Hvorfor så %¤#?=)(# vanskelig å få barna til å rydde etter seg?

[Gjest Gjest]

At det ville bli slutt på å ha et perfekt ryddig og rent hjem når vi fikk barn, det har jeg vel alltid visst. Barn glemmer og må minnes på. Dette har jeg hatt i tankene fra de var små, og prøvd å vende dem til å rydde når de var ferdig med en lek, fått dem til å sette sin egen tallerken og bestikk og glass i oppvasken etter mat. Når de var små syns de var moro å hjelpe til og det gikk jo som en lek, og de hjalp gjerne til med andre huslige sysler også. Men nå.... 8 og 10 år gamle, må vi mase og mase og mase, og når de endelig reagerer, må jeg nesten overvåke dem ellers blir de så fort distraherte og begynner å leke i steden for å rydde. Da jeg var rundt 9 måtte jeg selv tørke støv og støvsuge og skifte sengetøy på mitt eget rom en gang i måneden (og jada jeg måtte minnes på, men jeg gjorde det uten å måtte overvåkes). Hadde tenkt å begynne med det samme nå som den yngste her blir 9, men jeg kan ærlig talt ikke skjønne hvordan de skal få det til.

Bare det å komme hjem fra skolen, må jeg gå ut i gangen og si at de skal sette skoene pent i skohylla, ellers ligger de slengt utover vindfanget sammen med jakker og skolesekker. Å gud, jeg er så LEI av å komme hjem fra jobb og snuble i sko i gangen. På fridager står de gjerne opp en time, halvannen før oss, og når vi da står opp, er stuebordet og gulvteppet under dekket med brødsmuler og tre-fire asjetter (de er jo bare to stk!) på bordet, glass med melk- eller vannsøl rundt. Pluss leker rundt hele huset.

Jeg trodde vi hadde gjort det slik at vi skulle slippe å gå og mase på dem i denne alderen. Men vi er akkurat i den situasjonen vi hele tiden har prøvd å unngå. Tidligere i vinter truet mannen min med at alle leker som blir liggende utenfor rommene deres, blir samlet i en søppelsekk og kastet. I dag så det så ille ut i stua når vi sto opp, at gubben hentet tvert en svart søppelsekk og begynte og samle mens ungene hylte og reddet det som reddes kunne. Likevel ble det en 20-25 ting i sekken. Et par av tingene er passe dyre ting også, så fælt å kaste, men nå har vi jo sagt det, så kan ikke gå tilbake på det heller. DA lærer de i hvert fall ikke. Gjenstår å se om dagens lekerensing har hatt noen funskjon. Vi har også lokket med at for hver uke de er flinke og rydder etter seg, skal vi gjøre noe morsomt sammen i helgen. Det funket den første uken, og kanskje to dager den påfølgende uken, og nå har det ingen virkning. Hjemme hos oss når jeg var liten ble det månelyst om noen av oss glemte så mye som et blad på stuebordet, og masse kjefting (og da mener jeg høy grov kjefting) og smelling, og sånn har jeg ikke lyst til å ha det her. Det må da være noe annet som fungerer enn bare kjefting?

Nå er det sikkert noen som vil si at så lenge jeg maser konstant, så gidder de ikke høre. Men maser jeg ikke, gjør de det i alle fall ikke, og de roter desto mer. Nevner jeg rydding, er de påpasselig med å ikke dra mer leker ut i stua eller andre steder.

Jeg vet at rydding ikke er morsomt, og at barn gjerne må påminnes noen ganger. Men sliter alle her med det samme konstant? Om ikke, hva gjør dere/har der gjort for å unngå dette? Tjener barna penger på å rydde etter seg selv?

Rommene deres må ikke være ryddige til enhver tid, men drar de med leker ut av rommet skal de legges tilbake når de er ferdige med dem, og rommet må også ryddes før jeg skal vaske. Vi hadde en opprydning i fjor sommer, hvor de fikk kvitte seg med lekene de ikke brukte lenger, og det hjalp litt. Men så kommer besteforeldre, tanter og onkler, familievenner og fyller opp igjen med en liten ting her og en liten ting der. De har så masse leker at de vet ikke hva de skal leke med engang. Resultatet er at de blir liggende overalt. Det er vel kanskje det som er årsak nr en; de har for mye.

[Gjest Gjest]

Å denne kjenner jeg igjen. Slik var det her også inntil for 6 mnd siden. Guttene her er 7 og 9.

Jeg måtte omtrent stå oppå dem for at ting skulle bli gjort. Følte vi hadde prøvd alt, og at ingenting fungerte.

Guttene deler rom og det rommet blir gjerne kalt for slagmarken, gjett hvorfor?

Så fikk vi en vannlekkasje som gjorde at vi måtte tømme 3 rom i huset, og når jeg skulle rydde i alt dette fikk jeg meg noen aha opplevelser. Hvor i all verden skulle vi starte? Løsningen ble å porsjonere det, og dele oss, det fikk i gang en tankeprosess.

Vi hadde samme problemet at ungene har alt for mye leker. Etter masse rydd og kast ble det til slutt 8 lekekasser stablet i 2 forskjellige farger. Men de har bare 4 på rommet, de fire andre står på kottet og blir byttet ut annenhver mnd. Nå har de 2 grå og 2 grønne på rommet. Og lekene er sortert etter kategori.

Hver unge har ansvar for sin farge, og de får ikke lov til å rydde sammen. vi voksne har ansvar for hver våre rom, og bytter annenhver uke på disse.

