Må alt matche?

[Gjest utlogget]

Du finner en fantastisk mann, som du etter en tid blir sammen med.

Dere har begge hatt flere års samboerskap bak dere, derav vandt til forskjellige ting i et forhold.

Dere er også forskjellige som person..., Men dere liker selvfølgelig den andre personen som den h*n er.

Må dere matche og ting skal "flyte naturlig" for at forholdet skal være bra?

Eller er det greit å jobbe litt for forholdet, tilpasse seg litt hverandre, inngå kompremisser? Selv om dere ikke matcher 100% ??

Hva mener dere, begrunn dere gjerne

[^^Belle^^]

Min kjære og jeg er som olje og vann, helt forskjellige på alle punkter. Da er det naturlig at kompromisser må til for å få hverdagen til å fungere - alt fra noe så enkelt om hva vi skal ha på pizzaen (bestiller nå halvt om halvt ) og hvilken film vi skal leie (leier nå én film hver ) til sex- og samliv. Allikevel flyter forholdet avgårde uten de helt store komplikasjonene. Vi har funnet vår måte å leve på, å fungere rundt hverandre, og krangler svært sjelden (selv om det blir en del diskusjoner i blandt).

For meg, hadde jeg kjedet meg dersom han var helt lik meg. Og han hadde gått gal dersom jeg hadde vært helt lik ham. Sier de ikke at motsetninger tiltrekkes?

[Nelly Pelly]

Jeg synes det er en fordel om man matcher på det viktigste og at det "flyter naturlig". Men når to mennesker skal leve et liv sammen, skal godt gjøres å ikke møte på forskjeller/uenigheter. Da er det viktig at begge klarer å inngå kompromisser. Men å måtte gjøre dette, og jobbe for forholdet hele tiden kan bli for mye i lengden, og det er viktig at man ikke går på akkord med seg selv. Det er dessuten viktig at begge "gir og tar" like mye. Litt uenigheter/forskjeller må det være, hvis ikke blir det kjedelig. Men i bunn og grunn mener jeg at like barn leker best...

[Susan Sto Helit]

Jeg føler at det viktigste er at man er sammen med noen man føler seg vel sammen med, og kan være seg selv sammen med.

Noen kompromisser er greit, men om den ene kontant føler at den må tilpasse seg den andre, så er det noe galt.

Ting bør flyte ganske bra i hverdagen, selv om det kanskje kan ta noen krangler og samtaler før man er på akkurat det nivået.

Det viktigste er i det minste at begge jobber for forholdet, og gir og tar litt.

[Gjest hjertesukka i.i.]

-Jeg tenker som så at det er de store tingene som må matche. Slike ting som; ståsted i livet, framtidsvyer, bosted og slike viktige avgjørelser.

Det nytter lite hvis den ene parten har tenkt å dra på jordomseiling og den andre har små barn og jobb å ta hensyn til. Det skal da utrolig mye jenking og kompromisering til for å få det til å gli sammen. Pluss praktiske hindringer.

Samme gjelder bosted. Hvis den ene er bymenneske og den andre ser for seg en liten rød stuga på landet, så skal man jaggu diskutere mye før man kommer fram til en felles avgjørelse.

Og så er det jo heller ikke riktig at den ene parten hele tiden skal føye seg, som tidligere nevnt her.

Dette var nå ytterpunktene da, men småting i hverdagen som hva man skal ha på pizzaen og slike saker, er vel bare trivelig å diskutere?

Så ja, man bør ha de samme visjonene. Men det er utrolig hvor mye man kan få istand hvis man er skikkelig forelska.

[^^Belle^^]

-Jeg tenker som så at det er de store tingene som må matche. Slike ting som; ståsted i livet, framtidsvyer, bosted og slike viktige avgjørelser.

Det nytter lite hvis den ene parten har tenkt å dra på jordomseiling og den andre har små barn og jobb å ta hensyn til. Det skal da utrolig mye jenking og kompromisering til for å få det til å gli sammen. Pluss praktiske hindringer.

