Hvorfor blir bruk av "lager" regnet som en kostnad?

[Gjest Gjest]

I et eksempel i bed.øk er det slik:

Konto for varer

IB 100.000 UB 80.000

Kjøpt i perioden 500.000 Kostnad forbruk 520.000

= kr 600.000 på begge sider.

Når man kjøper noe, så er jo det en kostnad/forbruk: man kjøpte noe for 500.000.

Så har man et "varelager" her til kr 100.000 som bedriften har "ved periodens begynnelse", mens ved periodens slutt er dette varelageret på 80.000.

Jeg tenker at varelager er noe man har, og dersom det minker det fordi man har solgt noe. Og har man solgt noe bør vel det være en inntekt (og ikke kostnad?)

Så hvorfor blir da de 20.000 fra varelager addert på til "kostnad/forbruk"?

[Gjest Gjest]

Fordi du har brukt mer enn du har kjøpt inn i løpet av året.

Du har kjøpt inn varer for 500000,og brukt disse. I tillegg har du brukt 20 000 av de varene som lå på lager 1.1

[Gjest Gjest]

Fordi du har brukt mer enn du har kjøpt inn i løpet av året.

Du har kjøpt inn varer for 500000,og brukt disse. I tillegg har du brukt 20 000 av de varene som lå på lager 1.1

Det er noe jeg ikke helt forstår:

Det med de 500.000 er greit: man har kjøpt inn varer.

Men de varene som lå på lager (verdt 100.000) er jo kjøpt inn for lenge siden: det er varer, ikke penger.

Så når varer forsvinner, regner jeg med at det er fordi de er solgt?

[Malama]

Jada, når de forsvinner er de nok solgt eller bukt. Men de er solgt eller brukt på lik linje med de du har kjøpt inn.

Anser du de 500 som er kjøpt inn også som en inntekt da, fordi de nå er borte fordi de er solgt? Nei, det er en kostnad, fordi det er brukt. (så har det nok også generert en inntekt, men det fremkommer en annen plass.)

Et grunnleggende prisnipp for regnskapet er at de kostnadene som gjelder perioden skal vises, sammen med de inntektene som gjelder perioden. Dersom man reduserer lageret har man kjøpt inn mer enn man har brukt/solgt. Ettersom det som ligger på lageret IKKE er kostnadsført når de ble innkjøpt, kostnadsføres det nå, fordi det er forbrukt i denne perioden. Det kommer en inntekt et annet sted i regnskapet, men inntekten er jo ikke verdien av varelageret, salgsverdien bør være høyere, ellers driver de dårlig business...

Om du ikke skjønner dette, så bør du lese litt om periodisering og sammenstilling, og se om du klarer å finne forskjellen på kostnad og utgift, og se at selv om lageret er kjøpt inn for lenge siden, og var en utgift da, så er de en kostnad nå. Dette er grunnleggende for din forstålse for faget.

[Gjest Gjest]

Om du ikke skjønner dette, så bør du lese litt om periodisering og sammenstilling, og se om du klarer å finne forskjellen på kostnad og utgift, og se at selv om lageret er kjøpt inn for lenge siden, og var en utgift da, så er de en kostnad nå. Dette er grunnleggende for din forstålse for faget.

Takk for utfyllende svar!

jeg vil selvsagt følge rådet ditt her.

For at en kostnad skal kunne beregnes på grunnlag av utbetalingen/utgiften, må vi foreta en periodisering, står det i boken.

Kostnaden kan ikke settes = utgiften.

Så det betyr kanskje at når de 20.000 fra lager forsvant, så fikk man først utgiftsført kostnaden nå?

[Malama]

Jepp, presis, de 20.00. som "forsvant" fra lageret, kostnadsføres nå. det var en utgift da det ble kjøpt, og er en kostnad nå.

[Gjest BI-studina]

Anser du de 500 som er kjøpt inn også som en inntekt da, fordi de nå er borte fordi de er solgt? Nei, det er en kostnad, fordi det er brukt. (så har det nok også generert en inntekt, men det fremkommer en annen plass.)

