Forbudt kjærlighetssorg

[Gjest Utro kone]

Regner vel egentlig ikke med å få noe sympati her, men kan noen gi meg litt tips om hvordan jeg skal klare å reparere meg selv for familiens skyld. Jeg har vært utro, for første (og siste) gang i vårt 15 år lange forhold. Det skjedde en gang, men vi har hatt kontakt i ca. 3 mnd. Nå har han brutt all kontakt og dumpet meg. Men jeg klarer ikke å reise meg, og fungere i familien. Jeg har ikke tenkt å si noe til mannen min og tenker å leve med både sviket og samvittigheten selv. Akkurat nå klarer jeg ikke å fungere og late som ingen ting. Jeg sover ikke om natten og jeg gråter nesten hele tiden. Jeg kaster opp og fungerer ikke i det hele tatt. Hvordan skal jeg få samlet meg og flytte fokuset over på de jeg er aller mest glad i?

[Gjest Gjest_Bumblebee_*]

Regner vel egentlig ikke med å få noe sympati her, men kan noen gi meg litt tips om hvordan jeg skal klare å reparere meg selv for familiens skyld. Jeg har vært utro, for første (og siste) gang i vårt 15 år lange forhold. Det skjedde en gang, men vi har hatt kontakt i ca. 3 mnd. Nå har han brutt all kontakt og dumpet meg. Men jeg klarer ikke å reise meg, og fungere i familien. Jeg har ikke tenkt å si noe til mannen min og tenker å leve med både sviket og samvittigheten selv. Akkurat nå klarer jeg ikke å fungere og late som ingen ting. Jeg sover ikke om natten og jeg gråter nesten hele tiden. Jeg kaster opp og fungerer ikke i det hele tatt. Hvordan skal jeg få samlet meg og flytte fokuset over på de jeg er aller mest glad i?

Det virker på meg som du trenger noen å snakke med. Har du vurdert å gå til psykolog for å lette trykket til noen? Selv om du ikke vil si det til mannen din så må du si det til noen. Enten det eller så må du klare å fortrenge det (og det virker ikke som om du kommer til å klare det) Vi er alle mennesker

[Gjest Utro kone]

Det virker på meg som du trenger noen å snakke med. Har du vurdert å gå til psykolog for å lette trykket til noen? Selv om du ikke vil si det til mannen din så må du si det til noen. Enten det eller så må du klare å fortrenge det (og det virker ikke som om du kommer til å klare det) Vi er alle mennesker

Jeg har ingen å snakke med om dette, og psykologtimer er det en evighet å vente på vel...

[Gjest Flode]

Har du kjærlighetssorg etter mannen du var utro med, eller det familielivet du hadde før utroskapen?

[Gjest utro kone]

Har du kjærlighetssorg etter mannen du var utro med, eller det familielivet du hadde før utroskapen?

Det er egentlig et helt virvar av følelser, men jeg har også kjærlighetssorg etter mannen jeg var utro med.

[Gjest Gjest]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv. Det er en helt forferdelig situasjon du er i Jeg har muligens kommet litt lenger i prosessen enn deg, jeg kaster ikke lenger opp og gråter ikke fult så mye som for noen uker siden. Jeg bestilte time hos fastlegen min og fortalte han hvordan tingene var. Han hadde vel ikke så mye fornuftig å si, men jeg følte allikevel at det var et vendepunkt for meg. Det var så deilig å bare få snakket om hvordan jeg har det. Jeg måtte også sette ord på en del ting som hadde vært vanskelig å tenke på tidligere.

Vil gi deg en god klem. Du kommer til å klare dette, og du er ikke den eneste i verden som har det sånn. Jeg synes synd på deg (og meg )

[Gjest Utro kone]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv. Det er en helt forferdelig situasjon du er i Jeg har muligens kommet litt lenger i prosessen enn deg, jeg kaster ikke lenger opp og gråter ikke fult så mye som for noen uker siden. Jeg bestilte time hos fastlegen min og fortalte han hvordan tingene var. Han hadde vel ikke så mye fornuftig å si, men jeg følte allikevel at det var et vendepunkt for meg. Det var så deilig å bare få snakket om hvordan jeg har det. Jeg måtte også sette ord på en del ting som hadde vært vanskelig å tenke på tidligere.

Vil gi deg en god klem. Du kommer til å klare dette, og du er ikke den eneste i verden som har det sånn. Jeg synes synd på deg (og meg )

Tusen takk for svaret Dette er en situasjon som jeg føler meg utrolig alene i. Det er et stort tabutema og jeg aner virkelig ikke om noen av mine venner eller omgangskrets har vært igjennom noe lignede. Jeg føler at jeg er den eneste i verden som har / har hatt et sånt problem. Samtidlig som jeg på en måte "ikke har lov" til å ha et sånt problem. Det er jo forsåvidt selvforsynt. Det hjalp faktisk litt å vite at jeg ikke er alene. Takk for omtanken

[Gjest Gjest]

Jeg føler at jeg er den eneste i verden som har / har hatt et sånt problem. Samtidlig som jeg på en måte "ikke har lov" til å ha et sånt problem.

Det har jeg også følt. Jeg er så vant til å prate med folk når jeg har problemer, men i denne situasjonen er jeg så redd for å bli dømt av venner i tillegg til at jeg er redd for at samboer skal få greie på det. Det er så vanskelig å føle sorg over en person man aldri kan få, samtidig som man har dårlig samvittighet ovenfor alle hjemme. Som sagt tidligere, jeg anbefaler deg virkelig å prate med noen. Tankene blir så stor og overveldende når du går alene med dem hele dagen (og natta). Om du ikke vil snakke med fastlegen er det kanskje en hjelpetelefon av et eller annet slag du kan ring? Jeg har forresten kontaktet en slik hjelp via email i tillegg til å prate med legen..

