Sambo vil ikke ha barn, men jeg vil

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Sambo vil ikke ha barn, derfor bruker han alltid kondom når vi har sex. Jeg ønsker meg barn. I det siste har jeg tenkt på det at jeg kan sabotere dette litt, da ved å ødelegget kondomet. Da vil muligens sambo tro at vi har blitt gravide på grunn av et dårlig stk kondom.

Han vet at jeg ønsker meg barn, noe jeg var åpen om før vi flyttet sammen. Han var positiv for dette for noen år siden, men nå er han usikker. Kanskje en graviditet er akkurat det han trenger for å bli sikker på at vi skal ha barn sammen.

Er det ok av meg å ødelegget kondomet?

[FoxyFish]

Jeg tror du selv vet at det ikke er greit.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det ikke ok! Det er totalt uakseptabelt og forkastelig. Du har overhodet ingen rett til å tvinge noen til å få barn, mot deres vilje. Det er et så alvorlig tillitsbrudd at du fortjener å bli dumpet.

Skam deg! Sånt vurderer man ikke å gjøre engang! Hvor egoistisk går det an å bli?

[Vera Vinge]

Det er ikke greit. Jeg lurer også på hvordan det ville bli for deg å leve med en slik hemmelighet. Jeg vet hvertfall at samvittigheten min ville spist meg innenfra, og at det bare av den grunn ikke ville være verdt det. Men det viktigste: Man legger ikke bevisste og utspekulerte planer om å gjøre andre til fedre, når de ikke ønsker det selv.

[^^Belle^^]

Nei, det er ikke ok! Enkelt og greit.

Hadde jeg vært mann og kjæresten hadde gjort dette mot meg, hadde jeg sett på det som like ille som utroskap, enda verre til og med. Du setter tross alt et lite barn til verden som i utgangspunktet ikke er ønsket av ham og når du lyver og saboterer for å få dette til blir det tusen ganger verre.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Jeg tror du selv vet at det ikke er greit.

Nei. Altså, det er vel det samme om det er jeg som forårsaker en skade på kondomet, eller det at det allerede er en skade på det fra fabrikkens side. Prevensjon funker jo ikke alltid...

[^^Belle^^]

Nei. Altså, det er vel det samme om det er jeg som forårsaker en skade på kondomet, eller det at det allerede er en skade på det fra fabrikkens side. Prevensjon funker jo ikke alltid...

Det er IKKE det samme. Har du ikke samvittighet overfor kjæresten din du?

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Selvfølgelig er det ikke ok! Det er totalt uakseptabelt og forkastelig. Du har overhodet ingen rett til å tvinge noen til å få barn, mot deres vilje. Det er et så alvorlig tillitsbrudd at du fortjener å bli dumpet.

Skam deg! Sånt vurderer man ikke å gjøre engang! Hvor egoistisk går det an å bli?

Synes det er han som er egoistisk. Føler meg lurt av at han var så klar på å få barn før vi flyttet sammen. Jeg har ofret år av livet mitt sammen med en mann som plutselig ikke ønsker å ha barn med meg.

[Gjest Gjest]

Nei. Altså, det er vel det samme om det er jeg som forårsaker en skade på kondomet, eller det at det allerede er en skade på det fra fabrikkens side. Prevensjon funker jo ikke alltid...

Det er overhodet ikke det samme, nei. Synes du det er det samme å sabotere bremsene på bilen til en du ikke liker som at det er en feil på bremsene fra fabrikken sin side? Det første tilfellet regnes som drapsforsøk. Det er stor forskjell på det som er overlagt, og det som er uhell.

Du burde skamme deg. Det er så langt ifra ok. Det er et så grovt overtramp mot et annet menneske. Og dette mennesket er i tillegg kjæresten din! Som du liksom skal respektere. Og det gjør du tydeligvis ikke i det hele tatt.

Tenker du overhodet ikke på hvordan det er for et barn å vokse opp med en far som ikke vil ha det? Hvordan det er å vokse opp som uønsket?

Vil du absolutt ha barn, så avslutter du forholdet til kjæresten din, og finner deg en annen mann.

[FoxyFish]

Synes det er han som er egoistisk. Føler meg lurt av at han var så klar på å få barn før vi flyttet sammen. Jeg har ofret år av livet mitt sammen med en mann som plutselig ikke ønsker å ha barn med meg.

Da kan du gjøre dere begge en tjeneste ved å dumpe ham og bli alenemamma, om det er viktigere for deg med barn enn et godt forhold.

At du omtaler det som at du har "ofret år" med ham sier vel det meste.

[Bambimor]

Forstår ikke at du klarer å tenke tanken engang. Du skal tvinge på han et barn han ikke vil ha. Utrolig egoistiskt av deg å gjøre noe slikt.

