HJELP! eksempler på etiske dilemmaer i offentlig forvaltning

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg må snart levere inn en oppgave om etiske dilemmaer i offentlig forvaltning... jeg jobber med noe helt annet, og jeg finner rett og slett ikke nok eksempler på slike dilemmaer. Har lest pensumet, har lest tilleggsbøker, har lest masse på nettet men det er stort sett bare teori overalt.

Jeg kjenner ingen som jobber innen offentlig forvaltning på det nivået hvor dilemmaer ofte forekommer, så jeg TRENGER HJELP. Eksemplene skal ikke være fra lege-, sykepleier- lærer- osv. yrket, men fra offentlig saksbehandling, offentlig forvaltning. Det bør også være noen eksempler på etiske dilemmaer som ledere i forvaltning møter.

Håper dere kan hjelpe meg...

Takker på forhånd

[Gjest Gjest]

Saksbehandlere får beskjed av overordnede og ikke gi ut alle opplysninger om rettigheter for å spare penger.

Saksbehandlere har ikke empati, refleksjon og etisk kompetanse til å sette seg inn i en brukers hverdag/behov.

Papirmølle der man må være frisk for å være syk.

Tvetydig lovverk/diskriminering av enkeltgrupper i samfunnet.

[Gjest Gjest]

Saksbehandlere får beskjed av overordnede og ikke gi ut alle opplysninger om rettigheter for å spare penger.

Det er ulovlig, og man kan bli straffet på grunn av dette. Forvaltningsloven og offentlighetsloven sørger for det.

Etisk dilemma er småkommuner der alle kjenner alle: da er det vanskelig å være upartisk for offetnlige ansatte. Han Ole på butikken er formann i traktorforeningen, som igjen søker kommunen om penger. oi, oi, oi. Han er jo en nær venn av rådmannen - OG han fikk støtte i fjor også. Mens Kari, som har bedre prosjekt til sine småbruksideer, får nei hver gang.

[Gjest Gjest_mimmi_*]

Mange i offentlige stillinger har tilgang til konfidensiell informasjon. F.eks folkeregister, lønnsopplysninger, pensjonsopplysninger, sivilstatus. Sitter man med jobb der man kommer borti legeerklæringer, journaler og andre søknader er dette også konfidensielt. Men kan være vanskelig for noen når ryktene går om at han Ole er syk, men ryktene sier ingenting om sykdommen, mens du som saksbehandler i nav/ på personal el har fått vite det men skal ikke si noe om det

[Skravla]

Offentlige anskaffelser

En kommune skal leie inn en konsulent til en oppgave i teknisk sektor. De har tidligere brukt en konsulent fra et lokalt konsulentfirma med svært gode erfaringer. Konsulenten har tidligere levert raskt, profesjonelt og har god kunnskap om lokaleforhold, systemer som brukes og vil kreve lite tilrettelegging. Firmaet er også svært konkurransedyktig på pris.

Teknisk sektor er underbemannet og teknisk sjef mener at de ikke har tid til å sette en ny konsulent inn i saken og systemene som må kunnes for å kunne levere. For å sikre at de får leid inn den konsulenten de vil ha setter kommunene kriteriene for oppdraget slik at det i praksis kun er den konsulenten de vil ha som er aktuell for oppdraget.

Denne type problemstilling kan overføres til flere typer anskaffelser innen det offentlige.

Ellers vil det jo kunne oppstå etiske dilemmaer i forhold til stønader som skal fordeles, skjenkebevilling etc, hvor saksbehandler vet ting, har hørt rykter etc som kan bevisst eller ubevisst påvirke behandlingen.

Inhabilitet vil også kunne være aktuelt å ta opp. Spesielt dilemma rundt det om man er inhabil eller ikke. Jfr. Erling Lae i forhold til flyttingen av den amerikanske ambasaden til Huseby.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hjertelig takk!!!!

Nå har jeg håp om at oppgaven blir godkjent.

Kom gjerne med flere innspill :-)

[Gjest gaoth]

siste innlegg er relevant.

alle offentlige anskaffelser over 500 000 på ut på anbud.

dette kan være hva som helst av eksternt arbeid som må leies inn av kommune. (strategier/kommunikasjon/bygging osv)

det andre mest relevante er selvsagt inhabilitet.

person x jobber i kommunen/stat/kommunalt eid aksjeselskap e.l.

samme person er også politiker på "fritiden". personen er med i en arbeidsgruppe som jobber med ulike saker, og samtidig sitter kanskje personen i bystyret og stemmer på saker som direkte eller indirekte angår arbeidet også.

altså dobbeltrolle.

