Kontakt med samboers barn etter brudd?

[Gjest Vega]

Etter et brudd, vil dere ha kontakt med samboers barn? Eller vil din samboer stille opp for ditt barn i tilfelle brudd?

Stiller egentlig spørsmålet på generelt grunnlag. Var i et forhold i 10 år, det første halvannet året, hadde vi jevnlig kontakt, og han med sønnen min. Han selv hadde ikke barn.

Men etter at jeg traff en ny, trakk eksen seg unna. Også fra min sønn. Ganske dårlig, men hva gjør man...

Nå bor vi i tillegg et godt stykke unna. Vet søsteren min har snakket med eksen ute på byen, og at han sa han skulle ta kontakt med min sønn, men jeg kjenner ham, og tror ikke han kommer til å gjøre det...

Det er lett å si, og det er liksom det som passer seg -.

Han har mobil, men hemmelig nummer, så jeg kan ikke ta kontakt med ham. På en måte har jeg vel innsett at kontakten er brutt. Synes det er leit at min syttenårige sønn ikke skal ha mer kontakt med ham som han vokste opp sammen med - men slik står saken.

Og jeg synes ikke jeg kan gjøre noe fra eller til, i alle fall.

Men - hva gjør dere?

[Gjest Tabby]

Dette er en vanskelig en... Her i huset er det jo min og din og vår og jeg vet jammen ikke helt hvor langt jeg ville strekt meg om det skulle gå skeis en gang. Her synes jeg alderen til barnet/a spiller en stor rolle. Din sønn er jo så stor at han fint kunne hatt kontakt med din eks uten at det nødvendigvis skulle bli noen plage for din nye partner.

Men som sagt dette var vanskelig. For å ta det litt generelt, om man går fra hverandre og det ikke er noen nye med i bildet så er det kanskje litt greiere å holde kontakten med barna enn når det kommer nye inn. Om jeg kom ny inn i et forhold så ville jeg vel reagere på om min kjære holdt kontakt med en eks som han ikke har barn med for å si det sånn.

Men nå har jeg aldri vært i denne situasjonen så det er vanskelig å si hva jeg ville følt om det om jeg skulle kommet opp i det.

[Gjest Vega]

Jeg har venner som har holdt kontakt med hverandre pga barn de ikke har sammen etter samlivsbrudd. For barnets skyld. Eksdama tok jenta med på kino, svømmehallen osv. Nå hadde faren hovedomsorgen, så datteren bodde sammen med ham og det som ble eksen hans.

Egentlig synes jeg det er noe man må kalkulere med når man går inn i et forhold der den andre har barn som vil bli knyttet til en.

Eksen til min søster, har også jevnlig kontakt med hennes sønn. Han er 14.

Og faren til min sønns eksdame - har hatt kontakt med min sønn etter bruddet mellom dem.

Tror det er viktig for barna - at de voksne stiller opp for de. Når et barn har bodd sammen med en voksenperson fra det var par, tre, fem - og i kanskje fem eller ti år - blir det veldig rart om den personen plutselig forsvinner.

Det gir deg et ekstra ansvar å gå inn i et forhold med en som har barn. Om forholdet viser seg å vare slik at barnet knytter seg til oss. Om man bare uteblir, vil jo barnet oppleve savn og følelsen av at viktige omsorgspersoner bare kan fordufte av seg selv...

[aline]

Pappan min hadde en kjæreste/samboer i rundt 15 år tror jeg, og hun var alltid en del av mine besøk til pappa fra jeg var liten av.

Nå er det mange år siden de gikk fra hverandre, pappa har giftet seg på nytt, og X-en hans har fått seg ny samboer, hun fikk aldri barn, men hennes nye samboer har barn.

Hun er fremdeles en selvfølgelig del når jeg reiser opp til pappa, og det jeg har ikke vært der èn gang uten å besøke henne også tror jeg. Hun er alltid der dersom jeg trenger noen å prate med, hun ringer alltid på bursdagen min, jeg ringer alltid på bursdagen hennes etc etc. Både søsters og jeg kjøper alltid noe til henne til bursdag og jul.

Jeg var liten da hun begynte å være en del av livet mitt, og det hadde vært skrekkelig rart og trist dersom hun hadde sluttet å være en naturlig del av mine besøk når jeg er hos pappa.

Men vil ikke din x, så vil han ikke, du kan dessverre ikke godt tvinge ham til å være grei med din sønn. Men får du tak i ham, så ville jeg bare fortalt ham hvor mye din sønn savner kontakt med ham, at han betyr mye for sønnen din, og at dere begge hadde satt enorm pris på om han ønsket å ha en viss kontakt med din sønn.

[Gjest Vega]

Vel - han vet det. Han er ikke dum. Men heller litt "gi blaffen" - type. Hans intensjon er sikkert at det skal han gjøre - men så utsetter han det - andre ting kommer i veien osv. Jeg kjenner ham etter ti år.

Og - jeg får jo ikke tak i ham heller. Så min søster må evt. møte ham - tilfeldigvis - og snakke med ham, kanskje få i gang et møte.

Er i alle fall glad for den sporadiske kontakten i 1,5 år etter bruddet - men nå er det jo gått tre år siden da - og det virker litt rart - at de ikke har noe kontakt...

[Gjest Tabby]

Som du sier så har de jo vært en del av hverandres liv så lenge så det føles rart. Men hvis jeg tenker på de rundt meg så har jeg noen eksempler. En mor har barn med to forskjellige fedre, så blir det slutt med pappa nr to også og ikke lange tiden etter trekker hun barna inn i enda et nytt forhold. Da også dette ryker hva gjør man da? Altså både barn og og voksne vil vel bli litt utrygge på situasjonen da? Det er vel ikke helt sunt om det blir 5, kanskje nærmere 10 stefedre/mødre å forholde seg til etter som man vokser opp?

Og det hadde blitt veldig vanskelig for meg å ha et godt forhold til min kjære om jeg skulle forholde meg til så mange ekser. Der hadde nok jeg blitt litt sjalu, man er jo ikke sikre på hvor grensene går i et nystartet forhold og det var det jeg mente i det forrige innlegget. Nå som vi har vært sammen lenge og jeg vet at det er meg min kjære vil ha så ville jeg nok tolerert mye mer.