utroskap, løgner og depresjon

[Gjest Gjest]

Kjærsten min var en så kalt amatør glamourfotograf da jeg traff han.. det begynte egentlig bare som en flørt, men så ble vi forelsket. Jeg fortalte han at jeg var veldig imot at han skulle fortsette med dette, da jeg ikke var så fan av tanken på at han skulle ha andre jenter stående naken foran han. Etter mye om og men og bare noen til som han hadde lovet så sluttet han.

Senere har det kommet frem at han bl a surfet seg frem på sleezy sider der jenter legger ut bilder av seg selv i speilet, og spurt 15 jenter om han kunne ta bilder av de etter at vi hadde blitt enige om at det var stopp. Og dette på bursdagen min mens jeg var på jobb. Han har også vært utro mot meg både med eksen sin, og en jente han tok bilder av som var 12 år yngre enn han. Å si at han var utro med eksen... altså, det var "elsker deg jenta mi, savner deg og tenker på deg hele tiden" meldinger hele første året vi var sammen. Og da sex med henne rett før jeg oppdaget det hele. I tillegg til nettsex med en han sa var bare en vennine.

Jeg vet hva dere tenker.. for en drittsekk. Dropp han! Men idiot som jeg er har jeg forelsket meg. Og alle rundt oss sier de er så misunnelige på meg for de ser hvor forferdekig forelsket han er i meg osv.. Jeg er så forvirret!

Jeg bestemte meg uansett etter mye frem og tilbake at jeg ville prøve da han sa at han angret og bare ville ha meg. nå 6 mnd etter, sitter jeg her ganske så ødelagt. Han har fridd, og vi har flyttet sammen. Men jeg stoler jo ikke på han. Jeg gråter omtrent hver dag, noen ganger flere ganger om dagen. Han har foreslått terapi.. Men jeg er usikker på om det kan hjelpe. Jeg begynner å tro at det egentlig er ferdig med tanke på alt han har gjort. Han sitter fortsatt å kikker på "glamourjenter" og mener at det er av interesse for foto og photoshop.. men jeg vet ikke.

Oj, det ble langt det her.. jeg håper noen kan komme med råd. Det skal nevnes at jeg har forsøkt å gå fra han utallige ganger, men jeg er forferdelig forelsket i han, den han er når han ikke er en drittsekk bak min rygg. Jeg har mistet jobben, mistet mye kontakt med venniner da all min tid og energi gikk til å prøve å bygge opp med han igjen. Så, å gå fra han nå føles helt umulig. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart det.

Ganske utrolig.. fra å være en veldig selvstendig, bestemt, sta og livsglad jente, til et vrak med null selvtillit igjen.. HJELP!

[Hilde Christina]

Jeg vet hva dere tenker.. for en drittsekk. Dropp han! Men idiot som jeg er har jeg forelsket meg. Og alle rundt oss sier de er så misunnelige på meg for de ser hvor forferdekig forelsket han er i meg osv.. Jeg er så forvirret!

Jah jøss. Han har vært utro og lyver og du tror fortsatt han er forferdelig forelsket i deg? Hadde han vært det hadde han neppe behandlet deg som dritt.

Synes for det første det var galt av deg å be han slutte med en hobby bare fordi du har et problem med noe. Nå vet jeg ikke hva som foregår i hodet på glamourfotografer, men for noen er det vel et yrke og ikke en metode for å komme seg innpå jenter?

Du har mistet en hel masse og for hva? En fyr som ikke respekterer deg, behandler deg som dritt og som du ikke stoler på?

På tide å få opp øynene. Antar du ikke vil høre det, men det finnes en hel masse menn der ute som vil kunne behandle deg slik du fortjener. Livet er for kort til å sløse det bort på drittsekker.

[Gjest TS]

Jeg må slenge på at jeg er IKKE en av de han har tatt bilder av, og ville aldri hatt så lite respekt for meg og min kropp. Jeg er en så kalt ordentlig jente, vi er fra to helt forskjellige miljøer.

[Gjest Gjest]

Først og fremst, tusen takk for ærlig svar. Setter stor pris på det.

