Hva står egentlig alle partiene for?

[estrella]

I år er det min aller første gang å stemme, men jeg kan faktisk ikke så veldig mye om den norske politikken, til tross for engasjerte lærere opp gjennom årene. Det har vært utrolig kjedelig stoff og jeg har rett og slett ikke brydd meg en plass om den norske politikken, men nå bør jeg skjerpe meg. Hvis jeg skal stemme bør jeg jo vite litt hva de står for.

Jeg leser og hører overalt at FRP er noe dritt, men hva er det de gjør som er så galt? Det aner nemlig ikke jeg.

Satte meg ned for å finne ut litt om de, men frem til nå har jeg kun lest om SV.

I og med at jeg kun har lest om dem må jeg si at hvis de klarer alt de har lyst så virker de veldig bra. Nå har jeg riktignok lært at det skal en del til før de klarer å få alt til, som disse partiene sier før valget, men iallefall, de ser ganske bra ut.

Hvis det ikke er noen som topper SV sine saker tror jeg sannelig at SV er tingen i år...så folkens, har dere lyst å fortelle meg om "ditt" parti?

[Stillest vann]

I år er det min aller første gang å stemme, men jeg kan faktisk ikke så veldig mye om den norske politikken, til tross for engasjerte lærere opp gjennom årene. Det har vært utrolig kjedelig stoff og jeg har rett og slett ikke brydd meg en plass om den norske politikken, men nå bør jeg skjerpe meg. Hvis jeg skal stemme bør jeg jo vite litt hva de står for.

Jeg leser og hører overalt at FRP er noe dritt, men hva er det de gjør som er så galt? Det aner nemlig ikke jeg.

Satte meg ned for å finne ut litt om de, men frem til nå har jeg kun lest om SV.

I og med at jeg kun har lest om dem må jeg si at hvis de klarer alt de har lyst så virker de veldig bra. Nå har jeg riktignok lært at det skal en del til før de klarer å få alt til, som disse partiene sier før valget, men iallefall, de ser ganske bra ut.

Hvis det ikke er noen som topper SV sine saker tror jeg sannelig at SV er tingen i år...så folkens, har dere lyst å fortelle meg om "ditt" parti?

Så lenge ingen har flertall alene på Stortinget, så vil ingen partier oppnå alt de ønsker. Jeg finner ting jeg er enig i i alle partiprogrammer (du finner dem på nettet), men jeg går etter hvilke saker som er viktigst for meg. Det partiet som har omtrent de samme hjertesakene (og mener omtrent det samme som meg, selvfølgelig) får min stemme.

I utgangspunktet ligger jeg i området Venstre/Høyre/FrP på økonomisk politikk, individuell frihet og skole. Men FrP er uspiselig for meg, siden de har for mange innvandringsmotstandere, og spiller bevisst på fremmedfrykt for å sanke stemmer når det nærmer seg valg. Høyre og FrP har for dårlig miljøprofil for meg, selv om Børge Brende var en ok miljøvernminister.

Jeg er også enig i mye av det KrF jobber for, men jeg kunne aldri stemme på et religiøst parti.

Så jeg stemmer Venstre, vel vitende om at de ikke kommer til å bli et stort parti i år heller...

Arbeiderpartiet påtar seg et ansvar for meg som jeg helst vil ha selv. Det gjelder tildels også KrF. Jeg vil hevde retten til å gjøre alt det dumme jeg vil (så lenge det ikke går ut over andre), selv om jeg ikke planlegger å faktisk gjøre det.

SV vil mye godt, men de vil gjøre det på feil måte etter min mening. Og så har de ikke skjønt hva som er problemet i norsk skole.

Senterpartiet har jeg aldri helt skjønt. Jeg skjønner at de er EU-motstandere, da, men det er ikke noen avgjørende sak for meg. Hvis EU-medlemskap kommer opp igjen, blir det avgjort i en folkeavstemming, og i mellomtiden kommer Norge uansett til å tilpasse seg EU-reglementet, om statsministeren heter Stoltenberg, Solberg eller Jensen...

[Gjest Gjest]

Det står litt om ulike synspunkter her. Ellers er det ofte stor forskjell på programmene / det politikerene sier og det som faktisk blir utført av partiet. Noen partier, spesielt populistpartier som SV og FrP må man være forsiktig med å stole på. Mye valgflesk for å si det sånn.

