Samboeren min gir meg ingen respons

[Gjest Gjest_salamandra_*]

Jeg og typen min har vært sammen i to år, vi har bodd sammen i ett og et halvt, og det går egentlig fint. Men det er meg som er initativtakeren når det gjelder følelser, sier jeg er glad i ham, klemmer og kysser på ham, og spør om han elsker meg (jeg spør fordi han sier det aldri selv, jeg vet han oppfatter det som masete, men siden jeg aldri får noen respons fra ham er det jo sannelig ikke godt å vite om han har spesielt mye følelser igjen for meg eller ikke).

Jeg spurte ham om han var forelsket i meg, og han svarte nei. Han sa han elsker meg, men han har ikke noen ”bruser-i-blodet-forelsket”følelse. Når jeg spør ham så sier han at han elsker meg, men han tar aldri noe initativ til å vise det. Ikke noen blikk, smil eller klemming, ingenting. Jeg føler jeg kunne vært søsteren hans, sånn i det daglige.

Jeg er ikke usikker på meg selv, men jeg vil gjerne ha bekreftelser fra kjæresten min, ellers kunne jeg jo bodd sammen med hvem som helst. Man skal kline mer enn bare når man har sex?!

Jeg merker det tar litt på, når jeg tenker på det kan jeg fort begynne å grine fordi jeg tror egentlig, dypt inne at han er sammen med meg fordi det er praktisk. Han er elendig når det gjelder å bidra med husarbeid, jeg gjør egentlig det meste av det, og jeg klarer ikke la være å føle meg brukt. Selvfølgelig er det praktisk å være sammen med meg, jeg blir sjelden sur, sjalu og jeg lager middag hver dag.

Jeg sa det til ham, og jeg tror kanskje han skjønte det, fordi han sa at han skal skjerpe seg og prøve å være litt romantisk (jeg skal slutte å spørre om han elsker meg) og gjøre mer husarbeid.

Dette går ut over psyken min. Jeg går med gråten i halsen på jobb, har elendig konsentrasjon og er litt deppet. Skal man ikke være kjærester når man er samboere så ser jeg ikke helt vitsen. Er det noen som har noen erfaringer?

[Gjest Gjest1]

Jeg hadde det likedan som du beskriver de 4 siste årene av forholdet mitt. Til å begynne med tok jeg det opp ofte, forklarte behovet og han lovet bot og bedring. Det skjedde selvfølgelig ikke, og etterhvert ble det så jeg gikk og bar på det i stillhet for det hjalp ikke likevel. Det ble egentlig bare verre.

Nå er det nylig slutt, og det er nesten en lettelse. Jeg skal aldri mer være sammen med en som ikke gidder å gi meg det jeg trenger av fysisk kontakt og nærhet. Det er jo ikke slik at jeg er skikkelig needy og krever mye, men en klem og et stryk på ryggen innimellom hadde utgjort den store forskjellen for meg.

Det gikk veldig utover selvbildet mitt, og sexlysten dalte. Han sier at han elsker meg, men viste han det? Nei. Jeg fikk følelsen av å kaste meg etter ham.

[Gjest Gjest_salamandra_*]

Jeg hadde det likedan som du beskriver de 4 siste årene av forholdet mitt. Til å begynne med tok jeg det opp ofte, forklarte behovet og han lovet bot og bedring. Det skjedde selvfølgelig ikke, og etterhvert ble det så jeg gikk og bar på det i stillhet for det hjalp ikke likevel. Det ble egentlig bare verre.

Nå er det nylig slutt, og det er nesten en lettelse. Jeg skal aldri mer være sammen med en som ikke gidder å gi meg det jeg trenger av fysisk kontakt og nærhet. Det er jo ikke slik at jeg er skikkelig needy og krever mye, men en klem og et stryk på ryggen innimellom hadde utgjort den store forskjellen for meg.