Hver kveld bruker alle 10 minutter på å rydde sine områder. Rommet skal også ryddes hver kveld for rot ( en bygget togbane osv er ikke rot, kun "løse" deler slengt ut for å nå tingen som ligger under ).

Matsmuler hadde vi også over hele huset. Ny regel ble innført: INGEN spiser noe annet sted enn ved kjøkkenbordet.

Vi slet lenge med opprydning av sko og yttertøy. Så vi innførte ett belønningssystem. Den som husker å rydde pent opp når de kommer hjem, får velge kort-/ brettspill som vi skal spille før sengetid. Dette gjør vi alltid etter at vi har gjort unna dagens husarbeid. Nå er det sjelden at jeg finner sko og yttertøy slengt i gangen.

En ting til som mange gjør feil: når du vil at barna skal rydde, eller ønsker kun ett svar fra barna, IKKE bruk spørsmål.

Kan du rydde opp tøyet ditt er du snill? Nei passer ikke. Du kan egentlig ikke klage fordi du har gitt barnet ett valg.

Gå å rydd opp tøyet ditt er du snill! Nei jeg vil ikke. Jeg spurte ikke om du ville, jeg sa du skulle.

Barna lærer oftest i den skolen de går, rydder ikke vi voksne opp etter oss med en gang, kan vi ikke forvente at barna skal gjøre det heller.

Jeg vet at jeg var fæl til å kikke på rotet og tenke at det der kan jeg ta i morgen. Hvordan kan jeg da forvente at mine barn skal rydde opp etter seg med en gang?

Basistipset er: del opp ting. Rot virker like overveldende for barn som voksne.

[Dølahoppa]

En annen ting som hjelper at det ikke skal bli så mye..

Noen faste ting hver dag, og enklere for ungene å forholde seg til.. Henge opp uteklærne sine, rydde opp lekene sine før ny aktivitet, rydde rommet før sovetid, sette på plass koppene sine..

Bare det enkle hjelper så utrolig mye i det store og hele..

[Gjest Gjest_ærlig_*]

Her har det også vært slik, men ting har blitt helt strøkent her etter at en aktivitetskalender ble hengt opp på kjøleskapet. Så lenge det er omtrentlig de samme oppgavene hver dag, så blir det lett en vane.

Gutten min er ni år og synes nå at husarbeid er gøy Også må man ikke glemme å gi skryt. Helst bør man ikke kjefte hvis noe blir glemt. Man bør kanskje heller vri litt på tingene. Si eksempelvis:" Ja,ja. men siden du har sagt du skal gjøre det, så gjør du det sikkert etter barne-tv, du som er så flink".

Eller: "Jeg behøver litt hjelp, Når jeg slipper å rydde etter deg/dere hele dagen, så får jeg så mye bedre tid til å spille/finne på noe annet gøy med deg/dere etterpå. Også blir jeg en gladere mamma av det også"

Hos oss står dette på aktivitetskalenderenr:

På morgenen: Sette på vannkokeren og lage kaffe (så lager jeg frokost)

Etter skolen: Hente post, legge matboksen i oppvaskmaskin og rydde sekk

Etter middag: Rydde av bordet

klokken syv: lekser og fiolinøving

Og regelen som alltid gjelder er: Rydde etter seg når man er ferdig med en ting.Det hender at ting blir glemt, men det er egentlig ikke noen kjempekrise, for hver torsdag står det på aktivitetskalenderen at det er rydding av rom (slik at jeg får vasket på fredag). Siden poden godt vet at mye rot= mye arbeid på torsdag, har han blitt flink med rydding hver dag. Da har han på en måte fri, mens jeg stresser rundt og tørker støv, skifter på sengetøy osv.

Ellers så er også regelen at en familie samarbeider. Når jeg vasker og bretter klær, tar han og henger opp klærne. Og når jeg rydder oppvask i oppvaskmaskin, så rydder han oppvasken inn i skapene. Dette skjer toppen to ganger i uken.

Tror også valg er viktig, for jeg har helt bevisst gitt han valget mellom å vaske klær og å rydde inn oppvask. Mens jeg kunne rydde ting ut. Men dette ønsket han ikke. Og siden ting var hans valg, blir han også mer ansvarsfull i forhold til oppgavene sine.

Ekstraarbeid utenom dette er valgfritt. Og dette får han også en femmer for. Slik som å gå ut med søppel er tiltak for oss begge, for vi må gå ganske langt ned til en container. På sommeren har han et ønske om å rake plen og å luke. Men også slike ting vil jeg gjerne gi en femmer for.

Det er ikke slik at han får penger for å gjøre noe (hos oss er det som sagt en selvfølge at man samarbeider). Men jeg synes det er greit å belønne for at han gjør ting som er mine egne ansvarsområder. Jeg har også sagt til han at hvis han skal ha penger for alt, så er det OK. Men da sender jeg han regning for mat, vask av rom osv Han skjønte den

[Sofi*]

Jeg var sånn selv som tenåring...

uff, stakkars mor.

Tenkte alltid at: gjør ikke jeg det så gjør mamma det til slutt.

Hjalp litt når de tok fra meg div. goder.

Var til og med sånn når jeg var 18 år.

Da hjalp det å si at jeg ikke fikk bruke bilen i x antall dager.

Kanskje det kan funke med tv spill, sykler, etc.

(nå bor jeg ikke hjemme lengere. og hos meg er det plettfritt. nå er det synd på samboeren min som blir mast på heeeele tiden.

- heng hånklet riktrg, genseren skal ikke ligge der, teppet skal ikke brettes sånn. uff)

Men, jeg ville prøvd å ta bort noen leker for resten av dagen om de ikke hører etter 2-3 påminnelser.

Lykke til