Min korte oppsummering av partiene fra venstreakse til høyreakse (sikkert mange som er uenige, men jeg bryr meg ikke):

Rødt: Kommunistpartiet, med alt som medfølger. Slå opp AKP, så finner du litt av Rødts tidligere historie, som ikke akkurat er noe de bør være stolt av.

SV: Raddis- og sosialistparti. Vil at alle skal være like.

AP: Sosialdemokrater, men tross navnet er de ikke lenger et parti for arbeidere. Tiltrekker seg ofte folk som vil ha makt. Tidligere kommunist- og sosialistparti, men ligger ca. i sentrum i dag. Har en høyre- og venstrefløy, så AP tiltrekker seg folk fra begge sider.

SP: Partiet for bønder og distriktene. Elsker landet og hater byene, kort oppsummert.

Venstre: Sosialliberalister. Engasjerer seg også for miljøet. Dessverre et vingleparti som ikke helt vet hva de vil.

KrF: Kristenkonservative.

Høyre: Hovedsakelig konservativt, men har også sine liberalistiske sider. Skole og økonomi er viktige saker for Høyre.

FrP: Populistpartiet på høyresiden.

[Gjest Gjest]

Venstre: Sosialliberalister. Engasjerer seg også for miljøet. Dessverre et vingleparti som ikke helt vet hva de vil.

De vet ihvertfall at de vil ha fri innvandring.

[Stillest vann]

Venstre: Sosialliberalister. Engasjerer seg også for miljøet. Dessverre et vingleparti som ikke helt vet hva de vil.

Det er vel stort sett i EU-saken at de vingler? Eller har du andre eksempler?

[Gjest Gjest]

Generelt så så blir partier mer oppatt av fellesskapsløsninger på problemene dess lenger til venstre de ligger i det politiske landskapet. Ofte vil fellesskapsløsninger si offentlig kontroll og betaling over skatteseddelen.

Enkelt sagt liker partier på den andre enden av skalaen personlig frihet og det private næringslivet.

SV- Er for mer penger til det meste, særlig skole og miljø. Skeptisk til Forsvaret, USA og private skoler.

AP - Vil ha en sterk offentlig sektor, men liker industri og næringsliv mye bedre enn SV.

SP - Vil bruke penger og lover til å hjelpe distriktene og særlig bøndene. Tradisjonelt flinke til å få mye ut av forholdsvis få stemmer fordi de ligger i sentrum. Sterk motstander av norsk medlemskap i EU.

KrF - Støtter livssynsskoler, utviklingshjelp og barnefamilier. Ikke lenger så sterk støttespiller for Israel. Ligger nær Høyre i den økonomiske politikken.

V - Har saker som miljø, skole og distriktene. Partiet har mange ordførere, men få stortingsrepresentanter. Ønsker ikke samarbeid med FrP.

H - Det tradisjonelle næringslivspartiet. Liker friskoler, Forsvaret og skatteletter.

FrP - Dette partiet mener at vi kan bruke mer av oljefondet uten at det ødelegger økonomien og "har " derfor flere penger å bruke enn andre partier. Liker friskoler, Forsvaret, veier, biler, pensjonister og store skatte- og avgiftskutt.

Liker ikke offentlig støtte til kultur og distriktene. Svært lite aktiv i miljøsaken og mener at klimakrisen ikke eksisterer. Støtter USA og Israel i utenrikspolitikken.

[Gjest Høyrekvinne]

Det er bra at du vil sette deg inn i partienes meninger før du skal stemme. Det er det altfor få som gjør. Problemet er at partiene idag prøver å tekkes flest mulig velgere, og derfor er veldig diffuse og runde i formuleringene sine. Leser man partiprogrammene, er det lett å være enig med mange partier.

Men det er skillelinjer. Synet på hvor stor innflytelse det offentlige skal ha varierer svært. Det spørsmålet ligger bak mange av de andre sakene til partiene. For eksempel er både SV og Høyre opptatt av skolepolitikk, men er veldig uenige om hvordan man best løser det.

Det finnes partitester som kan gi deg en pekepinn på hvilket parti som passer best for deg. For at de skal virke, bør du sette deg inn i de spørsmål som stilles. Med disse som indikator, kan du lese programmene til de partiene som passer best for deg, og bestemme deg etterpå.

