Er bare så trist og lei...

[Gjest Usikker-J26]

Heisann, lurte på om det var noen der ute som kunne hjelpe meg...

Jeg har vært sammen med typen i ca 1 år og vi har bodd sammen et halvt år. Vi krangler en del, og det er alltid jeg som får skylden for kranglene uansett hva det gjelder. Det er jo sikkert mest min feil og, men han blir jo sinna for ingenting... Nå går jeg rundt og føler meg helt forferdelig siden han sier at jeg hele tiden er fæl mot han. Men jeg prøver alltid å bli venner igjen, det er alltid jeg som gir meg. Nå sitter jeg her og tenker at jeg har lyst til å gå fra han men vet ikke om jeg tør... Jeg elsker han jo, men vet ikke om jeg kan leve sånn lenger.. Er veldig usikker på meg selv og jeg er redd for at jeg bare blir hos han fordi jeg tror ikke jeg vil finne noen bedre... Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men takker for kommentarer uansett. Hvis noen gidder da... Uff, er så lei meg, vet ikke helt hva jeg skal ta meg til... Jeg tabber meg jo ut hele tiden, gjør alltid de samme tabbene...

[Gjest M]

Dette høres veldig likt ut som mitt forhold til eksen min var..

Vi kranglet også mye, og det var alltid min skyld..

Han hadde i tillegg problemer med å kontrollere sinnet sitt, og ble kjempeforbannet for ingen ting.

Jeg synes det var vanskelig å gå ifra han, men i ettertid er det den lureste avgjørelsen jeg har tatt. Det var vanskelig å såre han, for man er jo også glad i personen, men i ettertid ser jeg at jeg virkelig ikke hadde det bra i forholdet.

Vanskelig å gi deg noen konkrete råd, men tenk på om det virkelig er han du har lyst til å dele tiden og livet ditt med. Har du det bedre sammen med han eller uten? Og ikke fortsett å være sammen med han bare fordi du er redd for at du ikke finner noen bedre..

[Gjest Gjest_gjest_*]

hei!

Synes det er litt vanskelig å gi deg råd når jeg ikke vet hva situasjonen er mer spesifikt. snakk med venninner!

Til sist vil jeg gjerne råde deg til å be! Du er muligens ikke kristen, men du taper ikke noe på å prøve. dessuten er det godt å vite at det kanskje er noen som hører deg og ikke dømmer deg. Jeg synes i hvert fall det er betryggende, selv om jeg ikke 100 % sikker.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvis du bare har vært sammen med mannen i ett år og bodd sammen i 6 mnd, krangler og ikke har det noe godt så sier det seg selv hva du bør gjøre. Hvordan tror du at du har det etter fks 3 års samboerskap på denne måten? Ikke fortsett på et forhold som får deg til å føle deg dårlig!!! Etter 1 år så er man normalt sett fortsatt nyforelsket og alt bør være rosenrødt. Dere er ikke det er dere?

[Gjest Gjest_Mette_*]

Heisann, lurte på om det var noen der ute som kunne hjelpe meg...

Jeg har vært sammen med typen i ca 1 år og vi har bodd sammen et halvt år. Vi krangler en del, og det er alltid jeg som får skylden for kranglene uansett hva det gjelder. Det er jo sikkert mest min feil og, men han blir jo sinna for ingenting... Nå går jeg rundt og føler meg helt forferdelig siden han sier at jeg hele tiden er fæl mot han. Men jeg prøver alltid å bli venner igjen, det er alltid jeg som gir meg. Nå sitter jeg her og tenker at jeg har lyst til å gå fra han men vet ikke om jeg tør... Jeg elsker han jo, men vet ikke om jeg kan leve sånn lenger.. Er veldig usikker på meg selv og jeg er redd for at jeg bare blir hos han fordi jeg tror ikke jeg vil finne noen bedre... Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men takker for kommentarer uansett. Hvis noen gidder da... Uff, er så lei meg, vet ikke helt hva jeg skal ta meg til... Jeg tabber meg jo ut hele tiden, gjør alltid de samme tabbene...

[Gjest 1]

Heisann, lurte på om det var noen der ute som kunne hjelpe meg...

Jeg har vært sammen med typen i ca 1 år og vi har bodd sammen et halvt år. Vi krangler en del, og det er alltid jeg som får skylden for kranglene uansett hva det gjelder. Det er jo sikkert mest min feil og, men han blir jo sinna for ingenting... Nå går jeg rundt og føler meg helt forferdelig siden han sier at jeg hele tiden er fæl mot han. Men jeg prøver alltid å bli venner igjen, det er alltid jeg som gir meg. Nå sitter jeg her og tenker at jeg har lyst til å gå fra han men vet ikke om jeg tør... Jeg elsker han jo, men vet ikke om jeg kan leve sånn lenger.. Er veldig usikker på meg selv og jeg er redd for at jeg bare blir hos han fordi jeg tror ikke jeg vil finne noen bedre... Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men takker for kommentarer uansett. Hvis noen gidder da... Uff, er så lei meg, vet ikke helt hva jeg skal ta meg til... Jeg tabber meg jo ut hele tiden, gjør alltid de samme tabbene...

Jeg var sammen med min eks i 6 år! Og jeg hadde det sånn. Men jeg bare ORKET ikke mer og gjorde det slutt.

Ikke vent med ting for det blir MYE verre hvis du lar det gå lenger.

[Gjest Gjest_damen_*]

Er du sikker på at alt er din feil??

Emotional abuse

[Gjest Gjest]

Dette høres veldig likt ut som mitt forhold til eksen min var..

Vi kranglet også mye, og det var alltid min skyld..

Han hadde i tillegg problemer med å kontrollere sinnet sitt, og ble kjempeforbannet for ingen ting.

Jeg synes det var vanskelig å gå ifra han, men i ettertid er det den lureste avgjørelsen jeg har tatt. Det var vanskelig å såre han, for man er jo også glad i personen, men i ettertid ser jeg at jeg virkelig ikke hadde det bra i forholdet.

Vanskelig å gi deg noen konkrete råd, men tenk på om det virkelig er han du har lyst til å dele tiden og livet ditt med. Har du det bedre sammen med han eller uten? Og ikke fortsett å være sammen med han bare fordi du er redd for at du ikke finner noen bedre..

Slenger meg med på denne.

Var i ett sånt forhold jeg også,og rakk og bli forlovet før jeg egentlig skjønte hvor problemet lå.Og problemet var jo han.Ikke meg.

Han trampet meg ned sakte og forsiktig,mens jeg bare ville ha han og gjorde alt for og bli venner igjen.

En dag gjorde han ting som virkelig fikk opp øynene mine og som gjorde at han hadde gått over grensen min.

Selv om jeg hadde blitt trampet ned hadde jeg grenser på vissed ting heldighvis.

Nå idag har jeg funnet meg en mann som er bare herlig og ikke vet hva godt han kaqn gjøre for meg.

Kom deg ut av forholdet.Bruk litt tid på og opparbeide deg litt selvtillitt igjen.

En bra kar finner du nok

Uansett.Ordtaket mitt i mange år har vært:Bedre og være aleine enn og være i ett dårlig forhold!