Lei meg

[Gjest Gjest_Mona_*]

Han gjorde det slutt med meg etter en krangel vi hadde for en uke siden! Vi hadde egentlig gjort opp for hverandre dagen etter, men det var noe som plaget meg og jeg måtte si fra. Jeg begynte med hvor mye han betyr for meg osv, og konkluderte med at det og det plaget meg. Det var en nokså lang mail som jeg beskrev hvor alt som var bra mellom oss og ønsker å ta vare på det.

Han hang seg ved det som plaget meg og mente at jeg var krevende menneske og at han ikke hadde noe til overs til meg. Og takket for seg. Dagen etter lurte han på om han skulle låne større bil og kjøre barna mine, hans, og jeg til festen til sønnen min.

Det han mente om meg såret meg skikkelig og jeg hadde ikke lyst til å se ham.

Han skjønte ikke hvorfor jeg ikke svarte, dette handlet om barna våre mente han. Hva sier dere til den? Jeg mente at det at vi tilbringer tid sammen som før kan ingen ha godt av siden ting ikke er sånn som før. Og derfor sa at det ikke var nødvendig med å kjøre sammen, men at barna skulle ha det gøy sammen på festen uten at han var tilstedet. Han sa han vet det ikke var nødvendig, men han ville hjelpe til og barna ville kose seg. Jeg ba ham å kutte ut!

Han leverte barnet på festen og spurte meg IGJEN om jeg ikke ville ha han der. Jeg ville ikke ha han der.

Men jeg savner ham veldig. Jeg gråter hver gang jeg tenker på ham, ser en meldig han sendte tidligere osv! Vi er naboer og har barn i samme skole og vi kommer til å ses mer enn jeg takler. Han kommer til å foreslå å finne på noe sammen med barna (noe han alltid brukte mot meg, hver gang vi var sure på hverandre var det barna dit barna datt og jeg ga etter, så vi kom nærme hverandre) dette ønsker jeg ikke skje igjen. Jeg vil ikke se ham, ha noe med han å gjøre skulle bare ønske jeg hadde måte å glemme han. Men jeg vil merkelig nok sende en mail til ham. Jeg vet ikke om han skjønner hvorfor jeg ikke vil snakke, se han. Så jeg ville bare fortelle han hvor feil jeg mener han tar om meg og at bemerkningene hans ikke holdt mål! Og at det særet meg. Jeg skulle aldri tro at han kunne si noe slikt om meg. Enda rarere at han bare ville at vi kunne fortesette venneskapet og for barna?

Jeg er så lei meg og såret

[Gjest Gjest_Mona_*]

Det som er så vond er at det føles at det tok slutt så brått! At det ikke er nok grunn til å slå opp. Han som sa for noen dager før bruddet at han ser fram til å være sammen med, oppleve og erfare og ta beslutning sammen med. Leve sammen når vi får muligheten. Plutselig "ombestemmer" han seg?

Jeg er bare så lei meg og tenker tilbake på alt sammen!

Men jeg lurer på om jeg burde det hele ligge sånn som det er nå, eller "forklare" han hvorfor jeg ikke ønsket å ha han der igår. Det er hva han la til grunn for bruddet og det han sa om meg! Det er først og fremst det jeg derfor jeg ikke ønsker å ikke se han. Men også at bruddet er nytt og jeg trenger tid før vi evt. kan bli venner for barnas skyld.

[Gjest Gjest]

Det som er så vond er at det føles at det tok slutt så brått! At det ikke er nok grunn til å slå opp. Han som sa for noen dager før bruddet at han ser fram til å være sammen med, oppleve og erfare og ta beslutning sammen med. Leve sammen når vi får muligheten. Plutselig "ombestemmer" han seg?

Jeg er bare så lei meg og tenker tilbake på alt sammen!

Men jeg lurer på om jeg burde det hele ligge sånn som det er nå, eller "forklare" han hvorfor jeg ikke ønsket å ha han der igår. Det er hva han la til grunn for bruddet og det han sa om meg! Det er først og fremst det jeg derfor jeg ikke ønsker å ikke se han. Men også at bruddet er nytt og jeg trenger tid før vi evt. kan bli venner for barnas skyld.

Eh? dette forstod jeg lite av.

det virker som at du ha glemt poenget i denne tråden eller at du ha glemt å skrive noe, Hva er problemet?

[Gjest Gjest_Mona_*]

Eh? dette forstod jeg lite av.

det virker som at du ha glemt poenget i denne tråden eller at du ha glemt å skrive noe, Hva er problemet?

Skjønner godt hvis dere ikke forstår, for jeg tenker ikke klart akkurat nå.

Problemet er for det første at det er vanskelig å takle

-at det er slutt på den måten og at jeg ønsker svar!