Nrks "valgometer

Nettavisens partitest

[estrella]

Her var det litt svar ja! Tusen takk for dem. Ikke at jeg ble like klok av alle svarene

[Gjest Gjest]

Det står litt om ulike synspunkter her. Ellers er det ofte stor forskjell på programmene / det politikerene sier og det som faktisk blir utført av partiet. Noen partier, spesielt populistpartier som SV og FrP må man være forsiktig med å stole på. Mye valgflesk for å si det sånn.

Min korte oppsummering av partiene fra venstreakse til høyreakse (sikkert mange som er uenige, men jeg bryr meg ikke):

Rødt: Kommunistpartiet, med alt som medfølger. Slå opp AKP, så finner du litt av Rødts tidligere historie, som ikke akkurat er noe de bør være stolt av.

SV: Raddis- og sosialistparti. Vil at alle skal være like.

AP: Sosialdemokrater, men tross navnet er de ikke lenger et parti for arbeidere. Tiltrekker seg ofte folk som vil ha makt. Tidligere kommunist- og sosialistparti, men ligger ca. i sentrum i dag. Har en høyre- og venstrefløy, så AP tiltrekker seg folk fra begge sider.

SP: Partiet for bønder og distriktene. Elsker landet og hater byene, kort oppsummert.

Venstre: Sosialliberalister. Engasjerer seg også for miljøet. Dessverre et vingleparti som ikke helt vet hva de vil.

KrF: Kristenkonservative.

Høyre: Hovedsakelig konservativt, men har også sine liberalistiske sider. Skole og økonomi er viktige saker for Høyre.

FrP: Populistpartiet på høyresiden.

HAHAHA!

Kommunister og raddiser! Virkelig?!

Det er så fryktelig morsomt når folk tror at rødt fortsatt er kommunister og at sv er sosialister. Latterlig!

[Gjest Gjest]

HAHAHA!

Kommunister og raddiser! Virkelig?!

Det er så fryktelig morsomt når folk tror at rødt fortsatt er kommunister og at sv er sosialister. Latterlig!

Hvis de ikke er kommunister, hva er de da?

[Gjest Gjest]

De er generelt røde?

[Gjest Gjest]

Rødt kaller seg fremdeles revolusjonære. De vil kanskje ikke drepe borgerskapet lenger (?), men kan fremdeles kalles kommunister.

[Gjest Lillebil]

Jeg leser og hører overalt at FRP er noe dritt, men hva er det de gjør som er så galt? Det aner nemlig ikke jeg.

Folk synes å hekte seg opp i kun hva partiet mener om innvandring. Jeg synes at saken om fjerning av arveavgiften er veldig bra! Hvorfor skal folk måtte selge arven sin fordi man ikke har råd til å betale arveavgift? Hvis du ikke er Celina Midelfart og arver ditt bestemors hus som har vært i generasjoner, så må du betale drøyt med avgift. Det er ikke sikkert at du får beholde huset engang men må selge det. Klart sånt er blodig urettferdig.

Jeg synes også det er ille at mens folk fortsatt er i en sorgfase kommer staten og skal ha sin bit av arveoppgjøret.

Jeg vet også at det finnes mennesker som er så sykelig misunnelige at de elsker å se folk tape eiendommer fordi de selv ikke har like mye, men det synes jeg er fullstendig patetisk.

[Gjest frihetsmann]

Hmm, jeg var ikke klar over at rødt er kommunistisk. Jeg trodde de var mer individuelt opptatt av fattige, og deres vanskeligheter i møte med det offentlige, kontra arbeiderpartiet som stort sett gir faen i fattige, hovedpoenget deres er at staten skal ha en finger med i alt. Valgometerene tok ikke med småpartier som dlf (www.stemdlf.no), det syns jeg er leit, hvorfor skal ikke ekstremliberalistiske partier få være med på moroa, når ekstremsosialistiske er det?

[Gjest frihetsmann]

Folk synes å hekte seg opp i kun hva partiet mener om innvandring. Jeg synes at saken om fjerning av arveavgiften er veldig bra! Hvorfor skal folk måtte selge arven sin fordi man ikke har råd til å betale arveavgift? Hvis du ikke er Celina Midelfart og arver ditt bestemors hus som har vært i generasjoner, så må du betale drøyt med avgift. Det er ikke sikkert at du får beholde huset engang men må selge det. Klart sånt er blodig urettferdig.

Jeg synes også det er ille at mens folk fortsatt er i en sorgfase kommer staten og skal ha sin bit av arveoppgjøret.

