Hvem betaler og bestiller på restaurant?

[Gjest Gjest]

Er det mannen eller kvinnen? Er det forskjell på første eller 5/10 date?

Synes liksom bare det er så "maskulint" å ihvertfall skulle be om rekningen som kvinne (men deler gjerne rekningen). Synes også mange servitører er helt "bak mål" og utrolig lite serviceorienterte eller følger generelt dårlig med. Må man alltid vente på rekningen en halv time liksom...

Hva mener andre? Er jeg helt "bak mål" selv kanskje...

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er mest vanlig at mannen ber om regningen og står for betalingen (selv om de spleiser), for nesten uten unntak er det Jeg som ber om regningen, og kelneren legger regningen foran han...

[Gjest Gjest]

Er det mannen eller kvinnen? Er det forskjell på første eller 5/10 date?

Synes liksom bare det er så "maskulint" å ihvertfall skulle be om rekningen som kvinne (men deler gjerne rekningen). Synes også mange servitører er helt "bak mål" og utrolig lite serviceorienterte eller følger generelt dårlig med. Må man alltid vente på rekningen en halv time liksom...

Hva mener andre? Er jeg helt "bak mål" selv kanskje...

Det er jo ett triks for og få dere til og eventuelt spise drikke mer

Det er bare og be om regningen når dere mener dere er ferdig

[Gjest SmallTalk]

Hos oss er det sånn at jeg bestiller det jeg vil ha å spise og drikke, og samboeren min gjør det samme.

Hvem av oss som ber om regninga og betaler den er helt hipp som happ. Det avhenger egentlig av hvem av oss som har best råd der og da.

[Pingting]

Det er jo ett triks for og få dere til og eventuelt spise drikke mer

Det er bare og be om regningen når dere mener dere er ferdig

Tvert i mot, det er faktisk normal høflighet at de ikke hiver regningen foran gjestene så fort de er ferdige med å spise. Det kan lett oppfattes som masete og et hint om å gå.

Men som du sier: vil man gå med en gang er det bare å spørre

For å svare på TS sitt spøsmål: det varierer. Veldig. Stort sett ut fra hvem som foreslo å gå ut, hvem som har mest penger, hvem som har brukt minst på mat og slikt i det siste. At det er maskulint å skulle be om regningen har jeg aldri tenkt.

Endret 15. april 2009 av Pingting

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er mest vanlig at mannen ber om regningen og står for betalingen (selv om de spleiser), for nesten uten unntak er det Jeg som ber om regningen, og kelneren legger regningen foran han...

Samme her!

Og enda mer tydelig er det med vinen, det er ikke morsomt en gang. Moren min hadde mye mer peiling på vin enn faren min, og allikevel måtte hun som regel ta glasset fra faren min og smake, siden de alltid helte opp til ham, uten spørsmål.

Mannen min kan mye mer om vin, og han og jeg stiller ca likt. Men nå har det blitt en prinsippsak for meg at det er JEG som smaker, og det er helt påfallende hvordan kelnere bare antar at mannen smaker på vinen og mannen betaler regningen.

Vi bestiller og betaler omtrent like mye. Selv om regningen litt for ofte kommer hans vei. Eller som da vi var på ferie med søstre, tanter og bestemor, og mannen min (eneste mann) fikk regningen med et blunk og en kommentar om at han var "el capitalisto" eller noe sånt...

[Caramela]

Hos oss er det sånn at jeg bestiller det jeg vil ha å spise og drikke, og samboeren min gjør det samme.

Hvem av oss som ber om regninga og betaler den er helt hipp som happ. Det avhenger egentlig av hvem av oss som har best råd der og da.

Samme her.

[Gjest Kaya83]

Samme her!

Og enda mer tydelig er det med vinen, det er ikke morsomt en gang. Moren min hadde mye mer peiling på vin enn faren min, og allikevel måtte hun som regel ta glasset fra faren min og smake, siden de alltid helte opp til ham, uten spørsmål.

Mannen min kan mye mer om vin, og han og jeg stiller ca likt. Men nå har det blitt en prinsippsak for meg at det er JEG som smaker, og det er helt påfallende hvordan kelnere bare antar at mannen smaker på vinen og mannen betaler regningen.