[Gjest Gjest]

Gå på biblioteket og lån følgende:

Eckhoff/Smith, Forvatningsrett

Kjønstad/Syse, Velferdsrett

[Gjest Gjest]

Alle jurister og advokaters favoritt (de som jobber ift det offentlige:

Sosionom er på fest i bygda - og på festen betror en festdeltaker seg til sosionomen: det store etiske dilemmaet er: betror festdeltakeren seg til sosionomen som festdeltaker hvem som helst privat - eller som sosionom?

Svaret er: Mest sannsynlig blander festdeltakeren rollene, og betror seg til sosionomen som sosionom: og konklusjonen er da at sosionomen har taushetsplikt, selv på fest. Fordi sosionomen bør forstå det.

[Gjest Gjest]

Du ringer skattekontoret for å få opplysninger om egne skatteforhold, oversikt i reglene, for å rydde opp i f.eks noe du er usikker på hvordan du skal føre.

Opplysningene du gir, gjør at skattekontoret sporer opp navn og nummer, og sikter deg for skatteunndragelse.

Etaten profitterer på din oppriktighet, og du straffes for å forsøke å følge reglene.

[Gjest Gjest_Harald_*]

Du ringer skattekontoret for å få opplysninger om egne skatteforhold, oversikt i reglene, for å rydde opp i f.eks noe du er usikker på hvordan du skal føre.

Opplysningene du gir, gjør at skattekontoret sporer opp navn og nummer, og sikter deg for skatteunndragelse.

Etaten profitterer på din oppriktighet, og du straffes for å forsøke å følge reglene.

Det er vel det eksempelet her som er så langt unna et etisk dilemma du kan komme...

Ville nok brukt et av de andre eksemplene for ikke å bomme helt på oppgaven.

[Jinx82]

Mange bra eksempler på ulike etiske konflikområder/verdikollisjoner her,

men siden du har spesifisert at det er et etisk dilemma du skal skrive om, bør temaet/problemstillingen komme inn under dette begrepet.

Sånn som jeg forstår det er et dilemma en situasjon der du må velge mellom 2 eller flere onder, altså bare uheldige alternativer = dilemma.

[Gjest Gjest]

Du jobber i NAV med stønadsområdet enslige forsørgere. Plutselig får du ny nabo. En hyggelig familie som består av mor, far og to barn. Etter en tid har du en timeavtale med en enslig forsørger som du ikke har møtt før. Hvem andre enn naboen din står i døra? Hva gjør du da?

Igjen NAV. En nabo holder på å bygge ut huset sitt. Han jobber på det selv døgnet rundt. Du sitter og registrere sykmeldinger som kommer inn, og plutselig ser du at naboen din er sykmeldt på grunn av ryggplager. Kaller du naboen inn til samtale eller lar du det passere?

Du arbeider med sosialsaker i NAV, og får inn en søknad om sosialhjelp. Den som søker er arbeidsledig og mottar dagpenger. Vedkommende klarer seg ikke på det og fyller vilkårene for å få sosialhjelp i tillegg og innvilges det. Boutgiftene er dokumentert, men det står ikke noe der om at vedkommende leier ut kjellerleiligheten. Det får du vite hos neste bruker som i sin søknad dokumenterer at han bor der og betaler husleie. Hvis du konfronterer førstnevnte med det har du røpet at leieboer har et klientforhold, og dermed brutt taushetsplikten. Samtidig har førstnevnte holdt tilbake opplysninger, noe som kan ses på som svindel. Hva gjør du?

[Gjest Gjest]

Det er vel det eksempelet her som er så langt unna et etisk dilemma du kan komme...

Ville nok brukt et av de andre eksemplene for ikke å bomme helt på oppgaven.

Hvis du lar være å spore opp tlf-samtalen= skattesnyter går fri.

Hvis du gjør det = straffer en ærlig borger.

Over tid, kan du ikke skille alle kategorier som ringer og etterkrever info.

[Jinx82]

Du arbeider med sosialsaker i NAV, og får inn en søknad om sosialhjelp. Den som søker er arbeidsledig og mottar dagpenger. Vedkommende klarer seg ikke på det og fyller vilkårene for å få sosialhjelp i tillegg og innvilges det. Boutgiftene er dokumentert, men det står ikke noe der om at vedkommende leier ut kjellerleiligheten. Det får du vite hos neste bruker som i sin søknad dokumenterer at han bor der og betaler husleie. Hvis du konfronterer førstnevnte med det har du røpet at leieboer har et klientforhold, og dermed brutt taushetsplikten. Samtidig har førstnevnte holdt tilbake opplysninger, noe som kan ses på som svindel. Hva gjør du?