-at jeg nekter å godta det han sa om meg selv om det er slutt!

-at jeg ikke kan bare være venner med det samme som han ønsker!

Skulle gjerne skrevet mer, men det blir bare rotete og forvirrende! Håper det er mer konkret og forståelig!

[Gjest Gjest]

Skjønner godt hvis dere ikke forstår, for jeg tenker ikke klart akkurat nå.

Problemet er for det første at det er vanskelig å takle

-at det er slutt på den måten og at jeg ønsker svar!

-at jeg nekter å godta det han sa om meg selv om det er slutt!

-at jeg ikke kan bare være venner med det samme som han ønsker!

Skulle gjerne skrevet mer, men det blir bare rotete og forvirrende! Håper det er mer konkret og forståelig!

forstod ikke så mye mere, men hvorfor ble det slutt? hvorfor vil han være venner?

Det visker som at du har det vondt, men får liksom ikke tak i det du vil si...

Du ønsker ikke at det ble slutt? hvorfor snakker du ikke med han da? og hva er det du ønsker svar på i forhold til han?

[Gjest Gjest_Mona_*]

forstod ikke så mye mere, men hvorfor ble det slutt? hvorfor vil han være venner?

Det visker som at du har det vondt, men får liksom ikke tak i det du vil si...

Du ønsker ikke at det ble slutt? hvorfor snakker du ikke med han da? og hva er det du ønsker svar på i forhold til han?

Les i min andre tråd. "han ba meg om å gå"

[Gjest Sandbekken]

Noe så fælt! Jeg skjønner godt at du er lei deg for at det ble slutt så brått.. Men, det kan vel ikke bare være den krangelen som gjorde at det ble slutt? Han kan vel ikke slå opp bare pga dette? Jeg synes det virker litt merkelig.. kansje dette bare var siste dråpen i glasset?

uansett så hadde jeg spurt ham om hva grunnen egentlig var, for det å ikke vite noe sånn er jo bare tortur..

[Gjest Gjest]

Les i min andre tråd. "han ba meg om å gå"

Lest den andre tråden, men vis jeg forstår det rett så svarer han deg på mailer ol? og du ikke forstår hvorfor han ba deg gå? det kan jo være mange årsaker til det! feks kunne det være at han syns det ble for "tent" og kan si at jeg er på den måten selv når jeg stanger i veggen, men det betyr ikke at jeg gjør det slutt! men rett og slett for å få litt ro!

men vis du virkelig vil ha noe med han å gjør så bør du legge deg flat for å se om han forteller deg hva han vil, vis ikke du vil ha noe med han å gjør så driter du å skrive, sms, eller rett og slett gi lyd fra deg.. ikke svar på noen ting!!

[Gjest Gjest_Mona_*]

Noe så fælt! Jeg skjønner godt at du er lei deg for at det ble slutt så brått.. Men, det kan vel ikke bare være den krangelen som gjorde at det ble slutt? Han kan vel ikke slå opp bare pga dette? Jeg synes det virker litt merkelig.. kansje dette bare var siste dråpen i glasset?

uansett så hadde jeg spurt ham om hva grunnen egentlig var, for det å ikke vite noe sånn er jo bare tortur..

Som jeg sa: Han håpet en framtid sammen med meg. Kranglen skjedde i forrige lørdag og torsdagen før hadde vi snakket om mye og om å ta vare på forholdet. Dette er i hovedsak vår første store kranngel. Men sånt som: "jeg skjønner ikke at du ikke forstår hvorfor jeg ba deg gå. I et forhold skal det handle om forståelse fra begge sider. Her virker det som den ene bare krever og mangler forståelse. Jeg har ikke noe til overs til slike mennesker. Takk for meg"- synes jeg er en rar måte å slå opp på (for jeg toklet det som brudd) når en så fram til en framtid til den det handler om.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Lest den andre tråden, men vis jeg forstår det rett så svarer han deg på mailer ol? og du ikke forstår hvorfor han ba deg gå? det kan jo være mange årsaker til det! feks kunne det være at han syns det ble for "tent" og kan si at jeg er på den måten selv når jeg stanger i veggen, men det betyr ikke at jeg gjør det slutt! men rett og slett for å få litt ro!

men vis du virkelig vil ha noe med han å gjør så bør du legge deg flat for å se om han forteller deg hva han vil, vis ikke du vil ha noe med han å gjør så driter du å skrive, sms, eller rett og slett gi lyd fra deg.. ikke svar på noen ting!!

Mailen skrev jeg rett dagen etter kranglen. Jeg har ikke skrevet noe til ham siden. Bortsett fra svarene til hans sms angående festen.

