Forholdet går mot slutten og jeg er gravid...

[Gjest Gjest_L_*]

Jeg skrev et langt innlegg her men i frykt for å fortelle for mye, så skriver jeg det kort: forholdet skranter, alt jeg gjør er feil i hans øyne uansett hvor mye jeg veier mine ord. Han sliter veldig på det psykiske og gir meg nå skylda i at han er deprimert. Han flytta ut og jeg sitter igjen i leiligheten. Han er uten jobb og flytta tilbake til barndomhjemmet som er milevis unna, og jeg oppdaget at jeg er gravid. Jeg har ikke fått fortalt han dette enda da alt har dreid seg om hans depresjoner. Hva gjør man i en sånn situasjon? Det er tydelig at han ikke vil mer med meg da han stadig truer med å gjøre det slutt med meg og alt jeg sier og gjør er feil. Han er så sinna på meg helt uten grunn og vi har ikke hatt en normal samtale på lenge da det har dreid seg mest om hans depresjon og jeg har vært "psykolog" for han og gjort mitt beste i å støtte og gi råd. Likevel blir alt jeg sier "feil" og så er det igang. Jeg har nå ikke snakket med han på et par dager da han ikke vil svare på telefonen. Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Rosalind]

:

Jeg forstår du har det vanskelig nå. Jeg er her for deg uansett hva du måtte trenge. Jeg forstår også at vi har det vanskelig nå på grunn av hva du går igjennom, men jeg håper du ser hvordan jeg bryr meg om deg. Jeg kan godt forlate deg slik, om det er det du vil, men nå har det seg slik at jeg bærer på ditt barn. Vil du at jeg skal føde det? Greier du å se det fine i det på tross av hvordan du har det? Vil det gjøre det verre dersom jeg tar det bort?

[Gjest Gjest]

Jeg tror du må stille deg spørsmålet hva DU vil? Det høres sannsynlig ut at du blir alene med dette barnet. Ønsker du det? Er det helt greit for deg? Osv.

[Gjest Gjest_L_*]

Jeg bare vet at jeg ikke klarer å ta abort. Nå er det tredje dagen han ikke svarer på telefonen og jeg holder på å knekke.

[Gjest Gjest_L_*]

Fikk prata med han på msn og da ba han meg dra til helvete og at jeg vrir ting til at han gjør negative ting mot meg... Når han sier ting som sårer så sier jeg ifra på en så fin måte som mulig til han. Det er tydeligvis ikke nok. Jeg har det ille akkurat nå. Han har det sikkert ikke noe godt selv heller, siden han ba meg dra til helvete nettopp. Dette fordi jeg prøvde å forklare han hvorfor jeg ble såra sist vi snakka på msn. (Vi bruker msn da telefon er dyrt og vi har avstand nå) Hvordan kan jeg ha barn med noen som er sånn mot meg? Det er en umulig situasjon. Det er alltid hans følelser som teller i alle situasjoner. Jeg legger bort mine følelser men med en gang jeg prøver å forklare (på en veldig fin måte) han at nå går han litt over grensa og at det han sier faktisk sårer meg, så blir han rasende på meg. Sier at jeg er slem og er et dårlig menneske. Jeg har aldri vært sammen med noen som har behandla meg så dårlig... :S Hjelp hva skal jeg gjøre?

[Jerle]

Tenkt kun på deg selv i denne situasjonen. Det virker som han ikke helt har muligheten til å hjelpe deg nå.

Så ta en avgjørelse for deg selv, der du går inn i det med åpne øyner at du mest sannsynlig blir alene med barnet. Ikke regn med at en graviditet skal få han på "rett kjøl".

[Gjest Gjest_L_*]

Har fortsatt ikke fortalt han "nyheten". Tviler sterkt på at dette skal ordne seg på noe vis. Jeg prøver og prøver men uansett hvor mye jeg prøver å blidgjøre han, så er han illsint på meg. Og jeg skjønner fortsatt ikke hva galt jeg har gjort, jeg sa bare fra til han at han sa noe som såra og at jeg derfor ikke ville snakke med han på msn den kvelden... Dette sa jeg også på en veldig fin måte. Etter det har alt vært et mareritt. Disse sidene hans har kommet frem i det siste, og mer og mer. Jeg syns det er skremmende.

[Gjest Gjest]

Har fortsatt ikke fortalt han "nyheten". Tviler sterkt på at dette skal ordne seg på noe vis. Jeg prøver og prøver men uansett hvor mye jeg prøver å blidgjøre han, så er han illsint på meg. Og jeg skjønner fortsatt ikke hva galt jeg har gjort, jeg sa bare fra til han at han sa noe som såra og at jeg derfor ikke ville snakke med han på msn den kvelden... Dette sa jeg også på en veldig fin måte. Etter det har alt vært et mareritt. Disse sidene hans har kommet frem i det siste, og mer og mer. Jeg syns det er skremmende.

