vi mener forskjellig og har forskjellige behov

[Gjest amilie]

Dette er mitt andre innlegg om samme emne i dag..

Skal snakke ut med samboeren i dag, gruer meg. Vil at samtalen skal gå greit og tenker å ha mine meninger klare før vi går ut og tar den viktige praten.

Vi er en forholdsvis ung familie. Jeg er nå 25 og han 24. Sammen har vi en datter på 9 mnd. Hun var ikke planlagt, men da jeg ble gravid bestemte vi oss sammen for at dette skulle gå bra likevel.Begge mente vi at abort var uaktuelt. Vi hadde tross alt vært sammen tre år, elsket hverandre osv.

Samboeren min har alltid vært litt egoistisk på mange områder. Er masse på trening, med kompiser, tar sol, spiser kebab på hjørnet før han kommer hjem i steden for middag og er med på fritidsaktiviteter uavhengig av meg. Dette bare for å nevne noe . Var helt i orden før i og med jeg hadde anledning til det samme. Og så hadde vi da masse energi til å bruke på hverandre når vi først var sammen. Og han brukte også masse penger og tid på meg så jeg hadde det jo som plommen i egget.

Men nå som vi ventet barn endret alt seg for meg og nå som barnet er født er jo tilværelsen på mange måter snudd på hodet. jeg har ikke mulighet til å være den ego amalie som jeg var før.. Han har derimot ikke endret seg noe særlig.

Fra jeg var ca 20 uker på vei, endret mye seg. Gutten fikk "kalde føtter", fann ut at han kom til å "miste en viktig del av livet sitt", nemlig friheten. Gutten som før var mest opptatt av meg, jobben og fotballen ble innmari glad i å gå på byen. Danse og drikke.. Greit nok at han liker danse og drikke, men ble mer og mer og helst skulle det være ut med gutta eller alene.

Sånn har det humpet og gått. Fram og tilbake...

Han mener fremdeles at "jeg har tatt fra han friheten". Egoismen blomstrer hos han. Han elsker meg og datteren sin, men "vi kom for tidlig inn i livet hans". Han har ikke fått rast fra seg, som han selv sier.

Han jobber mye. Tar på seg altfor masse jobb, men trives med å ha det slik. Føler ofte at han jobber ekstra mye for å unngå oss som sitter hjemme. Greit nok, ser at jeg ikke er så spennende lenger, men hva kan man forvente?

Jeg har gått hjemme stort sett alene i en liten leilighet. Vi har en hund som krever sitt og ungen hadde kolikk i over tre mnd og det var kun jeg som tok meg av henne.. Han ser bare kos i det jeg gjør, ser ikke at det er stress og mas også med å være mamma.

Han mener jeg "ikke ser han", noe jeg er uenig i... MEN når en gjør alt i hjemmet alene (ungen og vanlig husarbeid) , og har en mann som stadig flyr på byn for å treffe andre jenter (ja for det er jo det han gjør.. funnet ut det) hva kan man da forvente?...

Han vil ha både i pose og sekk.

Den lille familien sin (meg og snuppa) OG friheten (flørte med andre jenter og fly på byn).

Får også slengt i trynet at "han ønsket da ikke noe familie, jeg lurte han"...

Nå vet jeg ikke hva jeg skal si eller gjøre.

Som jeg skrev i et annet innlegg så har han lovet å snakke ut med meg i dag.

Skal ut av heimen og snakke. Svigermor kommer og er barnevakt etter jobb.

Vet ikke hva jeg skal si til han.

Ser at han var umoden for å bli pappa, jeg derimot følte meg klar og føler fremdeles at å være mamma til snuppa er det beste som noen gang har skjedd meg. Føler ikke, som han, at jeg har mistet friheten..

Får litt vondt av han også, merkelig nok.. Føler jeg har tatt fra han denne friheten...

Samtidig innmari vondt å vite at typen setter fest og morro foran familien.

Setter freshe damer på byn foran sin egen kjæreste..

Hva hadde dere sagt og gjort???

Veldig takknemlig for litt tilbakemeldinger før jeg skal ut og snakke med han i fem tiden... Gruer meg..

