bekymrer meg unødigt?

[Gjest Gjest]

Jeg og min samboer har vært sammen i litt over 3 år.

Den første tiden var jo alt bare en eneste stor forelskelse og vi svevde begge på rosa skyer..

Nå i ettertid har jeg lagt merke til at ting på en måte har blitt litt forandret.

Jeg elsker han utrolig høyt, og han sier at han elsker meg også.

Vi har det veldig fint sammen generelt, Men jeg savner mye av den stormende forelskelsen og masse kyssing og nussing hele tiden.

Er ikke så mye av det lengre.

Klart vi kan ligge i sofaen og holde rundt hverandre og kose osvosv..

Kan nevne at jeg er mye mer kosesyk enn det han er, og kan ha noe med det å gjøre.

Vi sier hele tiden at vi er gla i hverandre og sånt. Men savner litt den kosen vi hadde.

Er det flere som har det slik?? er det normalt at det blir slik etter noen år sammen??

[Gjest LonelyAngel]

skjønner hvordan du har det. Det er desverre noe som oftest skjer i alle forhold etter en stund. Den gråe hverdagen kommer, som de sier.

Det er liksom ikke sprudlende etter noen år

[*Numi*]

Det er nok sånt som skjer etter noen år i forhold ja. Men det kan jo også litt i bølgedaler. At man føler seg mer forelsket i perioder, selv når den første stormforelskelsen har gitt seg.

Hvis dere fortsatt koser og sier dere er glad i hverandre så høres det ikke veldig kritisk ut da.

Men - savner du kosen og føler han er mindre kosete enn deg så kan du jo ta det opp med han? Si at du kunne tenkt deg at han tok litt mer initiativ, fordi du liker at han koser med deg? Burde ikke kunne tolkes så alt for ille, om det sies litt diplomatisk.