De 500.000 er jo en kostnad. De er ikke borte, og de er heller ikke solgt.

Dersom man reduserer lageret har man kjøpt inn mer enn man har brukt/solgt.

Om man har et varelager som man kjøpte inn til kr 100.000, og man selger for kr 20.000, da har man varer verdt kr. 80.000 igjen. Hvorfor er disse 20.000 er kostnad? De 80.000 bør vel være en kostnad, men hvorfor 20.000 også?

Hva er forskjellen på en utgift og en kostnad?

[Gjest Elin, HiO]

Utgift er det du betaler nå og kostnad er det du betaler i framtida.

[flickan]

Utgift vs kostnad, meget enkel forklaring:

Kostnad: Forbuk av varer og tjenester i en gitt periode målt i penger.

Utgift: Anskaffelse av varer og tjenester i en gitt periode målt i penger.

Eks1:

Du kjøper en data for 10 000 kr i begynnelsen av år 2009. Den har en antatt levetid på 5 år og vil være verdt 0 kr ved utgangen av 2013. Verdien synker lineært.

2009:

utgift: 10 000

kostnad: 2000 kr

2010:

utgift: 0 kr

kostnad: 2000 kr

2011:

utgift: 0 kr

kostnad: 2000 kr

2012:

utgift: 0 kr

kostnad: 2000 kr

2013:

utgift: 0 kr

kostnad: 2000 kr

Total utgift etter 5 år: 10 000 kr

Tatalt kostnad etter 5 år: 10 000 kr

Eks2:

Du har strøm-abb som du betaler etterskuddsvis hvert kvartal.

Forbruk jan: 2000 kr. = kostnad

Forbruk feb: 2100 kr = kostnad

Forbruk mar: 1900 kr. = kostnad

I april får du regningen på 6000 kr = utgift

Endret 18. april 2009 av flickan

[Gjest Elin, HiO]

Utgift vs kostnad, meget enkel forklaring:

Kostnad: Forbuk av varer og tjenester i en gitt periode målt i penger.

Utgift: Anskaffelse av varer og tjenester i en gitt periode målt i penger.

Så du mener at i TS' innlegg, der det er et lager av varer verdt kr 100.000, og det selges varer for 20.000, slik at det er 80.000 igjen i lageret, er en kostnad, fordi den er brukt?

Hvordan kan du si at de 20.000 er brukt, når de faktisk bare var et salg?

[flickan]

Liten avsporing her:

Forskjellen på utgift og kostnad er forøvrig noe som ikke-økonomer bør lære seg også. Misfortåelser av disse begrepene gjør at folk ikke klarer å se hva de faktisk betaler for ting i hverdagen.

Et godt eksempel på det er de mange "bør-jeg-bake-billånet-inn-i-huslånet-trådene" her på forumet.

La oss tenke oss at du kjøper en bil til 100 000 kr og tar opp et billån med 5 års nedbetaling og gj.snittsrente på 10 %. (annuitetslån)

Totale utgifter i mnd vil da være på ca 1 125 kr i mnd.

Så sammenlikner vi med et huslån på 100 000 og 25 års nedbetaling og 5% rente. (annuitetslån) Totale utgifter i mnd blir da ca 585 kr.

Ved første øyekast ser det ut som det lønner seg stort å ha lånet bakt inn i huslånet, med bare halvparten av utgiftene i mnd.

Ved nærmere ettersyn vil man oppdage at huslånet er over 2,5 så dyrt som billånet, fordi huslånet strekkes over så mange år:

Rentekostnad billån: 27 484 kr

Rentekostnad huslån: 75 389 kr

Et annet eksempel er at folk ikke har forståelse for hvor mye man bør betale i skyss-penger når de sitter på med andre. De fleste regner bare over bensinpenger og bompenger og gir til sjåføren. Det er de utgiftene som er lett å se for passasjer. At det koster bileieren minst det dobbelte i forsikring, årsavgift, service og verdifall er det få som skjønner. Men det er tall som like fullt bør taes med når kostnaden for kjøreturen skal regnes ut.

