et forhold ved veis ende...

[Gjest Gjest_lina_*]

Har det ganske vanskelig for øyeblikket.

Bestemt meg for at det kanskje er best for alle parter om jeg og samboeren gjør det slutt i allefall går fra hverandre for en periode så får vi heller se hva framtiden bringer.

Dette er innmari tøft for meg. Aner ikke hvordan det skal gå, men ser ingen annen løsning nå. Jeg har kjempet lenge for dette forholdet men ender alltid med nye skuffelser.

Ideelt sett burde selvsagt dette skjedd FØR vi fikk barn. Har en sønn på 8 mnd.

Svangerskapet var ikke helt planlagt men barnet var hjertelig velkommen fra oss begge i og med vi hadde vært sammen mange år og selv om vi også før hadde hatt det turbulent, ville vi jobbe for forholdet.

Men saken er det at nå ser jeg bare mer og mer negativt i forholdet. Er berg og dalbane men for mange nedturer i forhold til oppturer synes nå jeg.

Han har problemer med å holde sinnet sitt for seg selv. Kjefter og smeller på meg og stresser meg for den minste ting. Er han stressa så mister han mye av selvbeherskelsen. Han går til terapaut med dette nå... (positivt om ikke annet).

Han er veldig opptatt av å få bekreftelse fra andre jenter. Mye på byn og flørter. Foretrekker å gå på byen uten meg.. Skuffet meg gang på gang med å ha fått tlf.nummer av div. damer på byn og holdt kontakt med de, snakket seksuelt med jenter på nettet osv. Han er flau over det når jeg finner det ut men gjenntar seg altså stadig.

Han er ung og umoden (24år) jeg er 26 og mye mer moden. Vært sammen siden han var 20 år. Han føler at han ikke har fått sjansen til å "tulle nok rundt" før jeg kom inn i bildet.. Jeg kom "tre år for tidlig".. (ja det har han sagt før).

Sløser med penger. Tusenlapper flyr på byn, på nettspill og på å kjøpe dyre ting til seg, meg og hjemmet. Jeg sier gang på gang at jeg ikke trenger , men likevel , han kjøper. Kjøper over evne...

Prioriterer feil. Lite tid til meg og sønnen. Jobber hele tiden (selvstendig firma). Sier han ikke har "råd" til å ha mer fri, men åpenbart har han "råd" til å sløse bort større summer på byn når jeg er vekkreist og lignende.

Føler jeg ikke kan stole på han. Ikke tillitt til han. lei av å trippe for han. Han blir jo sinna så fort han er stressa og småbarnstilværelsen er en stressende tid... Jeg er drittlei av å høre at det er "meg" det er noe feil med.. At pga han ikke får nok sex foreks. så må han få tilfredstille seg på andre måter... porno , som jeg igrunnen ikke liker, har jeg måttet godta. Greit nok, men er i enorme mengder... Andre jenter (har ikke hatt sex med men snakket dirty på datings forum og flørter på byn).

Han tar lite ansvar i hjemmet. Sønnen vår er i hovedsak mitt ansvar.. *sukk*

Han ser ikke at det faktisk krever litt å være mamma og husmor også.

Nå har jeg altså fått nok.

Han elsker vist nok meg, sier han, men jeg vet ikke hva jeg gjør lenger. Nå har jeg kjempet lenge. Føler jeg har kjempet alene. Han ser tydeligvis ikke alvoret i dette..

Uff.. dette ble utrolig langt. men hva hadde dere gjort?

Får dårlig samvittighet av å tenke på å gå også vet dere

[Gjest bjimm]

hva hadde dere gjort?

Gått!

Er det noen annen grunn til at du fremdeles er sammen med ham enn barnet?

[Gjest Minniemus]

Hei!

Et spørsmål: Har du det bra sammen med han, eller tenker du mer enn du bør nå?

Jeg mener at det er viktig at man skal ha det bra sammen, og at det ikke skal være nødvendig å gå å tenke hele tiden på hva som er galt osv. Dersom du ikke har det bra sammen med han, bør du tenke på hva som er best for deg og sønnen din. Jeg tror egentlig ikke på pauser, men det virker som dere trenger litt tid borte fra hverandre. Det er utrolig hvor mye mer man setter pris på det man har når man holder på å miste det. Kanskje det hjelper han til å prioritere deg og sønnen?

Jeg er opptatt av deg, og barnet. Dere må ha det bra. Et forhold som kan skade barnet i form av mange krangler og tydelig ulykkelige foreldre, er ikke positivt. Dere kan ikke være sammen av gammel vane.

Jeg vet ikke om dette hjelper, jeg kan ikke si at du skal stikke eller bli der du er... Du må faktisk finne ut om det negative overskygger det positive i forholdet, og om det er vedt å kjempe for i det hele tatt? Eller kommer det bare til å hangle sånn i mange år fremover og til slutt ender det med et stygt brudd?

[Picatchu]

Uff, dette høres vanskelig ut.

Jeg ser ut fra innlegget ditt at dette er noe du har tenkt nøye gjennom, og det virker som dere har prøvd en god del allerede.

Ut fra det du skriver tenker jeg at det nok ville være til det beste å skille lag for en tid, og så får dere heller se hva fremtiden bringer.

Det må være veldig ødeleggende for deg å bruke så mye tid og ressurser på noe som ikke fører noen sted. Og babyen din trenger en mamma som er har overskudd og er glad.

Lykke til videre uansett hva du bestemmer deg for

Endret 20. april 2009 av Picatchu

[Gjest Frotvilet her og]

Er i lignende situasjon bare uten barn. Eg ville nok ha gått fra han ja. med tanke på at han ikke verdsetter deg. Han kan jo ikke fly rundt på byen og "drive" med andre damer når han har ei som sitter hjemme og tar vare på barnet sitt. Nei det synest eg er skikkelig dårlig gjort av han. Finn deg en nyt gutt du;). en som prioriterer deg og din lille gull klump:).

Vet ikke hvor mange sjangser du har gitt han. Men vist du føler at han ikke prøver. Si ifra og at du ikke aksepterer det, vist han ikke skjerper seg ser eg ikke noe fremtid, hadde det vært meg. Greit nok han ikke har fått "rasa ifra seg". Eg ble sammen med min samboer når eg var 20(hun var 17). og har ikke hatt noe behov for å flørte med noen andre.

Ser ingen grunn til at du skal tollere slik han er nå for lenge. Kansje du burde "kaste" han ut av huset og se hvordan han reagerer da. Kansje han får seg et sjokk og blir faktisk en voksen man.

[Gjest singel lesbe]

Har du følelser for ham ennå, eller tror de kan komme tilbake?

Anbefaler familievernkontoret.