Hurpegjengen og fraskilt venninde

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg traff en gammel skolevenninde for leden som skilte seg i fjor og er alenemor med tre barn. I "vennekretsen" hennes så har de hatt tradisjon for å samles til vennemiddag en helg før jul, men i år ble hun ikke invitert på grunn av at hun var singel....!

Er dette noe dere damer pleier å gjøre. Jeg er vantro av sjokk. Det er rakt ut en uforskammet måte å oppføre seg på.

[Queen B]

Jeg traff en gammel skolevenninde for leden som skilte seg i fjor og er alenemor med tre barn. I "vennekretsen" hennes så har de hatt tradisjon for å samles til vennemiddag en helg før jul, men i år ble hun ikke invitert på grunn av at hun var singel....!

Er dette noe dere damer pleier å gjøre. Jeg er vantro av sjokk. Det er rakt ut en uforskammet måte å oppføre seg på.

Da jeg ble skilt for 4 år siden, merket jeg også at mine gifte venner ekskluderte meg fra sine (par)sammenkomster. Som single kvinne i 30-årene er jeg vist en trussel mot etablerte parforhold. De som jeg trodde var gode, nære venner (er kvinnene) livredde at jeg skal ta mannen fra dem.

Sårende, da jeg forventer at gode venninner kjenner meg bedre enn som så.

Endret 19. april 2009 av Queen B

[Gjest Gjest]

Da jeg ble skilt for 4 år siden, merket jeg også at mine gifte venner ekskluderte meg fra sine (par)sammenkomster. Som single kvinne i 30-årene er jeg vist en trussel mot etablerte parforhold. De som jeg trodde var gode, nære venner (er kvinnene) livredde at jeg skal ta mannen fra dem.

Er det virkelig derfor de ikke inviterer single venninner?! He he, hadde aldri falt meg inn. Da er damene jammen usikre på seg selv. Og har stygge tanker om sin single venninne. Det er jo noe som heter at på seg selv så kjenner man andre... Så kanskje de selv går og sikler etter andres menn.

[Gjest Lily1]

Ja, noen er slik!

Jeg er ikke skilt, men jeg har en mann som er mye borte.

Når det faller seg slik at en parsammenkomst faller til borteperiodene hans, blir ikke jeg invitert til sammenkomstene hos enkelte av dem heller.

Men med en gang han er hjemme er vi begge "inne i varmen" igjen hos de samme menneskene.

Det gjelder ikke bare meg, men alle som har ektefeller som er borte når det inviteres til sammenkomst.

Men jeg har også opplevd det motsatte... at single venner ikke vil sosialisere med gifte (kjedelige ) kjerringer... men med en gang de samme "kjedelige kjerringene" blir single, er det såå viktig å ta dem med seg ut på byen, og introdusere dem for singellivet igjen.

Vi finner nok uforskammede "hurper" (som du kaller dem) over alt, men jeg tror ikke sivilstand har så mye med saken å gjøre.

De hadde nok eksludert andre uansett om de selv var gift eller single.

Endret 19. april 2009 av Lily1

[Gjest Emera]

Jeg har nok også erfart noe liknende. Da jeg var nysingel inviterte jeg noen venner og vennepar til bursdagen min, sendt sms til noen av dem. Det tok ikke mange minutter før det kom flere likelydende svar: "Er det jenteparty..?" Ingen hadde noensinne spurt om dette ved tidligere invitasjoner, så her var det tydeligvis noe som hadde endret seg, ja.

[leirbål]

jeg merker stor forskjell etter nå som jeg er forlovet, og før, som singel.

Ingen av mine venninner har vurdert tanken på at jeg skal legge meg etter mannen deres, eller motsatt.

Jeg har spurt hvorfor, men ingen kan svare.

[Aricia]

Jeg tror ikke nødvendigvis at kvinner ser på single venninner som trusler for parforhold, men de er skrekkelig fikserte på at sammenkomster (særlig middager) skal bestå av kun par.

Jeg synes dette er den rene, skjære idioti, for øvrig, og inviterer venner som individer, enten de kommer i par eller enkeltvis.

[Gjest Purple Haze]

Heldigvis har jeg aldri opplevd slik i min vennekrets. Har alltid blitt invitert med, enten jeg er singel eller i forhold. Og jeg inviterer alltid både single og par.

Vet at enkelte faktisk lar være å invitere single til fest/selskap, og har alltid lurt på hvorfor.

En sitter vel ikke akkurat og kliner eller leker kyss klapp klem i slike sammenkomster?

Da spiller det jo liten rolle om det er en blanding av par og single, mener jeg.