[Gjest amilie TS]

Ingen..?

jeg vet det er langt.. men trenger om ikke annet litt små synspunkter rundt hva dere mener..

[Gjest Kråkaa]

Høres jækli trasig ut..Nå har jeg aldri vært gravid selv men jeg tror vi kvinnfolk går igjennom en slags modningsprosess for å bli foreldre når vi går gravide,noe som mannfolka går glipp av,nettopp fordi det ikke er de som bærer barnet. Sier ikke at ALLE mannfolk er umodne når de blir fedre men det finnes nok noen av dem slik som i ditt tilfelle.

Tviler sterkt på at fyren din egentlig visste hva han gikk til da dere ble enige om å beholde barnet. Han skulle vel kanskje visst tidligere at han enda vil rase i noen år til.

Du skal iallefall IKKE ha en følelse av å ha tatt fra han friheten!! Det er jo bare sprøyt fra hans side for å gi deg dårlig samvittighet noe han selv egentlig burde hadd.

Sikkert veldig lett for meg å sitte å si dette da jeg ikke har opplevd noe lignende selv men jeg tror jeg selv ville ha stilt han et ultimatium. Dette kan absolutt ikke foregå lengre. Han MÅ (om han fortsatt vil være sammen med deg) ta mer ansvar og ikke fly rundt.

Er han ikke intr. i det så hadde jeg dratt fra han.

Veit ikke om dette var noe til hjelp men jeg ønsker deg masse lykke til! Og fortell gjerne hvordan det går.

[Gjest Gjest]

Print ut det du har skrevet her og vis ham det, da vel. Da får han vite hva du føler og tenker, og så kan dere diskutere ut fra det etterpå.

[Pokahonta]

Huff, det er mulig jeg skriver dette for sent, og for å være ærlig, så vet jeg ikke om jeg har noe klokt å si i det hele tatt.

Du var ansvarlig da du valgte å beholde barnet, og du høres ut som en ansvarlig og flink mor. Grattis. Du kan være stolt av deg selv nå og resten av livet!

Dessverre høres det ut som at samboeren din ikke er like ansvarlig. Hvis det stemmer at han faktisk flyr og treffer andre jenter, så støtter jeg deg mest på å gi han friheten fullt ut og la han gå videre uten deg. Du kan ikke finne deg i at han oppsøker andre jenter. Det høres ut som du i praksis er alene mesteparten av tiden, og at det ikke (praktisk sett) gjør noen forandringer for deg i hverdagen at han flytter ut.

Hvem vet, kanskje dere finner tilbake til hverandre når tiden er moden, og kanskje du aldri kommer til å ønske han tilbake når han har sviktet slik han har gjort.

Det jeg tror jeg vet, er at slik du beskriver deres samliv nå, slik kan du ikke fortsette å ha det. Du trenger all den energi der er for å være mamma og han høres ut om en som tar mye energi fra deg..

Ta kontroll over livet ditt, og ikke la han kontrollere det! Han tar et alvorlig valg om han velger dere bort, men det er fullt ut han som må ta dette valget!

Lykke til, jeg kjenner jeg har vondt i magen på dine vegne!!

[Gjest Gjest]

Print ut det du har skrevet her og vis ham det, da vel. Da får han vite hva du føler og tenker, og så kan dere diskutere ut fra det etterpå.

Helt enig. Du har sagt det så bra selv Dere trenger ikke å komme til noen konklusjon i dag, men legg frem det du selv har sagt og at du ikke har det bra. Det er nok det....så kan han gå å tenke litt på det og så kan dere prate igjen etterhvert.

Lykke til

[Vanija]

Slik jeg ser det har du overhodet ikke frarøvet ham friheten. Det skal to til for å skape et barn. Du nevner også at dere begge var enige om at dere skulle beholde barnet. Vel, da nytter det ikke å komme å anklage deg for frihetsberøvelse i etterkant. Det er en uansvarlig og umoden oppførsel. Jeg håper han får øynene opp og ser at dette er noe han har begitt seg inn på selv - av egen fri vilje.

Du må for all del ikke føle skyld midt oppi dette. Her er det han som må ta seg sammen. Lykke til i kveld!