Hadde tatt abort og ikke sett meg tilbake!

Finnes nok av "normale" folk der ute,sikkert en som er rett for deg

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hva du gjør er det du som bestemmer.

Tar du abort er det en tøff avgjørelse. Å beholde barnet er nok en like tøff avgjørelse.

Det jeg er bekymret for er din x. Jeg er en mann som har opplevd et lignende tilfelle hos noen jeg kjenner. Det endte med at typen der tok sitt eget liv, rett før fødsel. Egentlig derfor jeg svarer på denne. Så jeg vil råde deg til at han får hjelp for sine problemer. Slik at han kommer på beina. Miste jobb og inntekt og flytte hjem bedrer ikke en manns selvbilde. Å få høre at man skal bli far i en slik psykisk situasjon kan gjøre ting værre, og i den tilstanden han er i kan medføre irrasjonelle valg. Så jeg er bekymret for han også. Hvem kan hjelpe han? lege? foreldre? venner? forhør om muligheter. Det gjelder og deg. Hvem kan du snakke med? helst noen med nye blanke øyne, og litt erfaring. Men fasiten, den har du.

Ang deg så tenk deg nøye gjennom. Slik Norge er kan man fint oppdra barn med pengemessig, selv om det i basis ikke vil gi noe sus og dus, går det som regel bra, men tenk på deg selv og hva du vil. Dette er et valg som krever mye jobb i 20år+, penger støtter stat opp med, du kan ha ukjent far så han slipper bidrag (for å lette hans situasjon i dag, økonomien hans kan være en forsterkende faktor på depresjonen). Jeg tror ikke du skal ha noen forhåpninger om at å beholde barnet kan få din x tilbake. Kanskje, kanskje ikke.

Å få egne barn er verdens herligste ting uansett, men du selv må finne ut hva du vil og om hva du tror er best for DEG.

Og lov meg at du kontakter noen som tar hånd om din x også, uansett hva du velger.

[Gjest Gjest]

Hva du gjør er det du som bestemmer.

Tar du abort er det en tøff avgjørelse. Å beholde barnet er nok en like tøff avgjørelse.

Det jeg er bekymret for er din x. Jeg er en mann som har opplevd et lignende tilfelle hos noen jeg kjenner. Det endte med at typen der tok sitt eget liv, rett før fødsel. Egentlig derfor jeg svarer på denne. Så jeg vil råde deg til at han får hjelp for sine problemer. Slik at han kommer på beina. Miste jobb og inntekt og flytte hjem bedrer ikke en manns selvbilde. Å få høre at man skal bli far i en slik psykisk situasjon kan gjøre ting værre, og i den tilstanden han er i kan medføre irrasjonelle valg. Så jeg er bekymret for han også. Hvem kan hjelpe han? lege? foreldre? venner? forhør om muligheter. Det gjelder og deg. Hvem kan du snakke med? helst noen med nye blanke øyne, og litt erfaring. Men fasiten, den har du.

Ang deg så tenk deg nøye gjennom. Slik Norge er kan man fint oppdra barn med pengemessig, selv om det i basis ikke vil gi noe sus og dus, går det som regel bra, men tenk på deg selv og hva du vil. Dette er et valg som krever mye jobb i 20år+, penger støtter stat opp med, du kan ha ukjent far så han slipper bidrag (for å lette hans situasjon i dag, økonomien hans kan være en forsterkende faktor på depresjonen). Jeg tror ikke du skal ha noen forhåpninger om at å beholde barnet kan få din x tilbake. Kanskje, kanskje ikke.

Å få egne barn er verdens herligste ting uansett, men du selv må finne ut hva du vil og om hva du tror er best for DEG.

Og lov meg at du kontakter noen som tar hånd om din x også, uansett hva du velger.

Det er slutt på å slippe unna med ukjent far,om det er flere så blir det DNA,tar jeg ikke helt feil kan damene bli nekta økonomisk støtte om de ikke oppgir kandidater.

(De vet jo hvem di har spredd bena for som oftest)

[Gjest Gjest_L_*]

Hva du gjør er det du som bestemmer.

Tar du abort er det en tøff avgjørelse. Å beholde barnet er nok en like tøff avgjørelse.