Mener du det at han "takket for seg" nødvendigvis ikke betyr brudd? Jeg orker ikke å legge meg flat nå. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det. Men jeg synes det er trist at det måtte bli slutt (?) på den måten:(

[Gjest Gjest_mona_*]

Noe så fælt! Jeg skjønner godt at du er lei deg for at det ble slutt så brått.. Men, det kan vel ikke bare være den krangelen som gjorde at det ble slutt? Han kan vel ikke slå opp bare pga dette? Jeg synes det virker litt merkelig.. kansje dette bare var siste dråpen i glasset?

uansett så hadde jeg spurt ham om hva grunnen egentlig var, for det å ikke vite noe sånn er jo bare tortur..

Du har rett, men jeg vet ikke hvordan eller om jeg i det hele tatt kan ta det opp:(

[Gjest Gjest]

Mailen skrev jeg rett dagen etter kranglen. Jeg har ikke skrevet noe til ham siden. Bortsett fra svarene til hans sms angående festen.

Mener du det at han "takket for seg" nødvendigvis ikke betyr brudd? Jeg orker ikke å legge meg flat nå. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det. Men jeg synes det er trist at det måtte bli slutt (?) på den måten:(

At han har takket for seg kan bety flere ting. jeg vet ikke årsaken for at han har så sterke meninger eller at han ikke aksepterer! mener de selv at det er en bagatell?

jeg selv takket for meg selv en gang etter mye sånne småe bagateller, men mente da! at det var opp til henne å finne ut av ting, om hun feks vil ha et forhold... er et ordtak som sier gi og ta! man kan ikke bare gi heller bare ta.. hadde jeg vært deg så hadde jeg satt meg ned sammen med han og fortalt han hva du mener og ikke minst hva du vil og ØNSKER... for skal jeg forstå meg på deg på det du skriver så ønsker ikke du et brudd!!

[Gjest Gjest_Mona_*]

At han har takket for seg kan bety flere ting. jeg vet ikke årsaken for at han har så sterke meninger eller at han ikke aksepterer! mener de selv at det er en bagatell?

jeg selv takket for meg selv en gang etter mye sånne småe bagateller, men mente da! at det var opp til henne å finne ut av ting, om hun feks vil ha et forhold... er et ordtak som sier gi og ta! man kan ikke bare gi heller bare ta.. hadde jeg vært deg så hadde jeg satt meg ned sammen med han og fortalt han hva du mener og ikke minst hva du vil og ØNSKER... for skal jeg forstå meg på deg på det du skriver så ønsker ikke du et brudd!!

Ville du slå opp?

Nei, jeg ønsker ikke et brudd, men jeg vet heller ikke om jeg kan blottelegge meg. Jeg er et veldig følesesmenneske og jeg er redd jeg overser mine meninger i slike tilfeller. Jeg vet ikke. Jeg er redd dersom jeg skriver en mail til ham og han svarer med en negativ en, angrer jeg på at jeg gjorde det og blir mer såret!

[Gjest Gjest]

Ville du slå opp?

Nei, jeg ønsker ikke et brudd, men jeg vet heller ikke om jeg kan blottelegge meg. Jeg er et veldig følesesmenneske og jeg er redd jeg overser mine meninger i slike tilfeller. Jeg vet ikke. Jeg er redd dersom jeg skriver en mail til ham og han svarer med en negativ en, angrer jeg på at jeg gjorde det og blir mer såret!

Nei ikke slå opp, men gi den andre muligheten til å vise meg egentlig hvor jeg står.. er det så sterkt eller ikke.. vis du forstår hva jeg mener?

Jeg forstår hva du mener om å ikke blottlegge seg, men.. da slipper du å tenke på om han er den rette for deg! er sikker på at dere er såppas oppi åran at dere ikke er 20? og da kommer han ikke til å bruke dette du evt skulle blottlegge deg for, jeg selv! ha satt stor pris på å fått snakket ut!! og da er det egentlig ikke så nøye hva det måtte være.. et rent brudd er bede en sånn du har det i dag eller?

Hadde jeg vært han! så hadde jeg satt pris på at du fortalte meg hva du føler og Ønsker, så hadde jeg kunne fått noe å tenke på! "hvor lenge har dere vært sammen?"

[Ciara]

Her er det bare én ting å gjøre for din egen sjelefreds skyld, og det er å kommunisere med ham. Det blir dere uansett nødt til pga barna, uavhengig om dere skal være kjærester, venner eller ingenting.

Han er ikke tankeleser. Kanskje har dere misforstått hverandre totalt. Inviter ham inn og si at du ønsker å snakke om denne saken en gang for alle. Forklar ham hva du mener, og gi ham en sjanse til å forholde seg til det. Deretter, når dere vet hva som har skjedd og hva den andre egentlig føler, får dere finne ut av om dere skal være kjærester eller ikke, og i det hele tatt hvordan dere skal forholde dere til hverandre framover.