[Gjest Papirkurven]

Har ikke skilte i gjengen, men både single og gifte. Vi synes det er koselig å være alle vi, uansett hvordan sivilstatusen er. Ville aldri følt meg truet av at mine single venniner var sammen med kjæresten min.

så jeg synes dette høres veldig trist ut. Det kan sannelig ikke være enkelt å bli singel hvis man bare blir frosset ut på den måten. Og det er virkelig sant som ordtaket sier: Medgang gir venner, men motgang prøver dem

[Gjest Gjest_Kjersti_*]

Vi er fire venninner som har hengt sammen i mange år, og følgt hverandre gjennom sorger og gleder. Jeg har alltid stilt opp for "jentene mine", enten det gjelder kjøring, flytting, en skulder å gråte på eller en lage middag med en fredagskveld. Etter at de tre andre fikk seg kjærester, merker jeg tydelig forskjell. Til tross for at vi flere ganger har snakke om at vi ikke skal bli sånne ekskluderende mennesker, har det altså skjedd. Jeg vet at de andre har hatt flere middagsbesøk, søndagsturer, kinobesøk, grillkvelder osv, der jeg ikke har vært innvitert fordi jeg er singel. Utrolig kjipt, for jeg er den samme som jeg alltid har vært, og blir ikke bedre av å ha kjæreste. Ikke kommer jeg til å legge meg etter deres menn heller, de er hyggelige karer, men ikke min type menn. Spesielt en av venninnene mine er ille, hun kan godt planlegge hva hun skal servere de andre parene til middag samme kveld, uten å innvitere meg...

[Gjest Gjest_nelly_*]

Det stemmer nok at man som skilt blir tildelt en annen rolle enn den man hadde som gift, ja. Noen få unntak finnes sikkert, men jeg opplevde og opplever stadig en slags "annenrangs" holdning blant venner og bekjente.

Det er liksom ikke så nøye med oss skilte, og dessuten kan hun legge an på mannen min, virker det som man tenker. Håper jeg aldri blir slik. Og det tror jeg neppe, siden jeg har opplevd det på kroppen.

Første helga som fraskilt og barnløs, hadde alle naboene grillfest i gata, i huset ved siden av mitt. Noen dager etterpå kom en av "hurpene" og fortalte meg hvor fantastisk flott de hadde hatt det på grillfesten!

Og dette er bare et eksempel. Noen ganger ønsker jeg at jeg en gang skal få tatt en herlig revansj; gifte meg med DEN flotte og ettertrakta mannen og så si neitakk til nabofest. Hvis noen skjønner hva jeg mener.

Men jeg vet det er umodent og barnslig å tenke slik. Jada.

[Gjest jeg og..]

Jeg kjenner meg igjen. Har både ikke blitt invitert siden det er "litt sånn par-ting" og har også blitt kritisert fordi jeg har invitert til jentekvelder..

Det er sårende og jeg lurer på om disse damene noen ganger tenker på at faren for at de kan blir single igjen, og om de da ville blitt lei seg om de ble eksludert..

[Gjest Gjest]

Velkommen til hvordan det er å være singel

Jeg har aldri vært gift eller samboer. Hele mitt voksenliv har jeg opplevd å bli ekskludert fordi jeg er singel. Det er selvsagt mange som inviterer meg også, men det er også mange som ikke gjør det. Noen mener at "det er så dumt når vi er odde antall personer til bords". Noen mener at "det blir så dumt for deg å være den eneste som er alene". Logikken deres er altså at der er myyye dummere for meg å komme alene enn å ikke bli invitert i det hele tatt... Skjønn det den som kan. Slike som ekskluderer meg på grunn av at jeg "ikke har klart å skaffe meg et mannfolk", er ikke folk jeg frivillig tar initiativ til å sosialisere med.

Jeg har vært det eneste søskenbarnet som ikke ble invitert i min kusines bryllup, for det gikk ikke opp med bordplanen, de hadde ikke en singel mann som kunne sitte med meg, og gud forby at mann-dame-mann-dame-kabalen deres skulle bli ødelagt.

[Gjest svanungen]

Vi er fire venninner som har hengt sammen i mange år, og følgt hverandre gjennom sorger og gleder. Jeg har alltid stilt opp for "jentene mine", enten det gjelder kjøring, flytting, en skulder å gråte på eller en lage middag med en fredagskveld. Etter at de tre andre fikk seg kjærester, merker jeg tydelig forskjell. Til tross for at vi flere ganger har snakke om at vi ikke skal bli sånne ekskluderende mennesker, har det altså skjedd. Jeg vet at de andre har hatt flere middagsbesøk, søndagsturer, kinobesøk, grillkvelder osv, der jeg ikke har vært innvitert fordi jeg er singel. Utrolig kjipt, for jeg er den samme som jeg alltid har vært, og blir ikke bedre av å ha kjæreste. Ikke kommer jeg til å legge meg etter deres menn heller, de er hyggelige karer, men ikke min type menn. Spesielt en av venninnene mine er ille, hun kan godt planlegge hva hun skal servere de andre parene til middag samme kveld, uten å innvitere meg...

Kjenner meg veldig igjen!

Har sågar fått høre: "Tenk så gøy det blir når du får deg kjæreste! Da skal vi gjøre mye gøy!" Herlig....