Jeg er fullstenig klar over at jeg burde få opp øynene og har vel egentlig gjort det.. det er derfor jeg er nedbrutt og totalt forandret. Problemet mitt, er at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg snakker kun med han, og moren min.. og innimellom med venniner på nettet. Men jeg orker ikke gå ut, klarer så vidt å gå på butikken. Og får angst når noen prater med meg. Jeg har ALDRI vært sånn før. Heller det motsatte. Jeg trenger derfor råd om hvordan jeg går fra han, og hvordan jeg stabler meg på beina igjen.. eller om jeg skal bli og prøve å glemme det som har skjedd.

(angående at jeg ville han skulle slutte å ta bilder: Jeg spurte han, og forklarte hvorfor jeg ikke likte det.. han avsluttet fordi jeg ba om det, jeg presset han ikke til det.)

(og at jeg tror han er forelsket eller er forvirret på det området er fordi når en mann frir, og alle venner som kjenner han sier de aldri har sett han slik før. Så er det klart at man blir forvirret? Og ville det ikke vært lettere for han å dumpe meg og finne en annen istedet for å holde ut med en som griner hver dag og ikke kommer over utroskapene hans. Mye mas for en han ikke er forelsket i i så fall.. han er jo faktisk villig til å gå i terapi også.)

[Suzy]

Dropp ham - det er så enkelt som det.

Samboeren min bedro meg over en lang periode, men jammen påsto han at han var glad i meg og jammen sa venner av meg at han så på meg med slik et forelsket blikk likevel (før jeg fant ut at han bedro meg). I ettertid kan jeg se tydelig at den han var glad i var seg selv og kun det. Syns dette virker som samme type fyr.

Kom deg videre og finn deg en fin fyr som fortjener deg.

[Bambimor]

Dropp han sier jeg og. Han kommer aldri til å bli bedre, og du vil bare bli ødelagt som menneske ved å være sammen med ham.

Valget er egentlig enkelt, du har to alternativer. Det ene at du fortsetter med ham, du vet nå hvilket liv han kommer til å gi deg? Eller du kan gå fra ham. Hardt i starten, så vil forelskelsen gå over.

[Chakoya]

Kjære trådstarter:

Jeg skjønner hvor sterk en forelskelse kan være. Den kan binde deg helt fast og overskygge det kroppen egentlig skriker etter innenfra.

Sorgen din er en reaksjon på at du har det ikke bra, men allikevel er det et behov som sier at du vil hele tiden tilbake til han.

Har du prøvd å sette deg inn i hva behov som gjentatte ganger får deg til å gå tilbake til han?

Jeg tenker du må begynne å tenke på deg selv.

Det er en fryktelig vanskelig ting når man er tom. På bunnen der hvor man så langt ned omtrent man kan være.

Synes du bør søke hjelp for å komme deg vekk om du føler du er for svak til å gjøre det alene. Hjelp kan for eksempel være venner som støtter deg, eller eventuelt andre. (Rådgivere, psykologer og lignendes er også ofte gode apparater og bruke, men har somregel lang ventetid.) ^

Det er tydelig at denne sorgen er i fred med å spise deg opp innenifra og ut.

Tenk litt på deg selv. Fortjener du virkelig og sitte og være så nedbrutt?

Fortjener du ikke litt glede, livsgnist, godt humør, energi, kraft og styrke?

Lær deg å sette grenser for hva din kropp tåler. Folk som ikke respekterer deg og ditt som spiser deg opp innenifra og ut bør du kvitte deg med.

[Gjest Gjest_jente_*]

Du visste åssen han var, du visste hva han dreiv med...

Du fikk han på kroken og ble sammen med han, så presset du han til å love å gi opp det han holdt på med (som et yrke antar jeg?)

Utroskap derimot er forkastelig.

Men egentlig, takk deg selv !

[I Grosny]

Du visste åssen han var, du visste hva han dreiv med...

Du fikk han på kroken og ble sammen med han, så presset du han til å love å gi opp det han holdt på med (som et yrke antar jeg?)

Utroskap derimot er forkastelig.

Men egentlig, takk deg selv !

Det er drøyt å si takk deg selv. Du har min sterke medfølelse, men dere passer ikke sammen. Han må gifte seg med en kvinne som trives som en del av et større harem. Slike som deg vil ta skade av det. Du MÅ BRYTE!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du kommer til å bli ødelagt tilslutt, hvis du fortsetter å være i dette forholdet. Det er ikke verdt det.