Det gikk veldig utover selvbildet mitt, og sexlysten dalte. Han sier at han elsker meg, men viste han det? Nei. Jeg fikk følelsen av å kaste meg etter ham.

Det er jo det samme. Var det derfor det ble slutt?? Jeg er jo ufattelig glad i ham, så er ikke klar for den løsningen.

[Gjest LanaLane]

Jeg synes det er rart at han svarte nei på spørsmål om han er forelsket i deg.

Spesielt siden han ikke tar initiativ til å kose med deg. Kanskje han tar deg for gitt rett og slett?

[Gjest Gjest1]

Det er jo det samme. Var det derfor det ble slutt?? Jeg er jo ufattelig glad i ham, så er ikke klar for den løsningen.

På grunn av dette ble jeg etterhvert veldig lei, og ironisk nok ble det et problem for ham at jeg tok mindre inititativ til å ta på ham etc. Det gikk utover følelsene mine og ikke bli tatt på annet enn når vi skulle ha sex, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor det var slik. Selv om jeg ba ham direkte ta på meg, så kunne han finne på å la være. Jeg var, og er, utrolig glad i ham, men jeg syntes ikke jeg kunne leve resten av livet mitt sammen med en som ble som en kompis. Det har tatt tid å innse det, tok noen år før jeg er der jeg er nå. Jeg vil ha litt mer glød i hverdagen enn som så.

[Gjest Gjest_salamandra_*]

Han tar meg nok for gitt, og det er mulig han hadde begynt å ta mer initativ om jeg lar være. Hva er oppskriften på å ikke bli tatt for gitt? Og at det ikke bare går tilbake til sånn det var etter en stund?

[Gjest LanaLane]

Han tar meg nok for gitt, og det er mulig han hadde begynt å ta mer initativ om jeg lar være. Hva er oppskriften på å ikke bli tatt for gitt? Og at det ikke bare går tilbake til sånn det var etter en stund?

Vel, du må snakke med ham(men det har du jo gjort). Vær opptatt selv, ikke ta initiativ så mye. Det er vanskelig, men noen ganger må det gjøres.

Få ham til å innse hvor mye du betyr for ham. Vær hyggelig og flørtete, men ikke klengete.

Jeg merker det på kjæresten min med en gang om han begynner å bli for "vant" til meg. Da er det på'ån med busy, fabulous LanaLane og så kommer han løpende etter meg med kos og klem.

Noen ganger må det en krangleoppvask til, men det er verdt det i lengden.

[Rosalie]

Det er ikke alle som er så veldig kosete av seg, da. Hverken jeg eller samboer er særlig kosete av oss, men begge har blitt hakket mer kosete etter at vi ble sammen, siden ingen av oss er det i utgangspunktet. Det vil si at det hender vi glimter til med en ørliten nuss når den ene skal noe. Ikke går vi rundt og erklærer vår kjærlighet for hvorandre så fryktelig ofte, heller, da det ikke faller naturlig for noen av oss. At han ikke er forelsket lenger etter to år sammen er da vel naturlig. Den stormende forelskelsen pleier for de fleste å gi seg etter omtrent et år.

Wadjet - kvinne, men allikevel analytisk og fryktelig lite romantisk

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle som er så veldig kosete av seg, da. Hverken jeg eller samboer er særlig kosete av oss, men begge har blitt hakket mer kosete etter at vi ble sammen, siden ingen av oss er det i utgangspunktet. Det vil si at det hender vi glimter til med en ørliten nuss når den ene skal noe. Ikke går vi rundt og erklærer vår kjærlighet for hvorandre så fryktelig ofte, heller, da det ikke faller naturlig for noen av oss. At han ikke er forelsket lenger etter to år sammen er da vel naturlig. Den stormende forelskelsen pleier for de fleste å gi seg etter omtrent et år.

Wadjet - kvinne, men allikevel analytisk og fryktelig lite romantisk

Dette fungerer jo fordi dere er likedan i forhold til sånt. Men når den ene har større behov enn den andre blir det problemer ut av det.