Dette tror jeg var et supert eksempel på et etisk dilemma

[Norbertine]

Du arbeider med sosialsaker i NAV, og får inn en søknad om sosialhjelp. Den som søker er arbeidsledig og mottar dagpenger. Vedkommende klarer seg ikke på det og fyller vilkårene for å få sosialhjelp i tillegg og innvilges det. Boutgiftene er dokumentert, men det står ikke noe der om at vedkommende leier ut kjellerleiligheten. Det får du vite hos neste bruker som i sin søknad dokumenterer at han bor der og betaler husleie. Hvis du konfronterer førstnevnte med det har du røpet at leieboer har et klientforhold, og dermed brutt taushetsplikten. Samtidig har førstnevnte holdt tilbake opplysninger, noe som kan ses på som svindel. Hva gjør du?

Så vidt jeg har forstått reglene er ikke dette et supert eksempel, all den tid man ikke får sosialhjelp hvis man eier en bolig. Du vil heller ikke få støtte til å leie en leilighet som er av en slik størrelse at den har en kjellerleilighet du kan leie ut videre.

I tillegg trenger man heller ikke å si til første bruker at "jeg gar fått høre av leieboeren din at du tjener penger", det ville sannsynligvis holdt å bare avslå søknaden, evt. bare begrunne med at "våre undersøkelser har vist at du har en kjellerleilighet du leier ut (evt. kan leie ut), derfor er ikke søknaden innvilget."

[Gjest Gjest]

Så vidt jeg har forstått reglene er ikke dette et supert eksempel, all den tid man ikke får sosialhjelp hvis man eier en bolig. Du vil heller ikke få støtte til å leie en leilighet som er av en slik størrelse at den har en kjellerleilighet du kan leie ut videre.

I tillegg trenger man heller ikke å si til første bruker at "jeg gar fått høre av leieboeren din at du tjener penger", det ville sannsynligvis holdt å bare avslå søknaden, evt. bare begrunne med at "våre undersøkelser har vist at du har en kjellerleilighet du leier ut (evt. kan leie ut), derfor er ikke søknaden innvilget."

Selvfølgelig får man sosialhjelp selv om man eier en bolig. NAV krever ikke at bolig selges før man får sosialhjelp. Da må i så fall NAV skaffe ny bolig, og det vil bli mye dyrere enn å innvilge sosialhjelp.

Det er nødvendigvis ikke slik i dette tilfellet at søker har sagt at han har en leilighet som kan leies ut. NAV drar da ikke på befaring for å sjekke boligen. Mye baserer seg på søkers opplysninger. Hvis søker holder tilbake opplysninger er det svindel.

Søker har også klagerett på vedtaket. Da må NAV kunne redegjøre for hvor de har hentet opplysningene fra. Dersom ingen andre enn leieboeren vet at leiligheten leies ut vil det være innlysende hvor opplysningen kom fra.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Et etisk dilemma fra det virkelige liv:

I arbeidet med en sak om en seksualforbryter med mange ofre faller mistanken på en konkret person. Denne personen har en slektning som er politimann. Kan man stole på at denne politimannen ikke konfronterer sin slektning med mistankene? I denne saken valgte politikammeret som hadde etterforskningen å ikke registrere mistanken i et sentralt register slik at etterforskningen ikke kom politimannen for øye. Dermed ble etterforskningen bare på det lokale kontoret og andre politikammer som jobbet med tilsvarende saker ble ikke gjort oppmerksom på den mistenkte. Dermed gikk det flere år før man skjønte at samme mistenkt passet i flere av sakene de forskjellige politikamrene arbeidet med.

Eller av mer generell art: skal man ta en seksualforbryter når man har en dårlig sak eller vente til man har nok på vedkommende til å få en dom? F.eks. hvis man velger å ta en man mistenker på et tidlig stadium vil det da være nok til å forhindre nye overgrep hvis den mistenkte ikke blir dømt? Eller skal man vente til man har en solid sak, vel vitende om at nye overgrep blir begått mot stadig nye offer i mellomtiden?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er veldig takknemlig for deres flotte eksempler! Dere har hjulpet meg mye! Tuuusen takk!!! :) :-) :-)