Det jeg er bekymret for er din x. Jeg er en mann som har opplevd et lignende tilfelle hos noen jeg kjenner. Det endte med at typen der tok sitt eget liv, rett før fødsel. Egentlig derfor jeg svarer på denne. Så jeg vil råde deg til at han får hjelp for sine problemer. Slik at han kommer på beina. Miste jobb og inntekt og flytte hjem bedrer ikke en manns selvbilde. Å få høre at man skal bli far i en slik psykisk situasjon kan gjøre ting værre, og i den tilstanden han er i kan medføre irrasjonelle valg. Så jeg er bekymret for han også. Hvem kan hjelpe han? lege? foreldre? venner? forhør om muligheter. Det gjelder og deg. Hvem kan du snakke med? helst noen med nye blanke øyne, og litt erfaring. Men fasiten, den har du.

Ang deg så tenk deg nøye gjennom. Slik Norge er kan man fint oppdra barn med pengemessig, selv om det i basis ikke vil gi noe sus og dus, går det som regel bra, men tenk på deg selv og hva du vil. Dette er et valg som krever mye jobb i 20år+, penger støtter stat opp med, du kan ha ukjent far så han slipper bidrag (for å lette hans situasjon i dag, økonomien hans kan være en forsterkende faktor på depresjonen). Jeg tror ikke du skal ha noen forhåpninger om at å beholde barnet kan få din x tilbake. Kanskje, kanskje ikke.

Å få egne barn er verdens herligste ting uansett, men du selv må finne ut hva du vil og om hva du tror er best for DEG.

Og lov meg at du kontakter noen som tar hånd om din x også, uansett hva du velger.

Dette er ingen måte å prøve å få han tilbake på. Går det ikke bra mellom oss to så går det ikke. Og jeg vil ikke ødelegge hans liv eller kreve noenting av han. Men skal jeg da ta abort for å skone han? Han går til behandling og har gått i mange år men det hjelper ei. Jeg tror ikke jeg orker en abort. Ser ikke på abort som noe alternativ egentlig. Men samtidig vil jeg bli veldig alene. Jeg hadde nesten bare han rundt meg. Jeg selv er langt nede nå for jeg skulle ha snakket med han og hadde trengt hans støtte nå istedet for verbal juling.

[Gjest Gjest]

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon. Har du familie og venner i nærheten som vil støtte deg og hjelpe deg dersom du blir alenemor? Jeg har selv ingen barn, men ser for meg at det er en veldig vanskelig situasjon å være i med mindre man har et godt støtteapparat rundt seg.

[Gjest Gjest_L_*]

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon. Har du familie og venner i nærheten som vil støtte deg og hjelpe deg dersom du blir alenemor? Jeg har selv ingen barn, men ser for meg at det er en veldig vanskelig situasjon å være i med mindre man har et godt støtteapparat rundt seg.

Jeg har noen få men kan vel ikke regne med noe støtte fra noen. Det er han jeg trenger nå.

[Gjest LonelyAngel]

Jeg hadde garantert tatt abort. Det er det beste for deg, barnet og faren (kjæresten din.)

Om du velger å ha dette barnet regner jeg med du kommer til å bli alenemor.

Å få unge når forholdet er såpass dårlig gjør alt 100 ganger verre.

Du bør ta abort, for BARNET sin skyld.

[Gjest Gjest_L_*]

Jeg hadde garantert tatt abort. Det er det beste for deg, barnet og faren (kjæresten din.)

Om du velger å ha dette barnet regner jeg med du kommer til å bli alenemor.

Å få unge når forholdet er såpass dårlig gjør alt 100 ganger verre.

Du bør ta abort, for BARNET sin skyld.

Og hvorfor sier du det, mener du at barnet ikke ville fått det godt sammen med meg? Hva vet vel du om det? Er du født i 89 så har du kanskje ikke samme syn som ei på 30 og det forventer jeg heller ikke men hvordan kan du si at du garantert hadde tatt abort uten å ha vært i den situasjonen selv.

[Gjest krokane]

Jeg blir altså så SJOKKERT når jeg leser alle innlegga som nærmest OPPFORDRER til abort. Herregud, for noen folk!

Dette er DIN avgjørelse, TS. Du er skjørbar nå, så det er ikke så lurt å sitte her hvor folk snakker slik til hverandre. Snakk heller med amathea eller en helsesøster, de kan få deg til å tenke over hva som passer best for deg.

[Gjest krokane]

Jeg blir altså så SJOKKERT når jeg leser alle innlegga som nærmest OPPFORDRER til abort. Herregud, for noen folk!

Dette er DIN avgjørelse, TS. Du er skjørbar nå, så det er ikke så lurt å sitte her hvor folk snakker slik til hverandre. Snakk heller med amathea eller en helsesøster, de kan få deg til å tenke over hva som passer best for deg.

Jeg mente SÅRbar. Jeg er litt trøtt!