Vi bestiller og betaler omtrent like mye. Selv om regningen litt for ofte kommer hans vei. Eller som da vi var på ferie med søstre, tanter og bestemor, og mannen min (eneste mann) fikk regningen med et blunk og en kommentar om at han var "el capitalisto" eller noe sånt...

Det er den som bestiller vinen som skal smake på vinen.. Hvis servitøren ikke følger denne praksisen, så kan du lære opp vedkommende neste gang..

[Gjest Gjest]

Det er jo ett triks for og få dere til og eventuelt spise drikke mer

Det er bare og be om regningen når dere mener dere er ferdig

Hvordan kan man spise og drikke mer når man ikke får tak i folk for bestiling?

(eller betaling)?

[Gjest Gjest]

Det er den som bestiller vinen som skal smake på vinen.. Hvis servitøren ikke følger denne praksisen, så kan du lære opp vedkommende neste gang..

Ja, det er det.

Men det er vel aldri noen som sier at de ikke liker vinen og sender den ut igjen, for å smake på en ny...

Uansett: jeg ber alltid om regningen, men peker på mannen når det gjelder plassering av regningen, slik at mannen får den.

Jeg synes det er passende at mannen betaler.

[Gjest Gjest]

Tvert i mot, det er faktisk normal høflighet at de ikke hiver regningen foran gjestene så fort de er ferdige med å spise. Det kan lett oppfattes som masete og et hint om å gå.

De trenger ikke hive den foran gjestene. Men de trenger vitterlig ikke få en til å føle seg som null verdt/uunselig eller som gresktalende heller...

Tror jeg kanskje bare må bli tøffere og slenge driksen på bordet. Restaurant er ikke for sarte, sjenerte sjeler med pipestemmer.

[Gjest Papirkurven]

Noen ganger sier jeg hva jeg vil ha til ham, og så bestiller han alt, eller så bestiller hver enkelt det den skal ha.

Når vi spiser på restaurant er det han som betaler. Jeg er student, han jobber, og vi liker de tradisjonelle tingene Og han liker å betale

Jeg sniker meg til å betale på BK og 7-11 noen ganger, da blir han litt snurt, men nå ler vi bare av det.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Samme her!

Og enda mer tydelig er det med vinen, det er ikke morsomt en gang. Moren min hadde mye mer peiling på vin enn faren min, og allikevel måtte hun som regel ta glasset fra faren min og smake, siden de alltid helte opp til ham, uten spørsmål.

Mannen min kan mye mer om vin, og han og jeg stiller ca likt. Men nå har det blitt en prinsippsak for meg at det er JEG som smaker, og det er helt påfallende hvordan kelnere bare antar at mannen smaker på vinen og mannen betaler regningen.

Vi bestiller og betaler omtrent like mye. Selv om regningen litt for ofte kommer hans vei. Eller som da vi var på ferie med søstre, tanter og bestemor, og mannen min (eneste mann) fikk regningen med et blunk og en kommentar om at han var "el capitalisto" eller noe sånt...

Hva er det for slags restauranter dere går på da som bare har enten gamle kelnere fra krigsårene eller ufaglærte? Jeg opplever ALLTID uten unntak at kelneren SPØR hvem som skal smake.

[Pingting]

De trenger ikke hive den foran gjestene. Men de trenger vitterlig ikke få en til å føle seg som null verdt/uunselig eller som gresktalende heller...

Tror jeg kanskje bare må bli tøffere og slenge driksen på bordet. Restaurant er ikke for sarte, sjenerte sjeler med pipestemmer.

Jeg reagerer faktisk om jeg får regningen kort tid etter at jeg er ferdig med å spise (det kommer jo selvfølgelig an på hva slags sted man er på!).

Poenget er vel at servitørene skal være lette å få tak i, og da er ikke det med regningen noe problem. Og at mange steder langt fra er gode nok på dette.

[Gjest Gjest]

Det er så forskjellig fra gang til gang. Sist var det han som betalte regningen.

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer faktisk om jeg får regningen kort tid etter at jeg er ferdig med å spise (det kommer jo selvfølgelig an på hva slags sted man er på!).

Poenget er vel at servitørene skal være lette å få tak i, og da er ikke det med regningen noe problem. Og at mange steder langt fra er gode nok på dette.