[Gjest m46]

Til Ts. Hvis du er kristen, så kan du gå til presten og skrifte. Og be. Ellers bare generelle råd her. Prioriter mosjon, søvn og kosthold. Det er fryktelig vondt , men det går over, og all ære til deg at du har brutt med utroskapen. Nå vet du med deg selv at dette gjør du ikke en gang til, det gir en selvtillitt og tro på framtiden.

Endret 15. april 2009 av vimse

[Gjest Bedratt kone]

Kjære utro kone, hva du enn gjør, om du ønsker å fortsette med mannen din, fortell ham i alle fall ikke at du sørger over den du var utro med. Jeg er bedratt og jobber med å reparere både meg selv og forholdet mitt, og noe av det verste i denne prosessen har vært min manns innrømmelser om at "det er et eller annet ved henne", og at når elskerinnen ble virkelig desperat over å bli dumpet, ved å fake de mest fantastiske historier, så ble mannen min mer lei seg over hennes løgner enn over vårt ødelagte forhold. Den kamelen sliter jeg veldig med å svelge (og har ikke helt bestemt meg for om jeg skal svelge den heller...). Gå til en psykolog, til en du ikke kjenner. Alle du kjenner, eller dere kjenner, vil fordømme deg - denne sorgen er "forbudt". Og du får dessverre ikke noen medfølelse av meg... Jeg vet hvor vondt det gjør å få vite...

[missluna]

Jeg har ingen å snakke med om dette, og psykologtimer er det en evighet å vente på vel...

du kan snakke med legen din? Jeg slety med problemer selv en stund hvor jeg akkutt kun trengte noen "utenforstående" å snakke med (imens jeg ventet på å komme til psykolog), da gikk jeg til timer hos legen min og snakket med han i tre måneder, og det fungerte utrolig bra for meg.

Det pleier være godt å snakke med noen som ikke dømmer deg, men som heller kan gi deg råd til hvordan du skal kunne stå på beina.

Masse lykke til

[Gjest Utro kone]

Kjære utro kone, hva du enn gjør, om du ønsker å fortsette med mannen din, fortell ham i alle fall ikke at du sørger over den du var utro med. Jeg er bedratt og jobber med å reparere både meg selv og forholdet mitt, og noe av det verste i denne prosessen har vært min manns innrømmelser om at "det er et eller annet ved henne", og at når elskerinnen ble virkelig desperat over å bli dumpet, ved å fake de mest fantastiske historier, så ble mannen min mer lei seg over hennes løgner enn over vårt ødelagte forhold. Den kamelen sliter jeg veldig med å svelge (og har ikke helt bestemt meg for om jeg skal svelge den heller...). Gå til en psykolog, til en du ikke kjenner. Alle du kjenner, eller dere kjenner, vil fordømme deg - denne sorgen er "forbudt". Og du får dessverre ikke noen medfølelse av meg... Jeg vet hvor vondt det gjør å få vite...

Takk for svaret ditt. Helt greit å ikke få medfølelse av deg.. jeg vet at jeg egentlig ikke fortjener det. Det er de tingene du sliter med som gjør at jeg ikke ønsker å fortelle mannen min noe. Aner ikke om det er riktig, men tror at det er det beste for forholdet vårt. Jeg elsker han og det er han jeg vil være med for resten av livet. Det er jeg ikke i tvil om.

[Gjest Utro kone]

du kan snakke med legen din? Jeg slety med problemer selv en stund hvor jeg akkutt kun trengte noen "utenforstående" å snakke med (imens jeg ventet på å komme til psykolog), da gikk jeg til timer hos legen min og snakket med han i tre måneder, og det fungerte utrolig bra for meg.

Det pleier være godt å snakke med noen som ikke dømmer deg, men som heller kan gi deg råd til hvordan du skal kunne stå på beina.

Masse lykke til

Takk Ringer henne i morgen jeg...

[Gjest dalieo]

Alle mennesker kan gjøre feil. Håper det ordner seg for deg, at du får tatt deg sammen og kommet over denne mannen og fokusert på familien din igjen

[vimse]

Tråden er ryddet.

vimse-mod.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke så mye fornuftig å si enn at jeg har følt på det samme som deg. Jeg skammet meg over så utrolig over utroskapen samtidig som jeg var helt knust over at min elsker forlot meg. Det var den jævligste tiden i mitt liv,jeg gikk rett inn i en tung depresjon og tok av 20 kg.

Det tar nok sin tid men du blir helt fin igjen,det er jeg sikker på For meg tok det ett år men jeg snakket ikke med noen om det.

[Starlight]

Om jeg ikke hadde noen å snakke med, noe jeg tror du sårt trenger, ville jeg valgt presten min. Jeg er ikke religiøs, men vet at du kan få mye god hjelp av prester uansett om du er kristen eller ei.

Besøk også legen, kanskje du over en kort periode kan få en svak dose valium for å komme deg gjennom den nærmeste tiden, dessuten greit å snakke med legen.

prøv å ikke være alene. Trene. Kan du ta deg en ukes ferie med en venninne? Rømme for et par dager?

Lykke til.

Du vet - ingen har kontroll over kjærligheten og hvor den fører oss i livet!