[LitaPia]

Du bør ta abort, for BARNET sin skyld.

Synes ingen skal fortelle deg at du bør ta abort, det er opp til deg å avgjøre. Men jeg ville ikke latt denne mannen ta del i livet deres før han får ordnet opp i sine egne problemer først. Ikke la ham komme inn å ødelegge barnets psyke.

Du burde fortelle ham det, når du selv har bestemt deg for hva du skal gjøre.

Lykke til

[Gjest Gjest_mann_*]

Godt råd du kan anvende deg av i fremtiden.

ALDRI bruk MSN eller tekstmeldinger til krangling, diskusjoner eller problemer i samlivet. Tenk på kronene telefonen koster som en investering, og ikke en utgift. Aller best er det selvsagt å snakke face2face.

MSN øker sannsynligheten for mistolkninger, og senker empatien da man ikke ser kroppspråk osv.

[girlypai]

Godt råd du kan anvende deg av i fremtiden.

ALDRI bruk MSN eller tekstmeldinger til krangling, diskusjoner eller problemer i samlivet. Tenk på kronene telefonen koster som en investering, og ikke en utgift. Aller best er det selvsagt å snakke face2face.

MSN øker sannsynligheten for mistolkninger, og senker empatien da man ikke ser kroppspråk osv.

litt vanskelig da vedkommende har flyttet mange mil.

men helt enig med deg at ansikt til ansikt er best.

en telefonsamtale er mye bedre enn msn ja..

stemmens toneleie og formulering er utrolig viktig kontra skrift. da det som du sier er så utrolig avgjørende for hvordan det kan bli oppfattet og missforstått.

vi kan ikke ta valget for deg, der heller råde deg til hva du skal gjøre TS.

det er ditt liv det er snakk om.

men jeg kan fortelle deg om mine erfaringer i form av mine bekjentskaper.

vi har to par her.

begge venne parene fikk barn i nesten samme måneden.

det ene paret var ganske så ustødig fra før av, og trodde at det skulle bli bedre når de fikk barn. men der tok de feil, det ble ti ganger værre. mer krangling, mer ansvar de ikke var klare for ( de hadde nok med seg selv og rydde opp i forholdet og kommunikasjonen og hverandre å lære)

de holder nå sammen kun pågrunn av det lille barnet. utrolig trist, for jeg vet at han hadde gått dersom ikke de hadde hatt dette barnet.

det andre paret kom nærmere hverandre, men de hadde i utgangspunkt et godt og sunt forhold. de avlaster hverandre med arbeid og ansvar, og de er i harmoni med hverandre.

men som jeg sier, alt avhenger av hvordan forholdet er fra før av.

personlig syntes jeg du skal ta en prat med han. det er DERES barn, ikke bare ditt. han bør kunne ha en innvirkning på deg og barnet.

kanskje du vet valget etter samtalen... hvis han er så hensynsløs og egostisk at han ikke vil ha noe med barnet, kanskje du da velger å ta abort og komme deg langt vekk fra han..

men om han brått blir omsorgsfull og optimistisk på at dette skal dere klare, gjør jo dette situasjon mye lettere for deg.

kanskje han får en lyspunkt i livet sitt? kanskje dette er motiverende for han?

men det kan også slå andre veien, at han får mer bekymringer og mer deprimert..

men det vet du ikke før du får snakket med han.. syns ikke du skal utsette dette noe mer. dere BØR snakke sammen. dette er absolutt ikke en msn samtale du bør ta. du bør egentlig reise til han og ta denne samtalen.

du bør også være forberedt på hva han kan si og spøre, evnt svare. og du bør ha noen motsvar og optimistike tanker som kan overføres på han..

for hvil du virkelig ha et barn hvor du kan gå hele svangerskapet allene?

hvor du må oppdra barnet allene?

du blir sittende allene, du kan ikke leve singel livets glade dager med fest og fanteri i helgene.. det blir da vanskeligere å finne en ny.

du har et dårlig støtteapparat fra før av, hva gjør du hvis barnet har kollikk og skriker hele dagen og du har ingen avlastning å få?

din psyke bør være på topp, og en allerede deprimert mor kan få fødsels deprisjoner. du bør virkelig være klar over det ansvaret et barn medfører?

når to foreldre syntes det er vanskelig å oppforstre et barn, kan du bare tenke deg det dobble og ekstra harde ansvaret du vil få allene..

jeg tenker at du bør så absolutt snakke med han først. avklare deres forhold og fremtid sammen, med eller uten et barn..

FØR du tar noen som helst beslutning.. han var med å laget dette barnet, altså han er ikke fritatt for dette. han er også ansvarlig. snakk med han!!