Fordeling i samboerskap

[Gjest Gjest]

Vi er to samboere som har bodd sammen et par år Den ene har utbetalt 35% mer i lønn enn den andre. Tidligere har økonomien vært felles, hvor alt har gått i en stor pott uten stor grad av kontroll.

Nå ønsker vi en rettferdig fordeling hvor man deler utgifter til hus, bil og forbruk utifra en fastsatt fordelingsnøkkel. Det som allerede er bestemt er at huset skal eies likt og innbetales likt. Hvordan bør kostnadene for resten (mat, bensin, strøm m.m) fordeles utifra en rettferdig og grei løsning?

Ingen barn er inne i bildet.

Setter pris på forslag til løsning!

[Gjest heidrun]

Vi er to samboere som har bodd sammen et par år Den ene har utbetalt 35% mer i lønn enn den andre. Tidligere har økonomien vært felles, hvor alt har gått i en stor pott uten stor grad av kontroll.

Nå ønsker vi en rettferdig fordeling hvor man deler utgifter til hus, bil og forbruk utifra en fastsatt fordelingsnøkkel. Det som allerede er bestemt er at huset skal eies likt og innbetales likt. Hvordan bør kostnadene for resten (mat, bensin, strøm m.m) fordeles utifra en rettferdig og grei løsning?

Ingen barn er inne i bildet.

Setter pris på forslag til løsning!

Betale huset likt, og fortsette å betale resten med en fellespott? Da vil dere jo til enhver tid dele på utgiftene etter reell inntekt.

[flickan]

Tja, hva som oppleves som rettferdig er veldig ulikt fra person til person. De utallige "hvordan fordele utgifter"-trådene her inne viser tydelig det. (søk på forumet og du vil få opp mange slike tråder).

Her er vel de mest vanlige forslagene:

1. Begge betaler samme sum uavhengig av hva den andre tjener. Alle kostnader deles 50% uavhengig av forbruk.

2. Betale samme prosent av inntekt på alle utgifter. Den som tjener 35% mer, betaler 35% mer enn den andre. Den som tjener mest vil da også ha mest å rutte med "utenom".

3. Bestemme seg for en sum som er rimelig for begge å sitte igjen med hver mnd. Resten går inn til felles pott hvor alle utgifter betales fra.

4. Helt adskilt økonomi. Fellesutgifter deles på 2, resten betales etter den enkeltes forbruk.

5. Alt går i en pott. Dine penger er mine penger.

6. En kombinasjon av de over.

Hva som oppleves som rettferdig er jo opp til dere. Finnes ikke noe fasitsvar her.

Selv har vi hatt felles økonomi fra vi flyttet sammen, men satt i system sånn at vi har betalt ca like mye (vi har hatt ca like stor inntekt). I dag tjener mannen mye mer enn meg, siden jeg er student, så da tar han en større andel av utgiftene. Vi setter opp spareplaner til større utgifter som ferier, osv. Det er rom for at begge bruker penger på seg selv, og vi spør ikke den andre om lov før vi kjøper klær osv, men er begge inneforstått med at vi ikke skal "sløse" med pengene. Så god råd har vi ikke, og det vil gå ut over andre ting. Større utlegg/investeringer diskuteres i fellesskap.

[Gjest Gjest]

Tja, hva som oppleves som rettferdig er veldig ulikt fra person til person. De utallige "hvordan fordele utgifter"-trådene her inne viser tydelig det. (søk på forumet og du vil få opp mange slike tråder).

Her er vel de mest vanlige forslagene:

1. Begge betaler samme sum uavhengig av hva den andre tjener. Alle kostnader deles 50% uavhengig av forbruk.

2. Betale samme prosent av inntekt på alle utgifter. Den som tjener 35% mer, betaler 35% mer enn den andre. Den som tjener mest vil da også ha mest å rutte med "utenom".

3. Bestemme seg for en sum som er rimelig for begge å sitte igjen med hver mnd. Resten går inn til felles pott hvor alle utgifter betales fra.

4. Helt adskilt økonomi. Fellesutgifter deles på 2, resten betales etter den enkeltes forbruk.

5. Alt går i en pott. Dine penger er mine penger.

6. En kombinasjon av de over.

Hva som oppleves som rettferdig er jo opp til dere. Finnes ikke noe fasitsvar her.

Selv har vi hatt felles økonomi fra vi flyttet sammen, men satt i system sånn at vi har betalt ca like mye (vi har hatt ca like stor inntekt). I dag tjener mannen mye mer enn meg, siden jeg er student, så da tar han en større andel av utgiftene. Vi setter opp spareplaner til større utgifter som ferier, osv. Det er rom for at begge bruker penger på seg selv, og vi spør ikke den andre om lov før vi kjøper klær osv, men er begge inneforstått med at vi ikke skal "sløse" med pengene. Så god råd har vi ikke, og det vil gå ut over andre ting. Større utlegg/investeringer diskuteres i fellesskap.

Enn hvis man deler boliglån 50/50 og den parten med høyest inntekt betaler alt av andre kostander (strøm, bensin og mat)? Man skriver samboerkontrakt og fordeler som nevnt ovenfor. Hvordan vil man da dele ved evt brudd? Vil den som har betalt alt av mat og bensin få kompensert for dette?

[flickan]

Enn hvis man deler boliglån 50/50 og den parten med høyest inntekt betaler alt av andre kostander (strøm, bensin og mat)? Man skriver samboerkontrakt og fordeler som nevnt ovenfor. Hvordan vil man da dele ved evt brudd? Vil den som har betalt alt av mat og bensin få kompensert for dette?

Juridisk vil den ikke det.

Man må rett og slett bestemme seg for hvordan man vil leve sammen. Slik jeg har ser det er det bare to gode alternativer, selv om mange velger å gjøre det annerledes.

1. Hvis man er redd for å "tape" penger i forholdet, og kommer til å ergre seg dersom det blir brudd og at man har brukt "masse penger" på den andre, må man rett og slett avtale å betale alt likt. Men da bør man også legge levestandarden etter den som har dårligst råd. Man kan ikke forvente at partner skal leve over evne eller bo seg ihjel for å få den standarden man ønsker.

2. Betale etter evne for en standard som begge kan være fornøyd med. Da vil sannsynligvis den ene betale mer enn den andre, men det er prisen for å leve i forhold med noen med dårligere råd enn en selv. Da må man fokusere på at man lever i et samliv og at man må få familien AS til å gå rundt på en trivelig måte. Det blir et mål i seg selv.

Det verste jeg hører om er par som har vært sammen lenge, men tviholder på pengene sine for å ikke "tape" de til partneren. Den ene lever som en konge, mens den andre knapt får endene til å møtes. Et sånt samliv hadde ikke fungert i lengden for meg, hverken som den "rike" eller "fattige", men folk er forskjellige. Jeg er glad jeg og mannen har temmelig like syn når det kommer til husholdningens økonomi.

[Gjest Gjest]

Det er også mulig - ved økonomisk ulikhet - å gjøre det enkelt ved at f.eks den fattigste eier 25 - 30% av bolig og betaler 25 - 30 % av utgifter, det er oversiktlig og enkelt, men forutsetter at den rike synes det er ok.