Jeg (jente) si det først? Etter bare 5mnd?

[Gjest Complex]

Har funnet ut at jeg elsker kjæresten min! Tror han føler det samme tilbake, ut ifra ting han har sagt etc, men kan jo selvfølgelig ikke være sikker.

Lurer på om jeg skal si det til han eller ikke? Jeg tenker på det hele tiden når jeg er sammen med han. Har bare så lyst å fortelle det til han, men har aldri sagt det til noen før og vet ikke om jeg tørr!

Hva ville dere gjort?

Vente på at han sier det?

Si det selv?

Og om jeg skal si det, hvordan? Sms har jeg forstått er veldig upersonlig

[Gjest Vanilli]

SMS blir for teit.

Jeg hadde også kjempelyst til å si det til kjæresten i flere måneder, men jeg følte at han kom til å føle seg litt utilpass, siden han ikke har vært i seriøst forhold før, og fordi han ikke vil stresse med ting.

Det var flere situasjoner hvor jeg var SÅÅÅ nær med å si det .. men så gjorde jeg det ikke. og det var veldig spennende og..

Jeg sa det etter 1 år og det var veldig koselig.. han ble ikke skremt eller noe som helst, og sa det tilbake med en gang.

Men han var også en som gav hint om at han kunne bli lett skremt av slike "seriøse saker". Det rare er at nå, 2 år etter vi ble sammen, så er vi samboere og kan diskutere barn og alt mulig....

Men det er ikke nødvendig med å stresse ved å si det med mindre du føler at han også ville sagt det tilbake til det.. Hvis du tviler litt, så hadde jeg holdt tilbake.

[Redlady]

Jeg lærte meg å skrive det på pcen uten å se. Så en dag vi satt med dataen, tror vi hadde vært sammen i 4 måneder, så skrev jeg det mens jeg så på ham. "Jeg elsker deg, navnet hans." Han smilte tilbake til meg når han hadde lest det og sa det til meg.

Har vært sammen i 8 år nå, gift i 4. I dag sier vi det gjerne noen ganger om dagen til hverandre.

[Gjest Complex]

Han er absolutt ikke en som er redd for at ting er seriøst. Vi har allerede planlagt å flytte sammen til høsten og om når vi ønsker/kunne tenke oss barn. (Ja, kanskje tidlig, men det føles rett og vi er åpen om alt!)

Etter noe jeg sa da vi ble sammen vet jeg at han ikke tørr å si det før det har gått 1 år Men tror han føler det samme som meg..

Nei, jeg får vente å se hva jeg skal gjøre!

[Gjest postsekk]

Du går på et forum med vilt fremmede mennesker og spør hva du skal gjøre med noen av de sterkeste følelsene et menneske kan ha, ovenfor den personen som kanskje står deg nærmest i hele livet..? :klø:

(Du må selvfølgelig ikke finne på å si det! Du er jo jente og kan ikke ta fra ham initiativet på denne måten!)

[Gjest Complex]

Du går på et forum med vilt fremmede mennesker og spør hva du skal gjøre med noen av de sterkeste følelsene et menneske kan ha, ovenfor den personen som kanskje står deg nærmest i hele livet..? :klø:

(Du må selvfølgelig ikke finne på å si det! Du er jo jente og kan ikke ta fra ham initiativet på denne måten!)

Hørt om å spørre om råd? Betyr ikke at jeg følger det blindt vettu. Synes uansett det er greit å høre andre sine erfaringer, da jeg har 0 selv

[Gjest postsekk]

Ok, her er et forholdsvis seriøst svar som vil høres passe klisjé ut:

Gjør det du føler er riktig, og ikke la de eventuelle bekymringene dine hindre deg i å leve fullt ut. Ikke se til andre for å finne hva som er riktig for deg.

Ting kan gå opp, og ting kan gå ned, men uansett så havner vi i jorda alle sammen til slutt, og det eneste du har å skilte med før den tid er erfaringene dine, det være seg gode som dårlige.

Endret 20. april 2009 av postsekk

[-Stine-]

Jeg sa det først da jeg og min kjære hadde vært sammen i et halvt år. Hadde ikke tenkt noe på når jeg skulle si det etc, det bare falt ut av meg en dag vi stod å småkyssa på kjøkkenet mens vi venta på at middagen skulle bli ferdig.

Og jeg angrer ikke! For det smilet min kjære kom med da jeg sa det tror jeg aldri jeg kommer til å glemme! Og nå har vi vært sammen i tre år.

Så jeg vil si det sånn at du sier det når og om du føler det er riktig å si det