Har heldigvis noen fantastiske venninner, som stiller opp uansett sivilstatus, og som er flinke til å inkludere meg i invitasjonen.

Når jeg inviterer til en eller annen sammenkomst, prøver jeg å være flink til å presisere at det er kjempekoselig hvis kjærsten/samboeren/mannen også kommer. Har opplevd en sjelden gang at han blir med, ellers kommer hun alene... Kan ikke si at jeg får så mange gode muligheter til å bli bedre kjent med den bedre halvdelen da... Og når jeg inviteres dit, er det gjerne fordi han er bortreist, eller så blir han sendt på dør (til kamerat/familie etc) sånn at vi kan ha en skikkelig jenteprat... Kjempekoselig det, absolutt, men jeg blir fremdeles ikke bedre kjent med han... Og det er kanskje meningen?

Noen mener at "det er så dumt når vi er odde antall personer til bords". Noen mener at "det blir så dumt for deg å være den eneste som er alene". Logikken deres er altså at der er myyye dummere for meg å komme alene enn å ikke bli invitert i det hele tatt... Skjønn det den som kan.

Jepp, samme her!

"Er jo så kjedelig for deg når det bare er par..."

Men seriøst, sitter alle dere som er i par, kun og kliner da? Går vel ann å prate sammen selv om man ikke er i par? Eller? Jeg blir helt matt av og til...

[Gjest Gjest]

En i vennegjengen min pleier alltid å ringe meg for å fortelle meg at hun skal invitere folk på fest, men siden det blir så dumt for meg å være den eneste single så er ikke jeg invitert... Så ikke bare lar hun være å invitere meg, hun ringer meg ens ærend for å fortelle meg at hun inviterer alle andre enn meg, og det bør jeg faktisk anse som en godhjertet handling, siden hun redder meg fra å være den eneste single. IQ er en fil bil.

[onyx]

I tillegg til de grunnene som allerede er nevnt, noen er faktisk redd for at brudd og skilsmisser er smittsomt.

[Gjest Mes]

En i vennegjengen min pleier alltid å ringe meg for å fortelle meg at hun skal invitere folk på fest, men siden det blir så dumt for meg å være den eneste single så er ikke jeg invitert... Så ikke bare lar hun være å invitere meg, hun ringer meg ens ærend for å fortelle meg at hun inviterer alle andre enn meg, og det bør jeg faktisk anse som en godhjertet handling, siden hun redder meg fra å være den eneste single. IQ er en fil bil.

Hmm. Men det går an å snu litt på det også. Sånn apropos det du sier her. Jeg er selv samboer og inviterer både par og single når vi skal ha noe (kort sagt, våre venner uavhengig av sivilstatus). Men ofte kommer det melding tilbake: "Er det bare par der? Hvem andre (single) kommer?" Da blir det gjerne litt dum venting og håp om at også hun eller han kommer, for hvis ikke gidder ikke denne vennen.

Er det ikke slik at single selv føler seg utenfor, enten de blir invitert (og er der med nesten bare par) eller ikke invitert?

[Gjest single lesbe]

Det var en ny problemstilling for meg. Har aldri opplevd noe slikt.

[Gjest Gjest]

Hmm. Men det går an å snu litt på det også. Sånn apropos det du sier her. Jeg er selv samboer og inviterer både par og single når vi skal ha noe (kort sagt, våre venner uavhengig av sivilstatus). Men ofte kommer det melding tilbake: "Er det bare par der? Hvem andre (single) kommer?" Da blir det gjerne litt dum venting og håp om at også hun eller han kommer, for hvis ikke gidder ikke denne vennen.

Er det ikke slik at single selv føler seg utenfor, enten de blir invitert (og er der med nesten bare par) eller ikke invitert?

Nei. Selvsagt føler man seg mer utenfor om man ikke blir invitert enn om man blir invitert og selv kan velge om man vil være med eller ei.

Jeg har følt meg utenfor i selskaper med bare par, men da har det vært fordi alle parene har sittet oppå hverandre hele kvelden og nusset og holdt hender, og ikke snakket med meg. Men da kan jeg faktisk velge å gå hjem. Om jeg ikke blir invitert, har jeg ikke valg om noe som helst. Blir jeg invitert, tyder det på at jeg er ønsket.

[Gjest postsekk]

Jeg har vært det eneste søskenbarnet som ikke ble invitert i min kusines bryllup, for det gikk ikke opp med bordplanen, de hadde ikke en singel mann som kunne sitte med meg, og gud forby at mann-dame-mann-dame-kabalen deres skulle bli ødelagt.

Herregud, godt de ikke kjenner noen homofile :gjeiper:

Tror at hvis noen av vennene mine begynte å bry seg så mye om slikt så hadde de ikke forblitt venner så veldig lenge. Nå er ingen av vennene mine etablerte ennå, så jeg kjenner foreløpig ikke til problemstillingen personlig.