[Rosalie]

Dette fungerer jo fordi dere er likedan i forhold til sånt. Men når den ene har større behov enn den andre blir det problemer ut av det.

Ja, jeg ser den, men jeg prøver å forklare enkelte lenger opp i tråden at dette faktisk er naturlig oppførsel for ganske mange, og at det slett ikke betyr at kjæresten ikke er glade i dem eller tar dem for gitt.

[Sol79]

Jeg synes det er rart at han svarte nei på spørsmål om han er forelsket i deg.

Jeg syns ikke det er noe rart i det hele tatt. For de færreste av oss varer forelskefølelsen over flere år. Jeg er ikke forelska i samboeren min lenger ( det kiler ikke i magen når han ringer og det bruser ikke i årene når jeg ser han), men jeg elsker han.

TS: Jeg hadde aldri orka å ta initiativ til å si jeg elsker deg om jeg hele tiden skulle bli spurt om jeg gjorde det.

[Gjest Gjest]

^{_{Syns du at du fortjener å bli tatt for gitt?}}

^{_{Du tar alt husarbeidet -}}

^{_{-vasker de skitne trusene hans?}}

^{_{-skitne koppene hans?}}

^{_{-lager middag hver dag}}

^{_{etc etc}}

^{_{Fint i begynnelsen....selvsagt var det det.}}

^{_{Han gir det INGEN respons. Ingen indikasjoner på at han setter pris på deg..ingen klem ingen oppmerksomhet. INGENTING.}}

^{_{FORTJENER DU DET SYNS DU?}}

^{_{Du er ikke klar for å ta skrittet til å gjøre det slutt.}}

^{_{Av det jeg leser er han for lat til å gjøre det slutt. Gidder ikke stresset med å flytte han...dele eiendeler -grining - bæring - vaske ut...Han har jo det HELT topp. Rene truser...middag på bordet. Hvorfor skal han flytte da?}}

^{_{Bare så dette er sagt: Det blir ikke bedre!!!}}

^{_{Du må snakke med han sier noen...hehe det utsetter det bare en uke.}}

^{_{Pynt deg, smink deg bli smashing igjen, gå ut på kveldene (om det bare er på bingoen vet ikke han)...vær litt mystisk....DET kan kanskje hjelpe- en liten periode -hvis han gidder med å bry seg da. Men pass på: hverdagene kommer likevel.}}

[Gjest LanaLane]

Jeg syns ikke det er noe rart i det hele tatt. For de færreste av oss varer forelskefølelsen over flere år. Jeg er ikke forelska i samboeren min lenger ( det kiler ikke i magen når han ringer og det bruser ikke i årene når jeg ser han), men jeg elsker han.

Nei, akkurat det skjønner jeg, men hadde du svart nei om han hadde spurt deg om du var forelska i ham?

Jeg skjønner at forelskelse går over i kjærlighet etter en stund, men jeg synes det er rart at noen kan svare et kontant "nei" på det spørsmålet.

[Rosalie]

Nei, akkurat det skjønner jeg, men hadde du svart nei om han hadde spurt deg om du var forelska i ham?

Jeg skjønner at forelskelse går over i kjærlighet etter en stund, men jeg synes det er rart at noen kan svare et kontant "nei" på det spørsmålet.

Jeg otg Sol tenker nok forholdsvis likt, og jeg hadde svart ærlig på et slikt spørsmål, ja. Også hadde jeg sett rart på han. for et spørsmål å stille, da, gitt! Blir litt i samme gate som "Syns du jeg har stor rumpe?"

[Gjest LanaLane]

Jeg otg Sol tenker nok forholdsvis likt, og jeg hadde svart ærlig på et slikt spørsmål, ja. Også hadde jeg sett rart på han. for et spørsmål å stille, da, gitt! Blir litt i samme gate som "Syns du jeg har stor rumpe?"

enig der, men nå er det vanlig for meg å spørre kjæresten min om det selv etter 2,5 år. Kanskje jeg som er craaaazy, men det kan jeg leve med

Jeg gir meg på den!