Håper du klarer å samle tankene, og dropper dette.

Er lysten så stor på barn, så finn deg en som ønsker barn med deg

[Gjest Gjest]

Synes det er han som er egoistisk. Føler meg lurt av at han var så klar på å få barn før vi flyttet sammen. Jeg har ofret år av livet mitt sammen med en mann som plutselig ikke ønsker å ha barn med meg.

Da har du problemer oppe i hodet ditt. Det er INGEN som skal tvinges til å få barn om de ikke vil. Han har akkurat like mye rett til å si at han ikke vil ha barn som du har til å si at du vil ha barn. Og det er HELT ok å ombestemme seg. Når man blir eldre og modnes, så ser man gjerne ting i et nytt lys. Han har kanskje innsett at han ikke vil være en bra far, at han ikke vil ha barn likevel. Det står det respekt av.

Dere har bare vært sammen et år?? Herregud.. Sutrekjerring! Så dump fyren og finn deg en som faktisk vil ha barn, da!

[Gjest Gjest]

Synes det er han som er egoistisk. Føler meg lurt av at han var så klar på å få barn før vi flyttet sammen. Jeg har ofret år av livet mitt sammen med en mann som plutselig ikke ønsker å ha barn med meg.

Om du ser på det som et "offer" å ha vært sammen med fyren, og respekterer ham så lite at du vil tvinge ham til å bli far mot hans eget ønske, så bør du faktisk dumpe fyren. For hans del, og for din egen. Du elsker ham tydeligvis ikke, så hvorfor er du da sammen med ham? Han fortjener bedre enn deg.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Om du ser på det som et "offer" å ha vært sammen med fyren, og respekterer ham så lite at du vil tvinge ham til å bli far mot hans eget ønske, så bør du faktisk dumpe fyren. For hans del, og for din egen. Du elsker ham tydeligvis ikke, så hvorfor er du da sammen med ham? Han fortjener bedre enn deg.

Selvsagt elsker jeg han. Dersom jeg ikke elsket han hadde jeg ikke vært sammen med han. Og ja, det er et offer å bruke flere år av livet sitt sammen med en person som mer eller mindre lyver om sine ønsker om vårt samliv. JEg føler meg snytt og udugelig. For det må jo være en årsak til at han plutselig har endret syn på saken.

[Gjest Yihaa]

Sambo vil ikke ha barn, derfor bruker han alltid kondom når vi har sex. Jeg ønsker meg barn. I det siste har jeg tenkt på det at jeg kan sabotere dette litt, da ved å ødelegget kondomet. Da vil muligens sambo tro at vi har blitt gravide på grunn av et dårlig stk kondom.

Han vet at jeg ønsker meg barn, noe jeg var åpen om før vi flyttet sammen. Han var positiv for dette for noen år siden, men nå er han usikker. Kanskje en graviditet er akkurat det han trenger for å bli sikker på at vi skal ha barn sammen.

Er det ok av meg å ødelegget kondomet?

Du må tulle!

Dette kan ikke være et seriøst innlegg?

Nei, det er ikke OK.

Nei. Altså, det er vel det samme om det er jeg som forårsaker en skade på kondomet, eller det at det allerede er en skade på det fra fabrikkens side. Prevensjon funker jo ikke alltid...

Nei, det er ikke det samme.

Synes det er han som er egoistisk. Føler meg lurt av at han var så klar på å få barn før vi flyttet sammen. Jeg har ofret år av livet mitt sammen med en mann som plutselig ikke ønsker å ha barn med meg.

Slik er livet. Forhold går i oppløsning, man mister jobben man har slitt for, utdannelsen som har kostet både penger og svette er lite verdt på arbeidsmarkedet likevel osv.

Selvfølgelig er det trist, men det er vel enda tristere å tvinge et barn på en som tar ansvar og beskytter seg mot å bli far mot sin vilje.

Det burde vært en eller annen test man måtte gjennom og bestå mht empati, omsorg og respekt før man fikk lov til å få barn.

[Gjest Gjest]

Selvsagt elsker jeg han. Dersom jeg ikke elsket han hadde jeg ikke vært sammen med han. Og ja, det er et offer å bruke flere år av livet sitt sammen med en person som mer eller mindre lyver om sine ønsker om vårt samliv. JEg føler meg snytt og udugelig. For det må jo være en årsak til at han plutselig har endret syn på saken.

Han har da slett ikke løyet til deg. Det er forskjell på å lyge og på å ombestemme seg. Er du så tett i nøtta at du ikke ser det? Om jeg sier at "ja, jeg vil ta berg og dalbane", og så når jeg kommer fremst i køen ser at den er myyye større enn jeg trodde, og finner ut at nei, dette tør jeg ikke, har jeg da løyet til deg? Nei.