Jeg vet også at det finnes mennesker som er så sykelig misunnelige at de elsker å se folk tape eiendommer fordi de selv ikke har like mye, men det synes jeg er fullstendig patetisk.

Du snakker om detaljer som treffer små, individuelle grupper. Når det gjelder formue, så følger den inntekt ganske bra, selv om det er spredning, etter hva jeg har fått med meg. Enkelte partier er ikke så opptatt av hvordan regler treffer skjevt, og all triksinga og miksinga + utriveligheter som oppstår for enkelte av dette. Spis eller bli spist, gruppe mot gruppe, slik er mye av politikken, og har du foreldre som har tenkt på neste generasjoner, og ikke bare seg selv og sitt forbruk, så skal de straffes for dette, fordi det er urettferdig at noen arver (Selektivt rettferdighetssyn).

Husker jeg faktisk leste litt av Frp's program og fant ut at de mtp offentlige støtteordninger hadde satt seg litt inn i skjevheter som kunne oppstå av div. tak og satser. Men for samfunnet totalt, så er det ikke sikkert at det er lønnsomt at hver enkelt kan velge. Å skulle ha et tilbud til fattige, og en offentlig spleisekasse, går på enkelte områder dårlig sammen med frie valg. Dette forklarer at f.eks Ap syns det er OK å tilby støtteordninger, men samtidig OK at så mange som mulig ikke kommer innenfor.

[Gjest Antiliberalist]

Jeg vet også at det finnes mennesker som er så sykelig misunnelige at de elsker å se folk tape eiendommer fordi de selv ikke har like mye, men det synes jeg er fullstendig patetisk.

Nå skal du ikke se bort i fra, at nett opp disse menneskene synes det er fullstendig patetisk, når middelmådighetene sutrer og bærer seg over at kapitalismen faller dem i ryggen på den måten. Det er jo nettopp fordi boliger distribueres i et uregulert marked, og det faktum middelmådighetenes kjøpekraft gir dem bedre tilgang på boliger når flaskehalsen i boligmarkedet utgjøres av prisen på bolig, at boligverdien blir så høy at arveavgiften kan utgjøre et problem dersom middelmådighetene ønsker å beholde en arvet bolig.

[Gjest pro-liberaler]

Nå skal du ikke se bort i fra, at nett opp disse menneskene synes det er fullstendig patetisk, når middelmådighetene sutrer og bærer seg over at kapitalismen faller dem i ryggen på den måten. Det er jo nettopp fordi boliger distribueres i et uregulert marked, og det faktum middelmådighetenes kjøpekraft gir dem bedre tilgang på boliger når flaskehalsen i boligmarkedet utgjøres av prisen på bolig, at boligverdien blir så høy at arveavgiften kan utgjøre et problem dersom middelmådighetene ønsker å beholde en arvet bolig.

Det er EN av grunnene, og den er vesentlig i pressområder, og oppgangstider.

Den andre grunnen er at du må betale arveavgift. (surprise)

Arveavgiften rammer de med overgjennomsnittelig bolig i forhold til inntekt.

[Gjest Antiliberalist]

Den andre grunnen er at du må betale arveavgift. (surprise)

Arveavgiften rammer de med overgjennomsnittelig bolig i forhold til inntekt.

Det som rammer middelmådighetene er det liberalistiske boligmarkedet de selv stemmer fram med sine høyresympatier (overraskelse). Arveavgiften er en fast andel av verdien som arves. Det er det liberalistiske boligmarkedet som sørger for at verdien på boligen blir så jævlig høy, at arveavgiften kan bli et problem for i forhold til å beholde huset som arves.

Dessuten vil jeg tro det er utbetalingen av de øvrige arvingene som utgjør det mest uoverkommelige problemet med å beholde arvehuset. Arveavgiften er uansett ikke å anse for annet enn en ekstremt lav pris for et ekstra hus. Arveavgiften på hus er nok først og fremst liberalistenes oppkonstruerte problemstilling som er ment å gi et skinn av moralsk legitimitet bak skattelettelser til dem som har. I det store og det hele utgjør ikke arveavgiften på hus et reelt problem for middelmådighetene.

[Gjest pro-liberalisme]

Det som rammer middelmådighetene er det liberalistiske boligmarkedet de selv stemmer fram med sine høyresympatier (overraskelse). Arveavgiften er en fast andel av verdien som arves. Det er det liberalistiske boligmarkedet som sørger for at verdien på boligen blir så jævlig høy, at arveavgiften kan bli et problem for i forhold til å beholde huset som arves.