Samme gjelder bosted. Hvis den ene er bymenneske og den andre ser for seg en liten rød stuga på landet, så skal man jaggu diskutere mye før man kommer fram til en felles avgjørelse.

Og så er det jo heller ikke riktig at den ene parten hele tiden skal føye seg, som tidligere nevnt her.

Dette var nå ytterpunktene da, men småting i hverdagen som hva man skal ha på pizzaen og slike saker, er vel bare trivelig å diskutere?

Så ja, man bør ha de samme visjonene. Men det er utrolig hvor mye man kan få istand hvis man er skikkelig forelska.

Enig.

De store spørsmålene som barneoppdragelse, om man vil ha barn i det hele tatt, religion, bosted osv. må man jo selvfølgelig være enige om. Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å inngå kompromisser om hvilken religion som er riktig for eksempel.

Og det er selvsagt viktig at de ikke er den samme som ''gir seg'' hver eneste gang, det blir feil.

[Strix]

Vi matcher på mange grunnleggende og viktige (for meg/oss) områder og det syns jeg er greit.

Samtidig er det andre punkter vi er ulike på og det kan bli små diskusjoner ol. Men vi både gir og tar like mye begge to, blir alltid enige uten noe mer om og men

[Picatchu]

Samme her, vi matcher på de viktige "grunnelggende" tingene i livet,

og på mye annet også.

Men vi har våre forskjeller, noe jeg synes er positivt.

Jeg vet ikke om jeg ville vært sammen med min "mannlige tvilling" for å si det sånn

Jeg snapper opp og "lærer" ting av sambo, og sikkert vice verca.

Klart vi krangler/diskuterer innimellom, men jeg trenger litt motstand i blant. Hadde ikke klart å leve i Kardemomme by hver dag, selvom det sikkert er topp for andre.

[Anglofil]

Nei, jeg tror ikke alt må matche, men min kjære og jeg gjør tilfeldigvis det, på veldig mange punkter, spesielt grunnleggende verdier og den typen ting. Samtidig har vi våre ulikheter, men jeg synes bare det er bra. Jeg verdsetter og elsker både våre likheter og ulikheter, selv om vi er nok mest like enn ulike.

Mvh Yvonne

[Rosalie]

Jeg og samboer er ganske så forskjellige, men vi har likt verdigrunnlag, noe som er det viktigste, mener JEG. Ellers har vi ulike interesser og tilbringer derfor ganske mye tid hver for oss. Det passer oss begge godt, da vi begge er individualistiske.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noen ulempe å matche 99% i utgangspunktet, men det er nok ikke så enkelt...

Men nå er det slik at mennesket er i konstant utvikling... men forutsetninger kan endre seg, vi endrer meninger, forandrer ståsted etter som vi får ny kunnskap og mer erfaring, så hva skjer den dagen?

Jeg kan bruke det eksempelet som hjertesukka kom med... jordomseiling kontra familie og barn...

Hva om de er begge enige om å bo i en byleilighet i to år, ta en jordomseiling, for så å flytte på landet.

De flytter sammen i byleiligheten, men etter et år kommer et "once in a lifetime" jobboffer på bordet til den ene parten, der de må flytte til en storby? Og dette jobbtilbudet er godt forenelig med å etablere seg med barn?

De var i utgangspunktet enige da de flyttet sammen, men forutsetningene endret seg.

Da er det evnen til kompromisser og tilpasning som til slutt avgjør om forholdet har livets rett eller ikke, ikke hvor god match de i utgangspunktet var.

[Gjest Gjest]

Vi er lik på noen områder, slik som vi er forskjellige på andre områder. Han er utadvent. Jeg er mer innadvent. Det blir en motsetning, men vi utfyller hverandre godt. Vi krangler så og si aldri, men vi snakker og diskuterer mye. Det synes jeg bare er fint.

Vi har et ståsted nå, men det kan jo forandre seg. Man må hele tiden jobbe for forholdet, både som individ og som par.