[Gjest Gjest_Salamandra_*]

Jeg skjønner jo at han har mye mindre behov for bekreftelse og kos (det er jo åpenbart) og at han ikke nødvendigvis er som han er fordi han har kjølnet helt på følelsene. Men mitt problem med det er at jeg trenger faktisk en kjæreste i hverdagen også, det hadde vært koselig med et kyss eller at han gav meg en klem. Når han ikke gir meg det, samtidig som han har vært elendig på husarbeidet den siste tiden så føles det temmelig.. ja, kjipt.

Jeg tror jeg skal ta rådet med å ikke ta så mye initativ og ikke fokusere så mye på det som jeg har gjort. Jeg kan ikke forandre mine behov, men jeg tror jeg skal slutte med å glatte over (jeg hater å krangle, så gidder ikke mase på ting som husarbeid).

Jess. Nå har jeg booket time hos frisøren i dag, og har tenkt å stille med glimrende og kul ny sveis, jeg skal sminke meg hver dag igjen og heller bruke initativet mitt til å få begge to ut av sofaen. Om han ikke vil kose med meg hjemme så kan jeg likegjerne bli underholdt på kinoen eller finne på ett eller annet artig.

Fytti, jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli sånn avhengig-klengete-kjæreste, jeg som egentlig er så kul;)

[Gjest Gjest]

Jeg tror du bare utsetter det uungåelige. Han vil nok ikke bli mer oppmerksom, og du kommer ikke til slutte å ønske at han var det.

Sminke, ny sveis og at du slutter å "mase" på ham virker kanskje en kort stund, men ikke på lengre sikt.

[Sol79]

Nei, akkurat det skjønner jeg, men hadde du svart nei om han hadde spurt deg om du var forelska i ham?

Jeg skjønner at forelskelse går over i kjærlighet etter en stund, men jeg synes det er rart at noen kan svare et kontant "nei" på det spørsmålet.

Ja, selvfølgelig, men jeg hadde også forklart hvorfor.

Jeg hadde seriøst ikke orket noen som trengte bekreftelse på om jeg var forelska/glad i/elsker hele tiden.

[Gjest Gjest]

Eg skjønar godt korleis du har det.Det er ikkje alle mannfolk som har det like lett med å vise følelser.Eg har ein slik mann sjølv.Eg har tatt det opp med han fleire gonger og han seier at han skal skjerpe seg.Eg veit at han er glad i meg,for det kan han seie,men skulle ønske han kunne kose litt meir med meg.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest]

Har vert gift i 17 år med en som er slik.

Går litt i perioder, kan få et kyss da han kommer hjem fra jobb, men ellers er det kun om han ønsker sex.

Er er mer kosete av meg. En liten klem i ny og ne. Et kyss og litt kos uten at det nødvendigvis fører til sex. Han har nå ikke like grei å skjønne det da men..

De første åra synes jeg det ble litt slitsomt, mangel på kos og kun kos om det ble sex etterpå.

Er blidt mer vant med det. Men.. en bivirkning er at det har blidt mindre sex. kan ofte gå uker og mnd mellom vær gang nå. Blir litt irritert når det kun er kos da og han ikke skjønner (selv om jeg har sagt fra ørten gang) at mer kos ellers i værdagen frister til mer sex også. Hender jeg nekter sex også til jeg har fått mer oppmerksomhet en eller to dager først,, nyter det så lenge det varer.

Ikke noe trøst akkurat. Men en blir vant med det. Men det hender nå han er mer ivrig og kosete i perioder,, da helst etter noen uker uten sex.

Var vel mer kåt tildligere, men pga. mangel på oppmerksomhet over tid mister en noe av piffen.

Prat med han nå. Og forsøk å endre på det nå som det er tidlig i forholdet.

Går det mange år, er det litt værre å gjøre noe med det,,, jeg har forsøkt