Å ikke snakke sammen løser overhodet ingenting. Dere får ikke klarnet opp i eventuelle misforståelser, og du får ikke ro før du har sagt hva du har på hjertet. Det er ikke lett å snakke om slike ting, men på sikt vel verdt innsatsen uansett hvordan det ender.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Nei ikke slå opp, men gi den andre muligheten til å vise meg egentlig hvor jeg står.. er det så sterkt eller ikke.. vis du forstår hva jeg mener?

Jeg forstår hva du mener om å ikke blottlegge seg, men.. da slipper du å tenke på om han er den rette for deg! er sikker på at dere er såppas oppi åran at dere ikke er 20? og da kommer han ikke til å bruke dette du evt skulle blottlegge deg for, jeg selv! ha satt stor pris på å fått snakket ut!! og da er det egentlig ikke så nøye hva det måtte være.. et rent brudd er bede en sånn du har det i dag eller?

Hadde jeg vært han! så hadde jeg satt pris på at du fortalte meg hva du føler og Ønsker, så hadde jeg kunne fått noe å tenke på! "hvor lenge har dere vært sammen?"

Vi er voksne begge to. Han er 40 og jeg 27.

[Gjest Gjest_Mona_*]

Her er det bare én ting å gjøre for din egen sjelefreds skyld, og det er å kommunisere med ham. Det blir dere uansett nødt til pga barna, uavhengig om dere skal være kjærester, venner eller ingenting.

Han er ikke tankeleser. Kanskje har dere misforstått hverandre totalt. Inviter ham inn og si at du ønsker å snakke om denne saken en gang for alle. Forklar ham hva du mener, og gi ham en sjanse til å forholde seg til det. Deretter, når dere vet hva som har skjedd og hva den andre egentlig føler, får dere finne ut av om dere skal være kjærester eller ikke, og i det hele tatt hvordan dere skal forholde dere til hverandre framover.

Å ikke snakke sammen løser overhodet ingenting. Dere får ikke klarnet opp i eventuelle misforståelser, og du får ikke ro før du har sagt hva du har på hjertet. Det er ikke lett å snakke om slike ting, men på sikt vel verdt innsatsen uansett hvordan det ender.

Du har rett! Men det krever baller av meg. Jeg tenker "hva er poenget hvis han allerede har bestemt seg å gjøre det slutt? Da vil jeg bare framstå tryglende"

Huff... du aner ikke hvor mye jeg vil å få sankket om dette med han!

[Ciara]

Du har rett! Men det krever baller av meg. Jeg tenker "hva er poenget hvis han allerede har bestemt seg å gjøre det slutt? Da vil jeg bare framstå tryglende"

Huff... du aner ikke hvor mye jeg vil å få sankket om dette med han!

Du skal ikke framstå tryglende. Du sier: "Jeg ønsker at vi skal snakke sammen om hva som har skjedd mellom oss fordi jeg vilå forstå hva du mener. Deretter kan vi finne ut hvordan vi skal forholde oss til hverandre framover."

Men ja, det krever absolutt guts.

[Gjest Gjest]

Du har rett! Men det krever baller av meg. Jeg tenker "hva er poenget hvis han allerede har bestemt seg å gjøre det slutt? Da vil jeg bare framstå tryglende"

Huff... du aner ikke hvor mye jeg vil å få sankket om dette med han!

Du vil sikkert føle det som at du trygler, men jeg ville ha tryglet vis jeg var deg! da får du sagt fra om hva du ønsker, og han får vite hvor du står i forhold til han.. og du får rett og slett svar på om det er noe i det hele tatt å satse på!

vis det ikke er det så har du i allefall prøvd, da er det bare å glemme han og du slipper å spekulere lengere! det er faktisk lettere å glemme en persjon en du tror!!

[Gjest Gjest_Mona_*]

Du skal ikke framstå tryglende. Du sier: "Jeg ønsker at vi skal snakke sammen om hva som har skjedd mellom oss fordi jeg vilå forstå hva du mener. Deretter kan vi finne ut hvordan vi skal forholde oss til hverandre framover."

Men ja, det krever absolutt guts.

Sitter her og venter til han tar kontakt. Kanskje det blir lettere å snakke om det da?

En ting til er at min bestevenninne mener at han gjør uting! Og at jeg har det godt av uten han! Hun vet hva jeg har godt gjennom i tidligere forhold og tror at jeg er hos kun fordi det føles trygd selvom jeg "blir behandlet på den måten". Hun visste om vårt forrige problem og at jeg ga ham en sjanse. Jeg at jeg lar henne påvirke meg mye i forhold til dette. Hun sammenlikner hennes forhold med mitt.

Det er en slags press fra hennes side.