Har jeg rett til og si hva jeg mener om saken?

[Gjest Gjest]

Ble slutt med x`n for ca 2 år siden og vi har 2 barn sammen,siden den gang har hun omtrent hatt ett nytt forhold hvert kvartal,og hver gang har hun introdusert den nye kjæresten etter kun kort tid.

Når barna har vendt seg til en kjærest er det på hue og ræva ut men`n,like fort er det en ny på vei inn.

I går når jeg hentet barna så sier minstingen etter en stund at mamma har fått ny kjærest,jeg blir bare helt oppgitt.

Pratet med en av venninene hennes for en stund siden,i vennekretsen går hun under kallenavnet miss desperat,hun med flere hadde begynt å trekke seg unna for at hun holder på på den måten.

Skjønner jo at jeg ikke har noe med det og gjøre,men jeg lurer på om jeg har litt rett til og si hva jeg mener om hvordan hun holder på?

Jeg for min del er så ferdig med henne at det er ikke av personlige grunner jeg har lyst og ta dette opp med henne,jeg har ny kjærest som jeg har det kjempeflott med.

[leirbål]

Du kan som barnas far ta det opp med henne på en pen måte, og be henne om å ikke introdusere barna for nye kjærester.

Om det virker er en helt annen sak. Men det er jo hardt for barna å stadig skulle venne seg til nye kjærester.

[Nigo-san]

I utgangspunktet tenker jeg at man skal være ekstremt forsiktig med å blande seg i eks'ens liv og laden etter et brudd. Men i dette tilfellet spørs det om jeg hadde klart å holde meg. Jeg synes det er direkte uansvarlig å la barn vokse opp med en evig skiftende rekke av "onkler" (eller "tanter" for den saks skyld), og jeg hadde nok prioritert å si fra for barnas skyld framfor å holde fred. Men det spørs jo litt på det generelle samarbeidsklimaet også.

Kanskje det er en ide å skrive en mail? Uansett hvordan du tar det opp, så må fokus være på barna hele veien. Hun har all rett til å leve som hun vil og bytte kjærester når hun måtte ønske, men du ville satt pris på om barna ikke måtte forholde seg til nye mennesker hele tiden. Noe sånt? :klø:

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet tenker jeg at man skal være ekstremt forsiktig med å blande seg i eks'ens liv og laden etter et brudd. Men i dette tilfellet spørs det om jeg hadde klart å holde meg. Jeg synes det er direkte uansvarlig å la barn vokse opp med en evig skiftende rekke av "onkler" (eller "tanter" for den saks skyld), og jeg hadde nok prioritert å si fra for barnas skyld framfor å holde fred. Men det spørs jo litt på det generelle samarbeidsklimaet også.

Kanskje det er en ide å skrive en mail? Uansett hvordan du tar det opp, så må fokus være på barna hele veien. Hun har all rett til å leve som hun vil og bytte kjærester når hun måtte ønske, men du ville satt pris på om barna ikke måtte forholde seg til nye mennesker hele tiden. Noe sånt? :klø:

Som sagt i åpningsinnlegget,jeg bryr meg katta om hvordan hun lever livet,jeg er ferdig med henne.

Vi samarbeider sånn nogenlunde,vi er ikke akkurat perlevenner,men samværet med barna funker greit.

Hadde satt veldig pris på om hun hadde hatt kjærestetid når hun har barnefri,når hun er sikker på om forholde vil funke lengere enn ett kvartal kan hun introdusere kjæresten til barna.

Sånn som det er nå er ikke senga kald før neste er på vei inn virker det som.