Jeg får faktisk skikkelig angst om jeg må be servitørene om noe. Selv en regning. Det er noe av det grusomste jeg gjør!! Føler at jeg ikke gjør det på riktig måte og at de ikke skjønner hva jeg sier....det er vel en form for sosialangst. Går forsåvidt greit om jeg er sammen med noen mindre "verdensvante". Føler nesten det samme av og til om jeg skal handle noe.

Ellers er det jo også enkelte ganger at man kan betale med en gang. Ved enklere bestillinger. Takk og pris!

[Gjest Gjest]

Jeg (kvinne) betaler for meg selv. Det at mannen skal betale er veldig gammeldags, det var det som gjaldt da kvinnene for det meste var hjemmeværende eller tjente veldig mye mindre enn menn. Nå for tiden har kvinner akkurat de samme jobbmulighetene som menn, og da skal vi vitterlig betale for oss selv vi også.

Den som først får øye på en kelner spør etter regningen.

[Gjest Gjest_oline_*]

Er det mannen eller kvinnen? Er det forskjell på første eller 5/10 date?

Synes liksom bare det er så "maskulint" å ihvertfall skulle be om rekningen som kvinne (men deler gjerne rekningen). Synes også mange servitører er helt "bak mål" og utrolig lite serviceorienterte eller følger generelt dårlig med. Må man alltid vente på rekningen en halv time liksom...

Hva mener andre? Er jeg helt "bak mål" selv kanskje...

Han betaler nesten alltid for meg. Noe han insisterer på. Men jeg kommer til å betale for han ute når jeg er ferdig å studere:) Synes det er litt uromantisk å sitte og regne ut med kalkulator slik at det blir delt nøyaktig på to. Liker bedre å "betale tilbake" i form av å gjøre noe fint for han en annen gang, kanskje lage middag til han eller gjøre sånne småting som viser hvor mye jeg setter pris på han.

[Gjest Gjest]

Den som først får øye på en kelner spør etter regningen.

Det er nettopp det som er mitt problem. Synes bare det er så pinlig å be om en regning og også å bestille noe. Kelnerne/servitørene ser jo ut som de holder på å falle av stolen billedlig talt om jeg sier noe....hva sier man egentlig til de??

Jeg må ihverfall være noe av det rareste og minst verdensvante de noen gang ser. De jeg er med ser også skrekkslagne og forlegne eller sinte ut om jeg skulle si noe eller ta initiativ. Skjønner jo at jeg sikkert ser skrekkslagen ut selv....men skal ikke disse håndtere alle mennesketyper da. Jeg er ihvertfall ikke sur og tverr.

Ellers har jeg ikke noe imot å være frampå og får høre at jeg er alt for selvsikker...og veldig egenrådig. Kanskje jeg rett og slett ikke takler å skulle utvise høflighet...??

Jeg får vel skjerpe med og trene på dette da. Har jo alltid lært kjapt det meste.. er heller ikke redd for å fortelle det til de jeg er sammen med. Men skjønner jo om typen gjør det slutt når han trodde jeg var den tøffingen.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp det som er mitt problem. Synes bare det er så pinlig å be om en regning og også å bestille noe. Kelnerne/servitørene ser jo ut som de holder på å falle av stolen billedlig talt om jeg sier noe....hva sier man egentlig til de??

Jeg må ihverfall være noe av det rareste og minst verdensvante de noen gang ser. De jeg er med ser også skrekkslagne og forlegne eller sinte ut om jeg skulle si noe eller ta initiativ. Skjønner jo at jeg sikkert ser skrekkslagen ut selv....men skal ikke disse håndtere alle mennesketyper da. Jeg er ihvertfall ikke sur og tverr.

Ellers har jeg ikke noe imot å være frampå og får høre at jeg er alt for selvsikker...og veldig egenrådig. Kanskje jeg rett og slett ikke takler å skulle utvise høflighet...??

Jeg får vel skjerpe med og trene på dette da. Har jo alltid lært kjapt det meste.. er heller ikke redd for å fortelle det til de jeg er sammen med. Men skjønner jo om typen gjør det slutt når han trodde jeg var den tøffingen.

Det rare er jo at jeg selv har vært servitør (til og med til kjendiser) og elsket det. Elsker også å jobbe i serviceyrker og å yte god service...hmmm!

Eller er det de jeg er sammen med som gjør med redd? Hmm.