[flickan]

Så du mener at i TS' innlegg, der det er et lager av varer verdt kr 100.000, og det selges varer for 20.000, slik at det er 80.000 igjen i lageret, er en kostnad, fordi den er brukt?

Hvordan kan du si at de 20.000 er brukt, når de faktisk bare var et salg?

Hvem som faktisk "bruker" produktet spiller ingen rolle i denne sammenheng. Bedriften har brukt varen på den måten at de ikke lenger er i besittelse av den. Altså for bedriftens del er varen brukt opp, de kan ikke selge akkurat samme vare på nytt. Hvordan kjøper nyttegjør seg varen er jo opp til kjøper.

[Gjest Elin, HiO]

Hvem som faktisk "bruker" produktet spiller ingen rolle i denne sammenheng. Bedriften har brukt varen på den måten at de ikke lenger er i besittelse av den. Altså for bedriftens del er varen brukt opp, de kan ikke selge akkurat samme vare på nytt. Hvordan kjøper nyttegjør seg varen er jo opp til kjøper.

Ah...så om varnene selges, kjøpes eller bare forsvinner ut, spiller ingen rolle, det er en kostnad uansett?

De 20.000 blir en kostnad fordi de forsvinner (uansett om de selges/brukes/etc.)?

[flickan]

Ah...så om varnene selges, kjøpes eller bare forsvinner ut, spiller ingen rolle, det er en kostnad uansett?

De 20.000 blir en kostnad fordi de forsvinner (uansett om de selges/brukes/etc.)?

Nettop

[Gjest TS]

Takker, takker!

[Gjest lurven]

varene trenger ikke ndvendigvis være solgt heller, varlageret kan også rduseres pga ukurans og svinn.

[Gjest Gjest]

varene trenger ikke ndvendigvis være solgt heller, varlageret kan også rduseres pga ukurans og svinn.

Ja, eller de bare forsvant.

[Gjest Gjest]

Liten avsporing her:

Forskjellen på utgift og kostnad er forøvrig noe som ikke-økonomer bør lære seg også. Misfortåelser av disse begrepene gjør at folk ikke klarer å se hva de faktisk betaler for ting i hverdagen.

Et godt eksempel på det er de mange "bør-jeg-bake-billånet-inn-i-huslånet-trådene" her på forumet.

La oss tenke oss at du kjøper en bil til 100 000 kr og tar opp et billån med 5 års nedbetaling og gj.snittsrente på 10 %. (annuitetslån)

Totale utgifter i mnd vil da være på ca 1 125 kr i mnd.

Så sammenlikner vi med et huslån på 100 000 og 25 års nedbetaling og 5% rente. (annuitetslån) Totale utgifter i mnd blir da ca 585 kr.

Ved første øyekast ser det ut som det lønner seg stort å ha lånet bakt inn i huslånet, med bare halvparten av utgiftene i mnd.

Ved nærmere ettersyn vil man oppdage at huslånet er over 2,5 så dyrt som billånet, fordi huslånet strekkes over så mange år:

Rentekostnad billån: 27 484 kr

Rentekostnad huslån: 75 389 kr

Et annet eksempel er at folk ikke har forståelse for hvor mye man bør betale i skyss-penger når de sitter på med andre. De fleste regner bare over bensinpenger og bompenger og gir til sjåføren. Det er de utgiftene som er lett å se for passasjer. At det koster bileieren minst det dobbelte i forsikring, årsavgift, service og verdifall er det få som skjønner. Men det er tall som like fullt bør taes med når kostnaden for kjøreturen skal regnes ut.

Vel, synes ikke du viser 100% økonomiforståelse du heller. Man må jo også regne på nåverdi også da. Penger idag er mer verdt enn penger imorgen. Om det lønner seg å utsette nedbetalingen kommer jo an på handlingsalternativene.