Om du faktisk tror det er ok å tvinge et barn på noen, så er du udugelig, ja. Det er mange årsaker til at folk ikke vil ha barn. En av dem kan være at de ser at partneren er en egoistisk fjolle, og de vil ikke utsette barnet for å vokse opp med en slik mor... Andre grunner kan være at de ikke tror de vil være en bra forelder selv.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Uansett folkens så er det jeg som blir gravid. Det er jeg som føder og jeg som kommer til å ha hovedansvaret. Om min samboer ikke vil ha noe med meg eller det eventuelle barnet å gjøre, ja så får det bare bli slik da. Det er da ikke snakk om at jeg skal presse han til å delta aktivt. Men for å snu på det, vi kan faktisk bli gravide uten sabotasje. Hva skjer da? Skal jeg føye meg etter sambo dersom han ønsker en abort?

[Gjest Gjest_Anna_*]

For det første; Det å bevisst forsøke å bli gravid mot partnerens vilje er det værste man kan gjøre i et forhold. En slik handling er mer patetisk og ynkelig enn utroskap. Man gjør ikke slikt med et annet menneske.

For det andre; Jeg håper virkelig du aldri får barn. Med de holdningene du har virker du alt for ung og uansvarlig for å oppdra et annet menneske til å bli en god person.

[Gjest Gjest]

Uansett folkens så er det jeg som blir gravid. Det er jeg som føder og jeg som kommer til å ha hovedansvaret. Om min samboer ikke vil ha noe med meg eller det eventuelle barnet å gjøre, ja så får det bare bli slik da. Det er da ikke snakk om at jeg skal presse han til å delta aktivt. Men for å snu på det, vi kan faktisk bli gravide uten sabotasje. Hva skjer da? Skal jeg føye meg etter sambo dersom han ønsker en abort?

Tror du virkelig det er så enkelt? Gud bedre, så naiv som du er, bør du ikke få barn. Du bør bli voksen selv først.

Tror du ikke det påvirker ham følelesmessig at han plutselig har et barn? Hva med økonomien? Hva med mannens fremtidige forhold? Tror du det er lett for en mann å få en ny dame når hun vet at han har et barn som han bare "driter" i? De færreste menn klarer faktisk å bare "drite" i barnet. Og hvordan tror du det er for barnet om mannen vil ha ansvar for barnet, til tross for at han hater og forakter deg som er moren? Hva om mannen krever foreldreretten?

Du sier du elsker ham, men du er likegyldig til om forholdet går dukken eller ei. Siden du mener det "bare får bli slik" om han ikke vil ha noe med deg å gjøre, hvorfor ikke bare gjøre det slutt å få barn med en annen? Og hva med barnet?? Du vil sette et barn til verden som må leve med det at faren ikke vil ha noe med ham å gjøre, og moren er en som lurer andre til å bli far, og i tillegg driter i at barnet hennes er farløst?

Igjen: voks opp! Du fremstår som en egoistisk drittunge, som kun tenker på deg selv. Du driter i din samboer, og du driter tydeligvis i hva barnet kommer til å føle.

[Gjest Gjest]

Uansett folkens så er det jeg som blir gravid. Det er jeg som føder og jeg som kommer til å ha hovedansvaret. Om min samboer ikke vil ha noe med meg eller det eventuelle barnet å gjøre, ja så får det bare bli slik da. Det er da ikke snakk om at jeg skal presse han til å delta aktivt. Men for å snu på det, vi kan faktisk bli gravide uten sabotasje. Hva skjer da? Skal jeg føye meg etter sambo dersom han ønsker en abort?

Du er totalt hensynsløs og egoistisk. Du ser ikke at andre mennesker har følelser. Mannen er ikke en maskin. At det er kvinnen som føder, betyr ikke at mannen ikke også blir kastet ut i følelsesmessig kaos når han blir far. Det er ikke som om man blir far, sier pytt pytt, og så aldri tenker på barnet igjen. Det å måtte leve resten av livet med å vite at man har et barn der ute, vil faktisk være en stor belastning. Mest sannsynlig kommer han til å ville ha noe med barnet å gjøre. Selv om han forakter deg av hele sitt hjerte, noe han er i sin fulle rett til.

Og barnets følelser tenker du overhodet ikke på, nei. Barnet er ikke en "ting", det er et menneske med følelser.

Om man elsker noen, skal man også respektere dem. Det gjør du overhodet ikke. Tanken på at mannen ikke vil ha noe med deg å gjøre, ser heller ikke ut til å plage deg nevneverdig.

Gi slipp på ham. Det du tenker på å gjøre, er så skammelig, og et så grovt overgrep. Det å få barn, endrer livet til også far fullstendig.