noe hun tror er sjarmerende (virker det som), noe det overhode ikke er i grunn.

Jeg var ikke helt med mine fulle fem selv, men husker jeg ble sinna men hun gikk bare. Virket som hun var sjalu fordi alle guttene der snakket med meg og ikke ga henne oppmerksomhet. Hun måtte rope ut hvor mange jeg har hatt sex med og klapse til meg...

Dagen etterpå så hadde jeg glemt at det skjedde, men kom på det da jeg hadde vært våken en stund. Så tenkte jeg bare: Herregud, hun slo faktisk til meg. Litt av en venninne. Tenkte det kanskje hadde noe med at hun nettopp hadde gjort det slutt med en fyr som banket henne opp.

Det er en grunn til at etter jeg flytta til samme by som henne, kun har møtt henne 3-4 ganger for å si det sånn.

Skrevet
Ja jeg var overrasket over svaret hennes. Jeg pleier å få en reaksjon fra henne men ikke fått det siden hun ble singel. Det synes jeg er dårlig gjort av henne. Jeg føler, som du sier, at jeg må si VELDIG TYDELIG hvis det er noe galt eller jeg har problemer med noe, og vil ha råd. Men akkurat nå får jeg ikke det fra henne. Jeg er veldig spent på når jeg hører noe fra henne igjen.

Det skjønner jeg veldig godt. Kan jo godt hende at hun rett og slett har så mye å tenke på etter at hun ble singel at hun ikke helt klarer å engasjere seg i alt. Men er man en god venninne så tørr man jo å si fra at man f.eks. har en litt tøffere periode, og en del tenke på, sånn at de som sitter andre enden forstår hvorfor ting er som de er. På den måten virker det jo ikke bare som at hun generelt ikke bryr seg, og derfor svarer på en skikkelig dårlig måte.

Fikk faktisk en melding fra hun venninnen min i stad (rart hun ikke ringte). Svarte på den, og spurte ett par spørsmål, men da kommer det som regel ikke svar tilbake. Så det blir som oftest med den ene meldingen. Vet ikke om man burde se på det som et fremskritt, eller om det rett og slett ikke vært vits for henne å sende noe melding i det hele tatt, siden det bare blir med den ene. Prøver å være fornøyd med den ene meldingen da. Det er bedre enn at hun bare ringer og prater om seg selv :)

Jeg var ikke helt med mine fulle fem selv, men husker jeg ble sinna men hun gikk bare. Virket som hun var sjalu fordi alle guttene der snakket med meg og ikke ga henne oppmerksomhet. Hun måtte rope ut hvor mange jeg har hatt sex med og klapse til meg...

Dagen etterpå så hadde jeg glemt at det skjedde, men kom på det da jeg hadde vært våken en stund. Så tenkte jeg bare: Herregud, hun slo faktisk til meg. Litt av en venninne. Tenkte det kanskje hadde noe med at hun nettopp hadde gjort det slutt med en fyr som banket henne opp.

Det er en grunn til at etter jeg flytta til samme by som henne, kun har møtt henne 3-4 ganger for å si det sånn.

Det er skikkelig dårlig altså. Noen ganger er venninner lite flinke til å unne hverandre ting. Det er vel en del som opplever at venninnene er kjekkest å ha når det er noe kjipt som skjer. Dette er vel fordi de liker sladder og å trøste når det f.eks. går dårlig med en ny date eller lignende.

Men når det faktisk går bra, sånn som her hvor du fikk en del oppmerksomhet, så tåler de det ikke.

Skjønner at det rett og slett kan være deilig å ha litt mindre kontakt med slike personer. :)

Skrevet
Det er skikkelig dårlig altså. Noen ganger er venninner lite flinke til å unne hverandre ting. Det er vel en del som opplever at venninnene er kjekkest å ha når det er noe kjipt som skjer. Dette er vel fordi de liker sladder og å trøste når det f.eks. går dårlig med en ny date eller lignende.Men når det faktisk går bra, sånn som her hvor du fikk en del oppmerksomhet, så tåler de det ikke.

Skjønner at det rett og slett kan være deilig å ha litt mindre kontakt med slike personer. :)

Må bare si meg enig i dette. Er tidvis så lei av såkalte venninner som bare er ute etter sladder om siste forhold som gikk skeis, eller om det er noen andre, nye sensasjoner.

Ei eksvenninne av meg presterte følgende pr tlf: "Er det noe nytt? Neivel, da snakkes vi en annen gang". Glad hun er eks og ikke i livet mitt lenger.

Håper du ts finner ut av det.

Skrevet
Må bare si meg enig i dette. Er tidvis så lei av såkalte venninner som bare er ute etter sladder om siste forhold som gikk skeis, eller om det er noen andre, nye sensasjoner.

Ei eksvenninne av meg presterte følgende pr tlf: "Er det noe nytt? Neivel, da snakkes vi en annen gang". Glad hun er eks og ikke i livet mitt lenger.

Håper du ts finner ut av det.

Det er bra. Virker litt som om vi er litt på samme tankegang, og det er koselig!!

Synes det er litt deilig å vite at det ikke bare er jeg som tenker på den måten. Lurer innimellom på om jeg overreagerer skikkelig. Men samtidig, så tenker jeg mye på det. Er ikke så greit å finne ut av.

Tusen takk for fin støtte :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...