Dessuten vil jeg tro det er utbetalingen av de øvrige arvingene som utgjør det mest uoverkommelige problemet med å beholde arvehuset. Arveavgiften er uansett ikke å anse for annet enn en ekstremt lav pris for et ekstra hus. Arveavgiften på hus er nok først og fremst liberalistenes oppkonstruerte problemstilling som er ment å gi et skinn av moralsk legitimitet bak skattelettelser til dem som har. I det store og det hele utgjør ikke arveavgiften på hus et reelt problem for middelmådighetene.

Et stort problem for arvingene med denne utbetalingen, er at den må skje så raskt, fordi staten skal ha pengene sine. Staten er et råskinn som kreditor, og bidrar til at arvinger ikke har annet valg enn å selge, og tvinger arvinger til å selge på et øyeblikkelig tidspunkt uten å kunne ta hensyn til markedet.

Du bedriver selektiv skyldplassering. Jeg nekter ikke for at markedet gjør arveavgiften høyere, men du nekter å ta inn over deg den belastningen arveavgiften utgjør for arvingene i kraft av dens eksistens. Selektiv virkelighetsoppfattelse for å passe ideologien din.

Hva gjelder regulering av boligmarkedet, så skaper det utriveligheter for innbyggerene, det også. Dersom du er bonde, og vil kvitte deg med gården, får du en latterlig lav pris, som følge av forpliktelsene som legges på kjøper.

Høy pris i boligmarkedet skaper ingen problemer for arvinger, om det ikke fins arveavgift.

[Gjest Gjest_statsviter_*]

jeg er statsviter, og jobber rettet mot politikk på fulltid.

flere av innleggene her er preget av hva man selv stemmer, og er unyanserte ifht å fåen innsikt i hva partiene står for i dag.

flere av innleggene har også delvis feilinformasjon på hvordan enkelte av partiene har utviklet seg den siste tiden.

valgbarometere mener jeg er "ubrukelige", fordi de tar utgangspunkt i enkeltsaker i endel av spørsmålene.

det du bør stemme på et det partiet som står for dine VIKTIGSTE verdier, og ikke enkeltsaker.

det stemmer ikke at valgprogrammene er veldig like - dvs, norske partier er meget like sammenliknet med amerikanske/engelske/europeiske.

selv drar jeg mye nytte av å se hvike ord de bruker på hjemmesidene deres, altså hvilke hovedpunkter de sier er viktigst for dem.

det er vanskelig for de fleste å sette seg inn i den reelle effekten av de ulike løsningene de presenterer, selv jeg som har en mastergrad innenfor å gjøre dette synes det kan være komplisert(og partiene tar ikke alltid innover seg den reelle effekten men kun tanken).

spørsmål det kan være lurt å stille seg:

- er jeg for kollektiv, eller privat godefordeling?

- er jeg for å la noen tjene langt mer enn andre, eller bør det fordeles mer rettferdig(eks gjennom skatter/avgifter for å dekke velferdstilbud)

- vil jeg at velferdstilbudene vi har idag skal fullfinansieres av det offentlige, eller skal man ha flere private løsninger? dette fordrer at noen vil ha råd, andre ikke. innebærer private skoler, eldrehjem osv.

- er jeg mest opptatt av kollektiv velferd, eller individuell velferd?

- hva er viktigst for deg: legge tilrette for industrien på industriens premisser samtidig som vi innfører moderate miljøtiltak, eller tunge statlige pålegg for å redusere utslipp/få nye teknologiske løsninger pga miljøtrusselen?

her vil alle partier bortsett fra frp støtte mer miljøvennlige løsninger, men det er forskjell på partiene på hvor mye de vil la industrien styre rammebetingelsene.

- er jeg for at vi betaler skatter for å sikre offentlig velferd(skole/eldreomsorg/utdannelse/helse++++), eller synes jeg enkelte/flere/alle offentlige velferdstilbud bør sikres privat og dermed være opp til den enkelte?

det finnes selvsagt mange flere spørsmål og saker enn dette, men dise er hovedtrekkene og forskjellene på de ulike fløyene.

utover det går man gjerne på enkeltsaker hvis man er i tvil mellom to nærliggende partier.