Hvorfor tror alle at barna skal ha ny far?

[Gjest Singel og fortsatt like lykkelig]

Jeg er singel igjen etter et kort samboerskap med mine og dine barn. Dessverre så gikk ikke samboerskapet sammen med min tidligere kjæreste slik vi begge hadde håpet og trodd, og derfor bor jeg nå alene igjen og lever som singel.

Jeg er ikke på jakt etter noen kjæreste men nyter livet både alene med ungene og sammen med gode venner og familie. Tid til annen så dukker det opp en mann som viser sin interesse, føler jeg at det kan være noe så sier jeg ja til å gå på date. Det er alltid morsomt å gå ut uansett - så jeg ser ikke så veldig seriøst på det.

Men ved flere anledninger har jeg blitt spurt om jeg ser etter en ny far til barna. Jeg setter alltid drinken i vrangstrupen. Mine barn har en far, og han skal de da fortsette å ha selv om jeg eventuelt får meg ny kjæreste. Om jeg skulle (være så dum) å bli samboer igjen så er ikke dette en farserstatning, men en ekstra omsorgsperson for ungene. Ikke er jeg på jakt etter noen å tilbringe hele tiden min med heller, dagene er fulle som de er.

Men hvorfor stiller egentlig menn dette spørsmålet? Jeg er en oppegående kvinne i 30-årene som lever av egne midler, studerer ved siden av og har dagene fylt med egne og barnas aktiviteter. Jeg har gode venner og en familie som stiller opp. Når de vet dette blir spørsmålet helt absurd for min del, og en andre date er utelukket.

Er det ikke i vårt samfunn lov til å være lykkelig uten samboer? Er det ikke lov til å være lykkelig uten kjæreste? Det er jo nesten så jeg skygger banen på datefronten pga dette, det er så mange tåpelige holdninger der ute

[Confu]

Er ikke dette noe en andel alenemødre vil se etter hos en framtidig mann? Selv om de skulle vite det du ramser opp er ikke det en selvfølge at de ikke er ønsket til en slik rolle? Trodde en date var en mulighet å finne ut av hverandre og om man passer sammen, og da vil da vel et slikt spørmsål ikke være tåpelig.

Jeg lurer på hvorfor du er så defensiv når det kommer til det. Mener du spørsmålet er ment å anklage deg for noe?

[Gjest Singel og fortsatt like lykkelig]

Ja det føles faktisk som en anklage, skal innrømme det. Det er ingen av de jeg kjenner som er alene med barna sine som ser etter en erstatning for far. De fleste barn har en far, og dermed er det ingen som kan erstatte han.

[Gjest Gjest]

Ja det føles faktisk som en anklage, skal innrømme det. Det er ingen av de jeg kjenner som er alene med barna sine som ser etter en erstatning for far. De fleste barn har en far, og dermed er det ingen som kan erstatte han.

Tror ikke det handler om å ERSTATTE faren. Men rett å slett som du sier være en ekstra omsorgsperson(men som ofte blir gjort om til å være far). Være far er mye mere en bare å være bilogisk far synest nå eg. Om eg finner ei dame med en unge. Så "forventer" eg at hun velger meg fordi hun elsker meg + at hun ser at eg og barnet hennes går bra sammen. Så vil det blir nesten naturlig for barnet å kalle meg far til slutt siden eg er der og den bilogiske faren er ikke der.

Handler mere om den praktiske betydningen av å være far. Du finner deg jo tross alt en ny mann;). den bedre ordet er jo stefar, siden det er det han blir til slutt;)

[Gjest Gjest]

Er alenemor (30) og har datet en del og hatt et par korte forhold og ett seriøst (dene eneste som møtte sønnen min, varte 2-3 år)... Men jeg har ALDRI opplevd å få det spørsmålet.... hum

[Gjest Fluksi]

Neste gang du får det spørsmålet kan du vel si at da ville jeg vel ikke gått ut med deg

I spørsmål om du ser etter en ny far til barna

[Vilm@]

Jeg syns ikke du skal la deg fornærme, men forstå at også mennene du treffer har sine krav til hvordan et forhold til en alenemor skal være.

Det er jo også i deres interesse hva slags type mann du ser etter, hvordan forhold du har til barnefar og hvor inkludert han er i barnas liv osv.

Jeg syns det må være helt legitime spørsmål å komme med, de kjenner deg jo ikke og har ingen forutsetninger for å vite hva eller hvilken type mann med hvilke egenskaper eller rolle i forhold til barna du ser etter.

Det hele koker ned til at de prøver å bli kjent med deg, finne ut hvordan du er, om dere passer sammen i forhold til begges ønsker, det er jo hele vitsen med dating, å bli kjent og finne ut av ting.

Senk skuldrene litt og prøv å sett deg litt inn i mennenes situasjon, de dater en alenemor og aner ingen ting om hvordan ditt liv foregår, det er sikkert oppe i dagen for deg, men det er ikke det for folk som ikke kjenner deg.

Det er heller ikke bare-bare å gå inn i et forhold med noen som har barn fra før, og du har dine krav til hvordan de skal forholde seg ift barna, og de har selvfølgelig også da et relevant spørsmål i om du ønsker en mann som skal overta farsrollen, eller hvordan du ser på deres rolle i forhold til barna.